Berlin Marathon 2010, 2012 og 2015 – Regn, blålys og nakne menn i park, men 3 nye medaljer

Berlin Marathon 2010 var det andre maratonet mitt etter den famøse opplevelsen i Nordmarka noen måneder før. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stille og hadde til og med booket flybilletten min om til en senere ferietur, men ombestemte meg 2-3 dager før og fikk bestilt ny flybillett i siste liten; ned lørdag morgen og hjem søndag kveld (natt), rett etter løpet.

Det ble en tung dag i Berlin på søndagen. Det regnet og var kaldt og jeg klarte å få brennmerker OVERalt pga friksjon. Vi snakker om 1×10 cm åpent sår bak hvert kne pga Rehband-knevarmere. Hadde jo ikke vett til å kle meg ordenlig og stilte i ordinær BH, noe som også gjorde at jeg fikk et omriss av BH-en iform av brannsår. Jeg fikk også sår langs halsen etter ørepluggene. Men, stemningen langs løypa var upåklagelig. Jeg hadde navnet mitt på startnummeret og det fantastiske tyske publikummet heiet meg frem (eller, iallfall tror jeg at de gjorde det, men jeg skjønte jo ikke helt hva de sa…). Den siste km går oppover Unter den Linden, som på kartet virker helt flat, men som på slutten av en 42km virker som en kjempebakke. På toppen av “bakken” lå Brandenburger Tor og jeg var helt sikker på at der lå også målpasseringen. No such luck…. Først da jeg beveget meg gjennom BT, så jeg at det enda var et par hundre meter igjen. Mange folk på tribunen der også, så da klarte jeg å mane frem en liten “spurt” rett før mål.

Hotellet jeg bodde på lå var det nærmeste jeg kunne finne målområdet, ca 1 km. Det tok meg 45 minutter å nå hotellet… Jeg mer eller mindre krabbet avgårde i regnet mens jeg gråt og måtte ta mange pauser underveis. Fikk en god del sympatierklæringer langs veien da. I denne tilstanden var det en fornøyelse å tenke på at jeg hadde hele 3 timer på hotellet før jeg måtte komme meg til flyplassen for hjemreise. Heldigvis hadde jeg booket rommet for en ekstra natt, slik at jeg kunne slappe av der. Da jeg skulle inn i dusjen, hadde jeg allerede glemt alle sårene, men de første vanndråpene minnet meg brutalt på at jeg så ut som et svett kjøttstykke. Hylte ut av smerte og klarte såvidt å få på meg klær etterpå. Kom meg på et vis til flyplassen og mens jeg ventet på flyet, tikket det inn sms fra noen kolleger som også hadde løpt, som lurte på om jeg ikke skulle være med å feire. Isteden ble det fly hjem til Gardermoen, hvor jeg landet kl 0:00 og skulle da sette meg i bilen og kjøre i 2 timer (de som kjenner meg vet hvor opplagt jeg pleier å være rundt disse tider). Men det gikk på et vis og min første Berlin Marathon-medalje ble lagt til samlingen som da var på totalt 1 stk + Nordmarka Skogsmaraton-koppen.

To år senere, stilte jeg nok en gang til start i Berlin Marathon. Hadde (som vanlig) gått på den strategiske bommerten å vandre 1-2 mil på sightseeing dagen før, så beina var allerede litt stive ved start. Men, i det minste, ble det en ny, fet medalje til samlingen. En kompis, som løp for første gang, trodde som meg at målgang var ved Brandenburger Tor, så da han krysset der, la han seg ned og var supersliten. Maskoten kom bort og forsøkte å få ham opp, men han trodde maskotten var der for å gratulere og reiste seg opp og ga ham en klem. Så går det opp for ham at målet er et stykke lenger unna og får kommet seg i mål… Det beste av alt; dette har vi på video…

2015 var året vi dro en hel gjeng til Berlin, og også det året vi oppdaget at den idylliske Tiergarten var et oppholdssted for nudister med en tendens til å utføre stretching-øvelser (har fortsatt noen bilder på netthinnen jeg sliter med å bli kvitt). Dagen før løpet, samt underveis, slet jeg med trykkfølelse i brystet, så det ble en laaang tur. Etter målgang (viktig å få med seg at jeg sikret meg medaljen…) ble jeg tvunget inn i legeteltet av kjæresten hvor de utførte en EKG og fant ut at jeg måtte videre til sykehuset for videre undersøkelser. Så, istededen for champagne og Michelin-stjerne restaurant etter løpet, ble det blålys og innleggelse på (heldigvis) Berlins beste sykehus. Etter nærmere undersøkelser så var de fornøyd med hjertepumpen, men siden da jeg også hadde akutt nyresvikt måtte jeg forbli på sykehuset i mange timer med intravenøst næring.

En “morsom” observasjon i den henseende er at jeg hadde på 2XU kompresjonstights, -genser og -sokker, så med en kropp stappet med ødemer etter nyresvikt og generell utmattelse, var jeg hakket unna å måtte få klærne klippet av (var trangt ja…) for at de skulle få gjort undersøkelsene. Utpå morgenkvisten fikk jeg imidlertid lov til å sjekke ut og da var formen igrunnen “ganske” OK.

Senere på dagen ble det fantastisk picnic i Tiergarten park. Dvs, ikke så fantastisk start da vi først havnet i nudistdelen av parken (ref. tidligere kommentar), men etterhvert fikk vi slått oss ned og både prosecco, ost, kjeks og andre snadderbiter gled ned på høykant. Dagen etter var også en høydare da vi ble møtt av prosecco-servering til frokosten på Intercontinental Hotel i Berlin. Riktignok litt spesielt med prosecco kl 09.00 på morgenen, but when in Rome…. (or Berlin…). Gikk med andre ord helt fint, og litt tipsy var vi klare for litt sightseeing før hjemreise til Norge.

 

 

#maraton #marathon #reise #berlin #blogg
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg