Nordmarka Skogsmaraton 2010 – Mitt første brutale møte med maratonlivet

Jeg har alltid sett på meg selv som en ballspilljente som har taklet de fleste ballidretter med minimal innsats, som feks håndball, golf, squash, bordtennis, fotball og volleyball (sistnevte med 2 år i eliteserien med litt mer innsats…). Jeg har også alltid vært en habil svømmer og kan fortsatt svømme 2-3000m uten større anstrengelser. Jogging, derimot, har alltid vært min akilleshel og i godt over 30 år anså jeg løping (med mindre det var etter en ball) som helt meningsløst. Men, det var før jeg fikk barn…

Med småbarn i hus er det betydelig vanskeligere å bruke en hel ettermiddag/kveld for å få med seg en volleyballtrening i nabobyen. Man må tenke effektivitet og jogging er (dessverre) veldig effektivt. Siden jeg vel aldri har tatt en joggetur uten at målet var å varme opp før kamp, trengte jeg en motivasjonsfaktor, så før jeg i det hele tatt hadde knyttet lissene på skoene, var jeg påmeldt til Normarka Skogsmaraton under 1 mnd senere…

Med det magre treningsgrunnlaget, måtte mitt første maratonløp gå åt (vel…) skogen. Klarte å lete opp Facebook-innlegget mitt fra rett etter løpet i 2010 og det så slik ut:

 

Tøff løype med harde motbakker, 9+ og striregn. Perfekte betingelser for en maratondebutant med andre ord. Vel, ikke helt kanskje.. På 5km var jeg klissvåt, på 10km hostet jeg opp en lunge, på 20km klarte jeg å tråkke på ikke mindre enn 2 feite frosker, på 30km ble jeg en kneprotesekandidat og på 42km ble jeg forbiløpt/-krabbet av 70+-løpere rett fra tarmslyngoperasjonsbordet. MEN, who cares? Jeg FULLFØRTE!

Hører med til historien at jeg etter løpet måtte kaste meg inn i bilen da jeg skulle i 40-års lag i Sandefjord 2 timer etter målgang… Holdt ikke lenge i det laget for å si det slik…

Etter mitt litt (eller ganske) under pari første maraton, lovet jeg meg selv ALDR mer å være med på slik selvtortur igjen, men vips så var jeg påmeldt til Berlin Marathon 3 måneder senere (noen lærer aldri…).

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg