Bloggåret 2018 – Mine første nettroll, legale trusler og lesere fra alle verdenshjørner

Barcelona
Akvariet i Barcelona

2018 var året jeg fant ut at jeg hadde mye på hjertet som jeg følte en viss trang til å slippe løs i eteren. Det startet som en ren reiseblogg, ispedd litt trening, men utviklet seg raskt til å bli en kanal også for selvransakelse og utposjonering av legitim (i det minste i følge undertegnede) eder & galle.

Av reiseinnlegg er det “Bulgaria – Macarena, Tore Tang og Inntrenger på rommet”  som skapte mest entusiasme, med nærmere 1000 visninger. Videre fikk jeg mitt første møte med nettroll i “Dubai med barn – 13 grunner til at vi alltid kommer tilbake“, hvor et par stykker ønsket meg både pest & kolera og ikke minst voldtekt for å dra til Dubai. Det mest personlige reiseinnlegget var imidlertid  “Indonesia – hverdagsliv i Bogor, dødsfall i Pelabuhan Ratu og forsoning på Bali“, som omhandler min siste ferie med faren min før han døde i en drukningsulykke.

Populære innlegg av mer selvironisk art (mye å ta av, red anm…) har vært “Mitt patologiske forhold til badekar”, “Frykten for å bli eldre (#fareforhudbart)“, “En nær-halvpart-av-Roxette-opplevelse og grevinneheng-brannsår (#minhelgsålangt)“, “Hårsveiser gjennom tidene (#hvapokkervardetdutenkte)“, “Selektiv hukommelse på avveie (#SoMuchInformationSoLittleBrain)“, “Tvangstanker fra en tids-slave (#PatologiskPresis)” og “Livet med et overutviklet konkurranseinstinkt (#TidenesDårligsteTaper)“.

På tampen av året, lagde jeg en engelsk utgave av bloggen under navney travellingmarathonjunkie.com. Dette ble tydeligvis for mye å svelge for “Marathon Junkie”, visstnok en maratonløper fra USA som også forsøker å pushe merch og som ble såpass provosert over at navnet på min lille blogg med snaue 100 daglige lesere kunne forveksles med hans at han sendte meg en mail med masse legale termer som “Trademark Infringement” og “cease and desist”. Ikke at jeg tror han ville kommet så langt med sin klage, men da tiltroen min til hele USAs styresystem for tiden er på et historisk bunnivå (ref. Trump, need I say more?), samt deres tilbøylighet for “I’ll sue you for a million dollars”, valgte jeg å endre domenet mitt til TravellingSiss.com.  Feel free to check it out, selv om den stort sett inneholder engelske oversettelser av innleggene i denne bloggen. Det som er ganske kult er at jeg via Google Analytics kan analysere lesermassen mht om de er nye/gamle brukere, hvor lang tid de i snitt bruker på bloggen, hvor mange innlegg de leser av gangen, hvilken tid på døgnet som har flest lesere, samt (ikke minst) hvilket land de er logget på fra. Med andre ord en hel vitenskap bak dette her, som har gitt meg en helt annet syn på arbeidet som ligger bak en profesjonell blogg (selv disse med temaer langt unna mine egne interesseområder).  Jeg har funnet ut at jeg har hatt lesere fra nærmere 40 land på den engelske bloggen min og de utenlandske lesere er generelt ganske flike til å gi likes og kommentere, så dette begynner å bli supergøy, selv om antall lesere totalt fortsatt ikke er allverden.

Map
Map of readers

Ønsker alle en super nyttårsaften og et riktig godt nytt år!

Happy New Year
Happy New Year

Dubai 2018 – Gepis siste reise

For  8-9 år siden ble Gepi, en liten mini-gepard, ervervet fra gavebutikken i Dyreparken og var i flere år podens faste følgelsesvenn både hjemme og på reiser rundt i verden.  Men, barn vokser jo som kjent fra sine fluffy venner på et tidspunkt, så de siste årene har stakkars Gepi fått sett lite annet enn innsiden av en skuff. For å muntre ham opp litt, tok jeg ham derfor med til Dubai for noen siste sprell før han pakkes bort for godt og han koste seg glugg. Bilder ble selvfølgelig sendt til poden underveis for å guilt trip’e ham for neglisjering av sin faste følgelsesvenn de siste årene (jepp, en sånn  mor er jeg…). I starten kan man trygt si at mitt forsøk på Gepi-humor falt på stengrunn, men etterhvert syntes han det var litt morsomt allikevel….

Gepi slapper av men pannekaker i loungen på Schiphol…

Gepi soler seg… 

Gepi leser en god bok… (dvs bare later som da tøydyr ikke kan lese…)

Gepi koser seg med brus i varmen…

Gepi filosoferer over livet…

Gepi og vennene hans… 

Gepi, en brus-junkie…

Gepi drister seg til et bad…

Gepi på jakt… 

Christmas Day Brunch på Jumeirah Al Qasr Hotel

Som om vi ikke klarte å stappe i oss nok på fredags-brunchen, så vendte vi tilbake til Jumeirah Al Qasr Hotel for et nytt etegilde første juledag, og denne gang i følge med en bråte partyklare briter. Her var det høy stenmning fra start til slutt uten at noen ble overstadig beruset. Både små og store koste seg bare glugg med fantastisk mat fra alle verdenshjørner, nydelige desserter i alle former og smaker og dertil god drikke. Selveste Julenissen kom også seilende inn på en dhow og kastet godterier til barna og det var både julesangere og levende band som underholdt.

Vi skippet julemarkedet etterpå og endte isteden opp på Khoubba bar på Al Qasr. Fra terrassen her har man orkesterplass til både Burj Al Arab («Seilet») og den fantastiske solnedgangen, så vi tok et glass her før vi dro hjem og klarte til og med å rydde plass til både oliven og peanøtter som ble plassert foran oss.

Jul med din glede eller Jul i en imaginær tvangstrøye…valget er ditt

Hva betyr egentlig juletradisjoner for oppfattelsen av en perfekt jul og hvordan kommer man frem til hvilke tradisjoner man burde ta vare på og hvilke man bør skrote?

Heavy spørsmål sånn midt på Julaften og greier, kanskje, men jeg er iallfall av den oppfatning at det ikke finnes noe fasitsvar og at det meste er innafor så lenge familien føler at dette er det riktige for dem. Problemet oppstår, tror jeg, når man forsøker å gjøre alle rundt seg til lags og ender opp som en fange av tradisjonene. Tradisjoner burde fremme en god og varm følelse av og ikke følelsen av å befinne seg i en tvangstrøye.

Noen lever for førjulsforberedelser, juleverksted, juleparties, julepynt og kakebaking, mens for andre betyr julematen mest eller det å kunne se Hovmesteren & Grevinnen på lille-julaften og Donald og / eller Askepott på Julaften. Jeg må innrømme at jeg har byttet ut de fleste av barndomstradisjonene med nye og det lever jeg godt med. Poden og jeg pynter pepperkakehus og leverer pakker til innsamling for barn som kanskje ikke får så mange. I tillegg spiller vi Playstation sammen (noe jeg ikke gjør ellers i året) og har noen kosekvelder foran TV med kakao og pepperkaker. Så har vi selvfølgelig tradisjonen om å dra til Dubai i jula. Da poden er hos meg annenhver jul, blir det annethvert år familieferie med barn og mormor og annenhvert år parferie (som i år).

Ønsker alle en strålende jul, uansett hvor eller hvordan den feires😊

Dubai jula 2018 dag 3 – Happy Hour og fotball

Noen ganger er det bare helt innafor å slappe av med fotball på en pub, selv på ferie. Når nevnte pub også befinner seg på hotellet og kan skilte med både nydelige burgere og happy hour er det ikke noe å tenke på. En frozen strawberri daquiry etter jogging, soling og gåing smakte fortreffelig og var sammen med burger og cola light en innertier til fotballkampen mellom Man City og Crystal Palace.  Den kampen endte 3-2 til sistnevnte, noe som var en real kalddusj for Man City, men som varmet godt om hjarterota til en Liverpool-supporter.

Den kampen var seff bare oppvarming til kveldens største høydepunkt: første kampen til Man U med selveste Ole G Solskjær i managerstolen (får rent frysninger på ryggen her). Jeg hater jo igrunnen  Man U inderlig og til evig tid, men jeg simpelthen elsker Solskjær, så i dag gjør jeg et unntak og heier på Man U (grøss.. ). Åpningen var iallfall forrykende med en strålende Man U scoring etter få minutter. Til pause er det 3-1, så nå er det bare å håpe det holder kampen ut…

 

Dubai jula 2018 dag 3 – morgenjogg og slaraffenliv

Da mesteparten av gårsdagen gikk med til gastronomiske utskeielser, var jeg fast bestemt på at jeg iallfall måtte få karret meg ut på en treningsøkt i dag. Klokka 7 spratt jeg derfor opp, noe som selvfølgelig er en blank løgn, da jeg på det tidspunktet hadde forsøkt i 15 min å overtale meg selv om at jeg er på ferie og strengt tatt ikke trenger å lee meg en meter. Vel, jeg og meg inngikk et kompromiss om at den planlagte langturen utgikk til fordel for 10 min oppvarming + 4×5 Z4-intervaller.

Skal ikke påsto noe annet enn at det var blytungt og etter første draget hadde jeg nedjustet målet til 3 drag. Etter 2 drag (og et mentalt slap i bakhodet) var målet igjen 4, noe som viste seg å ikke være så vanskelig da jeg spratt opp i sone 4 umiddelbart og kunne uansett ikke gi på noe særlig uten å havne i sone 5.

Tunge bein til tross, det er jo ikke mindre enn fantastisk å kunne trene ute igjen. Rett ved siden av hotellet ligger det en ca 500 m joggeløype med mykt underlag som jeg jogget frem og tilbake på. Fra løypa har jeg utsikt til palmer, stand, Ain Dubai så det kan jo ikke bli mer idyllisk.

Etter joggeøkten var det å kaste seg i dusjen, ikle seg solkrem og bikini og sette kursen mot stranda (jeg vet, et hardt liv…). Lunsj ble inntatt på hotellets italienske restaurant og etterpå gikk vi en tur til enden av stranden for å sjekke ut et par hoteller vi vurderer til en annen gang.

Middagen i dag går i retning av burger og øl på en irsk pub, så det må jo bare bli bra. Ønsker alle hjemme en fortsatt fin førjulstid:)

 

 

Jul i Dubai 2018 – Brunch til nye høyder

Jeg tror jeg muligens har nevnt dette før (et par tusen ganger…), men fredags-brunchen er noe vi gleder oss vilt til hver gang vi drar til Dubai. De fleste hoteller i det øvre sjiktet tilbyr fredags-brunch og den på Al Qasr går for å være blant de beste (i følge undertegnede den aller beste) Vi fant ut at i dag var det den niende gangen vi var her og vi feiret dette med å booke den tiende, nemlig 1.-juledags-brunch, som i følge ryktene overgår selve fredags-brunchen. Vi pleier vanligvis å feire Julaften i et halvfullt lokale her, så vi tenkte at i år skulle vi heller slå ut håret 1. juledag. When in Rome, do as the Romans og alt det der,(eller i vårt tilfelle : When in Dubai, do as the Brits).

Nuvel, tilbake til dagens kulinariske begivenhet. Helt perfekt som alltid og siden bilder sier mer enn 1000 ord, følger et lite knippe fra både årets og tidligere fredags-bruncher under.

Etter 3,5 timer med matstapping og champagne-drikking, tok vi en abra (båt som kjører på kanalene på området) til julemarkedet på Madinat. Her er det flust av små boder som selger alt mulig av julerelatert krimskrams, samt gløgg, mat (skal det være en halv meter lang bratwurst, for eksempel?) og drikke i alle fasonger. Barna kan ha snøballkrig, skrive brev til nissen og kjøre slede, så dette er en innertier for alle aldre.

Dubai jula 2018 dag 2 – Frokostkampen

Reklame |

Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg, så var frokostopplevelsen den første dagen litt under pari. Siden vi ankom hotellet så sent på natten, dro vi ikke for å spise frokost før klokka 10:30 og ble da møtt av en eviglang kø. En kø som tok halvparten av bredden i gangen inn til restauranten, men som flere tydeligvis ikke registrerte der de masjerte rett forbi og inn i restauranten (jepp, registrerer at det fortsatt irriterer meg…). Heldigvis ble snikingen oppdaget av personalet og de ble tvunget til å gå kanossagang tilbake til enden av køen.

Etter 15 minutter ble et bord ledig for oss og vi ble ledet inn i den overfylte restauranten. Det var køer overalt for alt fra omelett til pannekaker og toast, så jeg endte opp med kun et rundstykke med laks. Masse folk og nærmest kamp om maten er ikke akkurat noen innertier for undertegnede og JJ kommenterte etterpå at jeg hadde uttrykket til et jaktet dyr gjennom hele måltidet, noe som i grunnen matchet sinnstilstanden min ganske bra.

I dag våknet jeg til mer normal tid (kl 06:00 red anm). Frokosten åpnet ikke før kl 7 og jeg lot det for skams skyld gå ytterligere 30 minutter før jeg ankom frokostsalen. Alene, vel å merke…min bedre halvdel var fortsatt bevisstløs på det tidspunktet… Ingen kø for å komme inn og kanskje 10 personer totalt i salen. Jeg kunne gå rett bort å bestille en omelett og i ro og fred sjekke ut resten av matutvalget. Ferskpresset juice ble servert ved bordet og jeg kunne kose meg med en medbragt bok. En helt perfekt start på dagen..

 

Dubai jula 2018 dag 1 – My Day In the Sun (iallfall den første..,)

Da begynner første feriedag å nærme seg slutten og så langt må jeg si at (som vanlig) har Dubai levert på alle fronter. Dvs, det lugget litt på starten av dagen, da vi ikke klarte å kreke oss ned til frokost før i 10:30-tiden og ble møtt av en 10 m lang kø. Da jeg er vant med (i det minste når jeg reiser med poden) å være på plass når frokosten åpner, var dette en høyst uventet og en enda mer uønsket opplevelse. Det mysset av folk overalt,  og da går undertegnede helt i flight-mode og klarer knapt å spise noen ting.

Etter frokost var det straka vegen ned til stranden. Første rad var seff opptatt så sent på dagen, men vi fikk noen glimrende plasser helt på siden, med god plass til å snu solsengene etter sola. Vannet var vel en 22-23 grader, så med andre ord helt perfekt.

Nytt av året var en app hvor man kunne bestille mat og drikke direkte ned til solsenga og etter bare én dag stiller jeg meg spørsmålet: «Hvordan klarte vi oss i det hele tatt i «gamle» dager med manuell beach butler man måtte vinke til (ironisk, for de som ikke tok den, men må allikevel innrømme at app’en var et velkomment tilskudd).

Etter noen timer med boklesing, soling og bading kom jeg plutselig på at jeg er jo ikke her for kun slaraffenliv. Tok meg derfor en 30 min Z2-tur på stranden og klarte det kunststykket å erverve ikke mindre enn 2 vannblemmer ved å jogge barbeint (noe som jo burde være fysisk umulig).

Etterhvert ble det 30 min hvilepause på rommet før vi tuslet bort til det nyåpnede Blue Waters Island, en kunstig halvøy bestående å boliger, hoteller og flust av restauranter og aktiviteter. Snart vil øya også huse verdens største pariserhjul, Dubai Ain. Herfra var det en fantastisk utsikt til Jumeirah Beach Residence sin skyline. På vei tilbake fikk vi også med oss en ørliten del av all julepynten som popper opp i Dubai rundt juletider (#verdensbeste)

Tilbake på hotellet, med nærmere 20.000 skritt på klokka (for de som er opptatt av slikt, noe vi definitivt er),  ble det happy hour på Wavebreaker på stranden før ferden gikk videre til The Great Escape for raclette, fondue og div kjøtt, i pen kombinasjon med passende vin. Her kom vi i prat med et par fra UK, som hadde bodd i 16 forskjellige lanf og som nå bodde i Dubai. Superinteressant folk og tiden fløy fort så først kl 23 fant vi veien tilbake til hotellet. I morgen blir det fredags-brunch på Al Qasr, noe som er feriens høydepunkt, så da er det greit å komme seg opp tidlig og få unnagjort dagens treningsøkt før festlighetene starter i 12:30-tiden…  Har jeg nevnt hvor mye jeg elsker konseptet brunch? Helt perfekt for early-birds som meg selv…

Morgenstund har faktisk gull i munn…etterhvert iallfall

Etter å ha sneglet meg gjennom bitte-lille-Dubai-dag og lille-Dubai-dag, er endelig den store Dubai-dagen her. Jeg hadde planer om en tidlig kveld i går, men det skjærte seg fullstendig, så jeg var ikke i seng før over kl 23. Alarmen var satt på kl 04, så da ville jeg iallfall rekke noen timer med søvn. Men, så kl 3 dundret det inn en tekstmelding på en mobil som for en gangs skyld ikke var på lydløs (#PerfektTiming). Den høye lyden fikk med nærmest til å hoppe it av senga og gjorde det umulig å forsøke og redde de resterende minuttene med potensiell søvn. Heldigvis var det iallfall en superviktig melding fra KLM som fortalte meg at det var travelt på Torp. Jepp, så travelt faktisk, at det tok oss hele 15 minutter å sjekke i bagasje og komme oss gjennom sikkerhetssjekken.

Så var det å boarde et iskaldt fly og vente 40 min på avising før vi endelig kunne lette. Så for å oppsummere… på flyet satt nå 1 stk muggen og kald Cecilie (omtaling av seg selv i tredjeperson er jo heller ikke noe godt tegn). Så kaster jeg et grettent blikk ut vinduet, hvor en helt fantastisk soloppgang formelig slår meg i bakken (metaforisk, for de som ikke tok den…). De første solstrålene som kjempet seg frem gjennom en skybølgene, ga en umiddelbar zen-ish følelse og humøret ble straks bedre.

Nå har vi rigget oss til i loungen på Schiphol i Amsterdam og har noen timer å slå ihjel før siste del av reisen til Dubai. Om bare noen få timer kan jeg endelig parkere vinterjakke og ullskjerf…. Eller, la oss ikke ta helt av. Tror jeg begynner med vinterjakka.