Kvaler fra en frossen sjel (#kaldsomfaen)

 

 

Årets sommer må jo sies å ha vært unik og uansett når man valgte å ta ut ferie eller hvor man valgte å dra, virker været å ha innfridd. Dette er den første sommeren på lenge jeg faktisk har kunnet gå med sandaler på byen uten følelsen av neglesprett  ved solnedgang, og dette bringer oss til sakens kjerne; opplevelsen av kulde…

I hele min voksne alder har jeg i grunnen vært kald og muligens er dette grunnen til at jeg glatt prioriterer bort interiør, oppussing og ikke-kritisk renovasjon til fordel for reiser til varmere strøk. Men, jeg har ikke alltid vært på feil side av kulde-sensitivitetsspekteret. I spede barndomsår kunne jeg nærmest bo i våte klær, ute i sørpete snø, uten å være plaget. Videre husker jeg fra ungdommen en båttur langs Vestlandet med familien til min BFF hvor vi en middels varm sommerdag bestemte oss for å bade i smug (var jo krise hvis noen skulle se oss). Det var vel snaue 14 grader i vannet (typisk vestlandsk badetemperatur; muligens overdrevet for dramatisk effekt…) og det gikk helt greit, helt til det plutselig dukket opp tilskuere (type unge, kjekke gutter, inkludert en jeg hadde et kjempe crush på…). Etter en halvtime hvor vi hardnakket påsto at vi koste oss i det “varme” vannet, måtte vi tilslutt bite i det sure eplet og mer eller mindre bli halt (halvblå og helskjelvende) om bord i båten. I dag hadde jeg selvfølgelig ikke vurdert å stikke så mye som en stortå ned i et vann med en temperatur under 22 grader… Eller, who am I kidding? I dag hadde jeg nok stått på brygga med sko, to lag klær og ullskjerf…

Det er med andre ord trygt å si at min toleranse for kulde har endret seg i løpet av årene og jeg føler vel kanskje at jeg nå har nådd ytterkanten av hva som er mulig før jeg permanent må ikle meg en ikke veldig kledelig varmedress. Spydige tunger vil ha det til at følelsen av frost kun er psykisk, men er det virkelig så lett at man kan tenke bort frossenhet, blå negler og skjelvinger? I beg to differ….

PS! Det som imidlertid er ganske rart er at i det øyeblikket jeg begynner å trene går jeg fra kald-kald-kald-passe-varm til SVETT! og ender i løpet av kort tid i kategorien dynka tomat, så tydeligvis har den indre termostaten min issues….. 

 

 #kulde #frysepinn

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg