En fortapt maratoners (#PokkersPuls) desperate treningsplan før Tokyo – Uke1, dag 4

 

Da har vi kommet til fjerde økten i første uken av min eminente maratonplan og i dag var det langtur som sto for tur; 75 min med sone 2 trening. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn man skulle tro….

17:30 kjørte jeg poden på basket-trening i strålende solskinn, men litt chilly temperatur (type 8-9 grader), så her var det bare å trekke på seg både buff, lue og vanter da temperaturen raskt ville droppe ytterligere etter solnedgang. Det tok vel ikke mer enn ca 1 min før jeg var oppe i sone 2 med ekstrem sakte jogging, og den første halvtimen gikk det relativt greit å holde seg der. Hver gang jeg begynte å nærme meg sone 3, la jeg inn noen støtteskritt med gange, før jeg gjenopptok joggelignende bevegelser.

Så, etter ca 45 min begynte jeg å slite… Pulsen begynte å sprette opp og ned som en pingpong-ball og det ble stadig vanskeligere å holde seg i sone 2. I det øyeblikket jeg begynte å jogge (type: sneglefart), spratt pulsen opp i sone 3. Begynte jeg å gå, datt pulsen ned i sone 1 i løpet av sekunder. Da blir det vanskelig (og frustrerende) å forsøke og holde en jevn fart. Så, etter ca 60 min, spratt pulsen plutselig 3-4 hakk tilbake og jeg kunne jogge nesten 1 km av gangen uten å måtte ta gå-pauser pga høy puls. Color me confused!! 

Pga puls-sprettingen, ble det noen minutter i sone 3, men det får jeg nok bare leve med til det blir lettere å kontrollere pulsen. Økten endte i en mørk og grisekald Bugårdsparken, men nå er jeg iallfall ferdig med 4. økten i programmet, så nå gjenstå «bare» 76… 

#IfICanEveryoneCan #SlowButGettingThere

   

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg