Chicago dag 3 – Art Institute of Chicago

Etter en natt med massivt regnfall og tordenvær, våknet vi til atter en ny dag i Chicago ved hjelp av trommer og annet bråk på utsiden. Viste seg å være 5km-løpet som kickstarter helgens maratonfest. 

 

Planen var å bare slappe av i dag og den holdt helt til blodsukkeret gikk rett i kjelleren i 13-tiden og vi måtte ut for å finne noe å spise. Etter lunsj bestemte oss for å stikke en tur innom Art Institute of Chicago, et ganske kult kunstmuseum inneholdende verk fra alt fra Monet, Renoir, og El Greco til Munch og Andy Warhol. I tillegg kom vi over en ganske interessant middelalderutstilling, samt en amerikansk urfolk-utstilling.

 2,5 timer senere innså vi at vi nok en gang hadde gått på den smellen det er å traske for mye dagen før dagen, så da var det bare å kreke seg tilbake til hotellet for litt R&R før middag på en  italiensk restaurant (selvfolgelig; i dag er det kun karbo som duger) med navn Sofi

#chicago #reise

Chicago dag 2 – Fra sump til verdensmetropol på 200 år

        

 

Ikke bare er Chicago hjembyen til Barack Obama (noe som muligens kan være årsaken til de ekstra over-sized og lynharry bokstavene på Trump Tower; som tidligere nevnt, fyren har issues), den huser også en fantastisk historie og mange spektakulære bygninger.

Siden vi følte at 20km trasking dagen før ikke helt hadde klart å ta knekken på beina, tenkte vi at en tre-timers historie- og arkitektur-vandring var en god idé. Det viste det seg sånn rent fotmessig å ikke stemme, men turen i seg selv var utrolig artig og vi ble vist historiske steder og fortalt historiske anekdoter vi ellers aldri ville fått med oss. Bildet i toppen av innlegget, for eksempel, viser taket på Macy’s, som er verdens største tak-mosaikk, designet av Louis C. Tiffany i 1907 og består av 1,6 millioner glassbiter. En annen kuriositet vi ble vist, var en dokkestasjon for zeppelinere, som riktignok aldri ble tatt i bruk da Hindenburg-insidenten i 1937 viste seg å være en buzzkill i for lysten til å reise rundt i et gigantisk (og høyst brennbar) luftskip.

Turen ( Chicago History and Architecture Tour    ) ble booket via Viator, som outsourcet den til det lokale selskapet Chicago’s Finest Tours og denne turen kan absolutt anbefales, skulle dere befinne dere i området.

Guiden vår het Richard, en litt eldre, artig og veldig  kunnskapsrik fyr som tydeligvis var veldig stolt av byen sin. Resten av turfølget besto av amerikanere fra forskjellige stederog viste seg å være en fin gjeng (sikkert fordi flere av dem hadde norske aner og ville ta bilde av oss nordmenn for show&tell hjemme).

Richard tok oss stilsikkert gjennom byens spede begynnelse og fortalte om dens transformasjon  fra en sump i ødemarken til å bli en by med den sterkeste økonomien i USA (som til og med hadde råd til å dekke toppen av en skyskraper med gull). Han fortalte  om byens oppdagere ( franskmennene Jolliet og Marquette), om byens grunnlegger ( Lasalle)  og om kamper både mot engelskmenn og Amerikas urbefolkning. 

  

 I 1871 ble byen rammet av en kjempebrann og da byen ble gjenoppreist fikk den sitt andre kallenavn ( i tillegg til “The Windy City”), “The Second City”. 

Richard sveipet også innom småhistorier om forbundstiden og Al Capone (visstnok var han stamkunde i hattebutikken under) , før han tok oss inn i arkitekturens verden og vi ble vist skyskrapere i flere ulike stilarter samt fikk omvisning inne i noen av dem. 

 

 

 

 Turen endte opp ikke så langt fra hotellet vårt, langs Route 66,  og ved ferdens ende var det heldigvis også et vannhull slik at slitne ben kunne hviles og tørste struper kunne pleies. 

  

#chicago #reise #blogg #reisetips #ferie

Chicago – startnummerhenting, blues og flere tusen politifolk

For snaue 4 år siden ble en 17 år gammel afro-amerikansk gutt skutt og drept av en politimann. I løpet av 15 sekunder skøt politimannen 16 skudd mot gutten, viss eneste våpen var en liten foldekniv, og i 13 sekunder lå gutten forsvarsløs på bakken. I dag falt dommen og politimannen ble dømt for forsettelig drap og ikke overlagt drap som mange mente han fortjente. Politiet fryktet opptøyer, så i hele dag har det mysset av politfolk i gatene og vi har vært vitne til flere busser som har landsatt mengder med uniformer i løpet av dagen.

Men, utover de ekstra 4000 politifolkene i gatene, har vi heldigvis ikke merket noen uroligheter.

Mindre dramatisk, men et fast innslag i hele maratonopplevelsen, er startnummerhenting og expo. For en stakkar med tinnnitus og en sterk aversjon mot store folkemengder, er igrunnen hele greia et evig sttess med kø, høye lyder og mer kø. Det hjalp imidlertid litt da jeg kom over standen til Abbott Majors og fikk se alle navnene på The Wall of Fame, hvor forhåpentlig våre navn snart vil bli inkludert. 

 

 

 

Etter nok en dag med mye trasking (selv om vi i dag nøyde oss med ca 15 km), ble det middag og underholdning på en kortreist blues-klubb i nærområdet, Buddy Guys Legends, som kunne varte opp med både snaddermat og god stemning. 

 

 

#chicago #reise

Chicago dag 1 – $ sitter løst langs Chicagos ‘Magnificent Mile’

Googler du shopping i Chicago er ‘The Magnificent Mile’ det første som dukker opp. Siden vi ikke hadde spesielt med planer i dag, bestemte vi oss for å traske de få kilometerne bort og sjekke forholdene.

Vi fulgte The Riverwalk bortover og ramlet da over bygget til en av mine favoritt-politikere (med giga-anførselstegn både på favoritt og politiker). Da fyren tydelig har mye han føler han må kompensere for (selv om jeg kan røpe at løsningen aldri er sitt eget navn i kjempeformat), måtte jo dette foreviges.

Etter kun 1 butikk nærmet vi oss grensen for hva vi klarte å bære med oss og trengte da en kunstpause på bar før vi  fortsatte.

For egen del ble det med de første 3 posene frem til Apple Store, hvor jeg røyk på en ny IPad (til tross for at butikken var forferdelig, forferdelig grusom å være i (mye bråk, mye folk, mye venting).

Det har blitt en lang dag med traving i dag og når jeg nå ligger utslått på senga mens de andre er på pub, viser klokka nærmere 25.000 skritt, dvs ca 20 km (JJ & Co har i tillegg løpt 10 km i dag). I morgen venter en ny dag med mange skritt; først startnummerhenting og deretter sightseeing. På lørdag, derimot, håper vi på å hvile bena før søndagen, selv om vi vet at muligheten er stor for at vi som vanlig går på en smell og beveger oss altfor mye dagen før dagen. 

 Her følger ytterligere noen smakebiter av hva vi har fått med oss i dag. Må virkelig si at Chicago er en adskillig mer spennende og fin by enn jeg hadde sett for meg. 

 

 

 

PS! Har heldigvis funnet et ordentlig sted i nabolaget som tilbyr både cola light og pepsi light, så da kan både hipstere og helsefreaks bare ta seg en bolle…

#chicago #reise #reisetips #blogg

Chicago – room with a view….

Første morgen i Chicago og jeg våknet med elefantføtter (eller cankles om man vil…) og en støl kropp etter flyturen. Men, hva gjør vel det når man våkner til den fantastiske utsikt over? JJ har dratt ut på en løpetur for å løse opp kroppen, mens jeg satser mer på strategien om å “hvile seg i form”. I dag har vi ingen fastlagte planer og skal derfor ta det som det kommer. 

Vi må forresten finne en butikk og bunkre opp med energibarer, baby-smoothies (som jeg kan ta under løpet) og brus til å ha på rommet. Vi trodde vi hadde funnet det i går kveld da vi gikk forbi det som så ut til å være en stor og fin matbutikk rett ved hotellet. Det viste seg å være en hipster-butikk med høy firkant-skjeggfaktor, med hyllemeter på hyllemeter med alkohol og økologisk/organisk whatnots, men IKKE EN ENESTE vanlig drikkbar brus, baby-smoothie eller et brød inneholdende gluten så langt øyet kunne se! Ingen dollars vekslet med andre ord innehaver i dette etablissementet og vi er fortsatt på leit etter en ordentlig butikk…

 

 

 

#chicago #reise #ferie #blogg

Chicago dag 0 – på plass i “The Windy City”

    

Så var endelig avreisedatoen kommet og som vanlig hadde vi valgt 06-flyet fra Torp (for øvrig verdens mest effektive flyplass på morgenen…), noe som betydde at vi måtte opp i 04-tiden for å gjøre oss ferdig (litt for tidlig, selv for meg..). Da vi har gode fordeler (les: loungetilgang) med KLM, droppet vi frokosten før avreise og gasset oss desto mer i loungen i Amsterdam da vi mellomlandet der i 08-tiden og hadde 4,5 timer å slå i hjel.

Så var det klart for neste etappe, en seig strekning på 8,5 timer før vi nådde Chicago (enda godt man hadde inflight Entertainment, IPad, IPhone og bok på reisen…). Derimot ikke så heldig at jeg havnet ved siden av en robust, bredskuldret type på flyet, som gjorde at jeg måtte sitte litt skjevt med overkroppen halvveis ut i midtgangen. Når man har begynt å pushe 50, føles liksom ikke kroppen fleksibel nok til å kunne slippe unna med det uten at minst et par dusin muskler begynner å krangle underveis… 

Jeg hadde gruet meg til immigrasjonen i USA, som vanligvis er et mareritt, men overaskende nok freste vi gjennom flyplassen på rekordtid (nuvel, vi snakker fortsatt om ca 1 time, så lista for å sette rekord lå riktignok lavt).  Siden det var et 1:10 forhold mellom prisen på tog vs taxi, bestemte vi oss for å ta tog inn til sentrum med et bytte og så gå resten av veien. Da vi ankom togstasjonen ble vi møtt av følgende hilsen:

Det var jo koslig, tenkte vi og alt var fortsatt fryd og gammen helt til vi skulle kjøpe billetter i billettautomaten.  

Hele 3 ganger forsøkte vi med bankkort, uten at den vikle akseptere. Så hørte vi at det var litt problemer med europeiske kort i automatene og at vi burde ta ut penger i minibanken og forsøke igjen med cash. Som sagt så gjort… Vi tok ut noen dollar og forsøkte igjen, bare for å finne ut at maskinen ikke kunne gi oss vekslepenger. På dette tidspunktet, etter lite søvn og lang flytur, begynte det å gå en kule varmt for Granli og jeg måtte kjøpe meg en cola light (i ren mangel av pepsi max) for å roe meg ned + skaffe vekslepenger, slik at vi kunne forsøke atter en gang . Endelig (!) sto vi der med billetter i lanke og turen videre  inn til Chicago gikk greit (med unntak av en smule rabiat mann sol heldigvis forsvant av toget tidlig). 

Togbyttet gikk strålende og etter litt feiilnavigering, fant vi endelig frem til hotellet vårt,  Best Western Grant Park Hotel;  et helt greit hotell med strategisk plassering i gangavstand fra start/mål for maraton (noe jeg nok kommer til å være veldig takknemlig for på søndag..). En liten detalj jeg bet meg merke i ved inngangspartiet til hotellet, var skiltet under, som jeg ikke har sett noe annet sted i verden før. For all del,  jeg støtter dette forbudet, men har bare vært naiv nok til å tro at visse ting burde det ikke være nødvendig å opplyse omm..

Etter innsjekking ble det en bedre burgermiddag på Burger https://www.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g35805-d1969044-Reviews-Burger_Bar_Chicago-Chicago_Illinois.html Chicago for vi tok kvelden og det må jeg si; dette var burgere i verdensklasse…

Foreløpig kan ikke været sies å være spesielt løpevennlig, men det var uansett deilig å oppleve følelsen av 31 grader igjen etter en litt sur periode hjemme. Enn så lenge ser det ut til at ca 15 av disse gradene skal barberes bort før søndag, men med en værmelding som fortsatt vingler, er det foreløpig umulig å forutsi været. 

 PS! Med bange anelser googlet jeg hvordan Chicago hadde fått kallenavnet sitt (The windy City) og jeg var glad for at opphavet lå i en gammel krangel og ikke vind-mengden. Denne gleden ble umiddelbart raskt knust da vi fikk nærkontakt med vindtunellene her…. Skal bli litt tøft til søndag med andre ord..

 

#maraton #chicago #trening #blogg #reise

Fra rognebær til å kjenne det på gikta – alternativer til Yr (#TheOnlyWayIsUp)

Som nevnt i et tidligere innlegg, er jeg ikke spesielt imponert over Yrs treffprosent når det gjelder å varsle været og min tålmodighet tok virkelig slutt den dagen jeg befant meg midt ute i styrtregn og Yr insisterte på at “neida, her er det strålende sol”.

Et gammelt ordtak sier at “rognebær ikke bærer tungt to ganger”, dvs hvis det er mye rognebær, blir det lite snø påfølgende vinter. Dette var et uttrykk jeg umiddelbart tok til meg for et par uker siden, da jeg hadde observert mange ganske så blytunge trær med rognebær. Gleden ble derimot ganske så kortvarig, da jeg fikk vite at dette kun gjalt sørlandet og at på østlandet er det visstnok motsatt (dvs mange rognebær – mye snø). Ergo så ble dette ordtaket dermed skrotet på stedet.

Det finnes også andre ordtak som har blitt brukt som værvarslinger opp gjennom tidene som “Aftenrød gir morgensød. Men morgenrød gir aften blød.” og “Tar kyrne vegen mot fjellet, blir det godt vær. Men søker de mot heimemarka, blir det ruskevær.”, uten at de har spesiell rot i vitenskapen.

Siden Yr, rognebær og random ordtak tydeligvis ikke er klare for værvarslingsoppgaven, hva skal man da bruke? Vel, det finnes faktisk et ordtak som har en viss rot i vitenskapen… Alle har vel hørt om “å kjenne det på gikta” hvis det blir dårlig vær, men kan det virkelig være slik at kroppen blir påvirket av været? Ifølge et studie fra 2016 i England, virker det som om kronisk syke blir påvirket av værsystemer, så kanskje disse rett og  slett kan erstatte avanserte matematisk modeller for varsling av vær? En ting er sikkert; treffprosenten kan iallfall ikke bli dårligere (#TheOnlyWayIsUp).

Chicago marathon – hva pakker man når værmeldingen spiller bingo?

5 små dager igjen og jeg er i full gang med å pakke til avreise i morgen tidlig. En stor utfordring har vist seg å være avgjørelsen om hvilke løpeklær man skal pakke (forsåvidt gjelder dette vanlige klær også, men da jeg sjelden tilbringer 6+ timer i strekk med dem, er valget av riktige treningsklær hakket mer kritisk). Værmeldingen de siste 4-5 dager har hoppet mellom 5 grader og regn til 28 grader og sol og flere ganger har spådd temperatur endret seg med 10-15 grader og fra 0 til masse regn og tilbake til 0 på bare få timer. Her gjelder det tydeligvis å mestre kunsten å helgardere seg….

Resultatet er en allerede stappfull koffert med alt fra korte til lange tights og  t-skjorte til flere lag treningsgensere til bruk under selve løpet, samt fleece-genser, avdanket lue+vanter, fleecepledd, gammel regnjakke og Christers gamle sydvest fra han var 2-3 år (som merkelig nok passer meg) til å eventuelt holde meg både varm og tørr før løpet og som kan doneres i egne kasser rett før start. Har også med både gamle og nye joggesko. På de gamle er deler av sålen løsnet og jeg har tapet dem for å hindre at en knoke ikke stikker av underveis, men allikevel skal de brukes med mindre de går helt i oppløsning før start. Umiddelbart etter målgang (hvis jeg kommer så langt), er det imidlertid R.I.P gamle sko…

Med full koffert kan det selvfølgelig by på en utfordring å finne plass til evt shopping-elementer, men etter å ha blitt kvitt alle pre-løp klær og (ikke minst) all maten jeg har pakket ned, håper jeg å få frigitt litt plass. Blir det snaut med plass, er jeg ikke fremmed for å ikle meg 3-4 lag klær på hjemveien…

Uansett, vi har mange andre planer enn wogging i Chicago (alt fra blues-klubb till food truck festival og restaurantbesøk), så jeg gleder meg til tur, uansett hva værgudene slenger i vår retning..