Boston Marathon – lungebetennelse og svimmel, men ny fet medalje i boks

 

Boston Marathon er verdens eldste årlige maraton og er et av de mest prestisjefylte maratonløpene i verden. Det er vanskelig å kvalifisere seg og de har ytterst få charity-plasser. For oss løpere av den mer langsomme sorten er da en plass gjennom en reisearrangør den eneste løsningen (og siden Boston er et av Abott World Marathon Majors, må jeg gjennom det for å kapre den gjeve Six Stars Finisher-medaljen). Etter 3 år på venteliste, klarte jeg endelig å få en plass gjennom Springtime og gleden var stor:)

 

Oppkjøringen var imidlertid langt fra optimal. I januar fikk jeg en influensa som lenket meg til senga i over en uke og som senere utviklet seg til en stygg hoste. Hele februar hostet jeg opp grønt slim og hadde en pust som om jeg skulle ha røkt 60 sigaretter om dagen siden fødselen. Det viste seg at jeg hadde lungebetennelse og etter å ha fått antibiotika i begynnelsen av mars, ble formen raskt bedre. Jeg rakk å få til 3-4 treningsøkter før jeg ble dårlig igjen; denne gangen på grunn av min kroniske sykdom, Ménière (som kan minne om krystallsyken med karusellsvimmelhet, men med dooittfølelse, intoleranse for lyder og kraftig øresus i tillegg). En uke før løpet og 4 dager før avreise til Boston, lå jeg rett ut og kastet opp flere ganger pga svimmelhet og gråt mine modige tårer over at nå gikk alt åt skogen…Tre dager senere kviknet jeg plutselig til og klarte å kreke meg til flyet, fortsatt usikker på om jeg kunne stille til start. Gruppen vår på 4 personer; 3 løpere og en super-supporter, landet i Boston torsdag ettermiddag og for min del endte kvelden rett etter innsjekking på Wyndham Boston Beacon Hill.

 

Fredagen våknet jeg tidlig og lå helt stille i sengen mens jeg forsøkte å finne ut om verden fortsatt spant rundt, noe den heldigvis ikke gjorde. Jeg var dermed klar for å utforske byen sammen med de andre. Boston går for å være verdens hummer-hovedstad, noe den definitivt levde opp til. Hver dag spiste vi minst et måltid med hummer i en eller annen fasong og lobster roll ble raskt en favoritt.

 

På lørdagen fikk vi med oss en baseball-kamp; kjempegøy:)

 

På søndag tok vi metroen ut til Harvard og tilbragte dagen der og på kvelden ble det en sedvanlig pastamiddag (selvfølgelig hummer-basert) før vi tok kvelden tidlig for å lade opp til løpet på mandagen.

Mandagen kom og den kom med en vanvittig hetebølge med en temperatur langt opp på 20-tallet. Løypa var veldig fin, men med det var tøft å komme seg gjennom med mitt magre grunnlag på 3-4 løpeturer de siste 4 mnd før løpet. Jeg klarte å fullføre 1 min før cut-off tiden og fikk heldigvis medaljen. Det var imidlertid ganske så rart å jogge strekket opp mot mål, der flere bomber gikk av fem år tidligere….

 

 

 

 

 

#Trening #Maraton #Boston #Reise
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg