En fortapt maratoners (#huskreflekserikketøftåværedød) desperate treningsplan før Tokyo – Uke2, dag 1

Vips så var første uke av treningsplanen gjennomført og “bare” 15 gjenstår. Ble litt grådig på fredag og førsøkte å legge inn en ekstra intervalløkt, selv om jeg var sliten etter langturen dagen før. Det gikk skikkelig på trynet, så heretter skal jeg forsøke (igjen) å lytte mer til hva kroppen, og forsåvidt min kjære Garmin Phenix 5S forteller meg. Lørdag ble det derfor bare en tur i svømmehallen med pode og kompis før sofaen ble anektert for resten av kvelden. 

I dag var det klart for nok en langtur. Det ble ikke til at jeg fikk kreket meg ut før litt over 18:00, så da var det bare å trekke på seg refleksklær (må jo forsøke å gå foran som et godt eksemple for “the minions”. Ser jeg nemlig poden eller noen av vennene hans uten refleks har jeg nemlig som en regel at jeg synger den gode, gamle “Det er ikke tøft å være død” sangen, før jeg klistrer på dem noen reflekser jeg har kjøpt i bulk), lue og votter og sette i gang. 

75 minutter i sone 2 sto på dagens plan og det gikk litt under pari. Er nok fortsatt litt sliten i kroppen etter en drastisk økning i joggelignenden bevegelser den siste tiden. Det som også er litt flaut er at for å ikke sprette opp i sone 3 må jeg jogge så sakte at selv eldre damer med rullator klare å rulle forbi meg. Men, jeg klarte iallfal å holde meg i sone 2 75% av tiden, så jeg får vel ha tålmodighet når det gjelder fart. 

Nå venter sofaen og en iskald sukkerfri Grans julebrus (#verdensbestejulebrus), før jeg skal forsøke å kvinne meg opp til en styrkeøkt på treningssenteret i morgen tidlig. 

#trening #blogg #maraton #mørketid
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg