2. dag på løpekurs – trippere foren eder..

Onsdag var gang 2 av 3 på Sportjentenes løpekurs i Sandefjord og denne gang var det fokus på frekvens, men med fortsatt innprenting av korte skritt og trippende løpestil (dvs mer i retning av forfot enn hæl-løping).

Korte skritt og forfot begynner jeg å få litt mere dreisen på, men det er tydelig at jeg aktiverer muskler som har ligget mange år i dvale for det går ikke spesielt fort (tvertimot, det går pinlig sakte) og jeg blir fort sliten i musklene. Håper virkelig de skjerper seg etterhvert, for dette er langt under pari.

Når det gjelder bakker, så har jeg historisk sett slått om til gange i det øyeblikket jeg har skuet en bakke og jeg har forsøkt mitt aller beste på å utelukke bakker fra øktene mine. Etter onsdagens løpekurs har jeg imidlertid fått ny motivasjon sånn rent bakkemessig og planen er nå å begynne og inkludere iallfall én bakke per økt.

Fredag morgen våknet jeg tidlig og etter en times vriing og vrenging i senga tenkte jeg at jeg likeså godt kunne dra på meg joggeskoa og dra ut. Da var klokka 05:30. I utgangspunktet en god tanke når det øves på tripping, for jeg føler meg litt dust trippende avgårde med høy frekvens mens jeg nesten ikke kommer meg av flekken. Aberet var bare at da jeg hadde trippet meg opp den bratte bakken opp mot videregående skole og gitt meg selv en mental klapp på skulderen for den bragden, så havnet jeg selvfølgelig oppi en haug av russ som jo ikke sover på denne tiden. Det ble noen tilrop jeg tillot meg å ikke høre, mens jeg sakte trippet meg forbi…

Lørdagen hadde jeg en god, gammel wogge-økt rundt Bugårdsdammen før jeg tenkte jeg skulle forsøke meg på noen bakkeintervaller i bakken vi brukte på løpekurset. Det ble med 5 ganger opp, men jeg var superfornøyd med det og ignorerte det faktum at en veeeeldig gammel mann på noe som lignet på en like gammel sykkel dro forbi meg i det siste draget…

Men, for å oppsummere, jeg er superfornøyd med opplegget til Sportsjentene. Gode tips for løpere av alle kalibre og med fokus på løpeglede og skadeforebygging fremfor kun tid. Litt kjipt er det at Garmin-klokka mi har helt mistet trua på meg og viser meg at jeg er «unproductive», samt at VO2-max’en min har stupt fra 39 til 36 på kun 2,5 uker. «Up yours, Garmin» for denne gang, så håper jeg på bedre resultater etter en stund…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg