8 ting jeg HATER med å fly

Det er ikke akkurat en godt skjult hemmelighet at det å reise er en av mine største lidenskaper og jeg skal ærlig innrømme (uten det minste snev av skam) at jeg bruker hver eneste krone jeg har til overs på reiser til nære og fjerne reisemål (dog fortrinnsvis til dem av type varme). Det store aberet med å reise er imidlertid selve reisen dit, så her deler jeg min 8 på topp irritasjonsmomenter i forhold til det å fly.

Starter like greit med en liten avklaring. Noen ville kanskje ha inkludert gråtende baby’er på fly på sin hatliste, men her er jeg ganske så ambivalent. Selv om jeg selvfølgelig ikke ønsker meg over alt på jord plass ved siden av en baby-familie, kan man jo ikke laste det lille uskyldige knøttet for byrden ved en flytur. Selv har jeg vært utrolig heldig med poden, da han nærmest har vært en engel fra hans første flytur i 6-måneders alder. Husker da en ganske så stresset babymor (les: meg) som skulle både skifte bleie på poden og gå på do samtidig, på en do som overhodet ikke var laget for mer enn én person (hvordan enkelte kan fantasere om mile high-club på de skitne, små avlukkene er for meg en gåte). Jeg skiftet da først bleie på pode og forsøkte så å lene ham inntil veggen mens jeg selv skulle til pers. Det gikk jo selvsagt ikke; stakkars kreket veltet umiddelbart og ble liggende og kave på et gulv ikke akkurat rent nok til å kunne spise av. Jeg tenkte da at det var greit å avlevere ham til faren først og åpnet døra, bare for å bli møtt av en milevis kø av tissetrengte passasjerer. Lite villig til å oppgi min plass i køen, valgte jeg da (les: i nøden spiser fanden fluer osv…) å bare å overlevere lille gullet til nestemann i køen med instrukser om å sende ham nedover i håp om at faren ville gjenkjenne ham da han kom “vandrende”. Det funket som bare det og senere på turen fikk sågar Norwegian-vertinnene et lite crush på poden og bar ham på rundgang til stor glede for foreldrene.

Nuvel, en liten digresjon der altså, men moralen i det hele er at jeg bevisst utelukker uskyldige små babyer fra min hatliste, som forøvrig består av følgende:

 

8.  Trege (som i-så-inn-i-h*-trege) folk i sikkerhetssjekken, dvs folk med 10 metallkjeder, sko med metalltupp, klokke, ringer, ørten PCer/IPader, skjerf, jakke, briller, solkrem, aloe vera juice og jeg vet ikke hva, men iikke viser snev av forberedelse før de står ved kassene og dermed oppholder køen leeeeeeeenge. PS! Av en eller annen grunn klarer jeg ALLTID å havne i en kø full av slike…

 

7. Folk som bringer med seg hele flyttelass som håndbagasje og glatt fyller opp hylleplassen til 5-6 medpassasjerer. Ofte gjør de det kunststykket å fylle opp hyllene bakover i tillegg, slik at de må bakse seg motstrøms etter landing for å raske med seg alt sammen.

 

6. Flyavganger med shuttle-buss ut til/fra flyet. For meg er det omtrent som å vinne i lotto hvis vi (spesielt på distansen Schiphol – Torp med KLM) kan traske rett ombord (evt rett inn i avgangshallen) uten å ta omveien via en shuttle-buss. Tilsvarende lykkefølelse får jeg når jeg blir plassert på øvre bildekk på enten Color Line eller Bastø Fosen, men det er en annen historie).

 

5. Fly fra Gardermoen. Nå kan vel knapt Gardermoen lastes for dette da det er mer et resultat av min nevrotiske trang til å være ute i god tid, men drar vi fra Torp, som kun er 10 min unna med bil og er ganske liten og oversiktlig, er jeg komfortabel med å ankomme flyplassen 1 time før ( OK, kanskje 1,5 time før, who am I kidding…). Skal jeg derimot fly fra Gardermoen, hvor det pleier å være kø på kø på kø, føler jeg at jeg må være der minst 3 timer før. Hvis vi i tillegg skal ta toget, og vi risikerer apostlenes-hester-for sykkel-for buss-for tog, foretrekker jeg å dra dagen før og heller legge en natt på Radisson Blu Gardermoen inn i reisebudsjettet. Har i utgangspunktet en just-in-time-kjæreste, men heldigvis har vi klart å komme til et kompromiss i form av at jeg sier kun når vi skal dra fra Sandefjord og ikke når flyet går og så spanderer jeg heller drikke i baren på Gardermoen når det går opp for ham at det er 3+ timer til flyavgang.

 

4. ikke fullt så små poder som sparker i stolryggen og hvor foreldrene ikke reagerer selv om man stadig kikker seg bakover og forsøker å hinte om at dette ikke er greit. Min strategi er da å henvende meg direkte til «prinsen»/«prinsessen» og spørre om de kan stoppe pronto (fortsatt med ymse respons fra foreldre som endelig er på ferie og har lagt hele barneoppdragelsen på hylla..).

 

3. Folk som ruger i midtgangen ved boarding. Hvor vanskelig kan det være å trekke inn til siden og slippe folk forbi??  Henger forøvrig sammen med tidligere punkt om ikke å ta med et helt flyttelass som håndbagasje. Jo mindre håndbagasje, jo fortere kan man sette seg ned og jo mindre risiko for sen avgang (og ikke minst jo mindre frustrasjon for yours truly…).

2. Folk som annekterer deler av MITT sete eller mitt «space». En gang hadde jeg spandert på meg en plass ved nødutgangen for å få bedre benplass og jeg rigget meg til ved vindusplassen i den tro at dette skulle bli en behagelig og romslig flytur. Da ramler det ned ved siden av meg en bodybuilder med oksenakke og overkropp matchende hunden i gamle Tom & Jerry-filmer. I tillegg bedrev han med seriøs manspreading som ikke overlot meg annet valg enn sammenknepne ben trykket inn mot flyveggen. Enden på visa var at jeg nærmest satt fast som  i en skruestikke mellom overdimensjonerte biceps og vindu (riktignok med lang, om ikke bred, benplass) hele turen..

 

1. Folk som legger ned setet i en voldsom fart,  midt i matserveringen, slik at mat og drikke skvetter veggemellom og man (riktignok kun i ett tilfelle så langt) er forlatt til den grusomme skjebnen av en psoriasisbefengt, glatt skalle hoovering rett over matfatet.

 

Kom på én til, så dette blir en bonus:

Folk som er livredde for ikke å få øye på kofferten sin på rullebåndet og dermed stiller seg kloss inntil og sperrer utsikten for alle andre. Den STREKEN foran rullebåndet er der for en grunn!!

Puh… det var mye eder & galle på en gang… Ikke vær redde; jeg har en del strategier for å takle stresset i forhold til å bedrive min favorittsyssel (= reise).

  • Legger så mange turer til Torp som mulig for å redusere tidsproblemer
  • Foretrekker turer med KLM – hvor jeg har Petroleumskort som gir tilgang til lounge i Amsterdam + tidlig check-in og boarding (GULL verdt)
  • Noise-canceling earphones – for kunne stenge ute uvelkomne lyder

Og det beste av alt er selvfølgelig Å KOMME FREM (begynner allerede å glede meg til neste tur, merker jeg…). Bon Voyage 🙂

 

 

#blogg #reise #fly #ferie
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg