ENG Rome: Pantheon – Temple of the Gods

The Pantheon (from Greek: “temple of all the gods”) is a former Roman temple turning Christian church and is located right in the middle of Rome city center, on Piazza della Rotonda.  It is build on the site of an earlier temple commissioned by a Roman general, Marcus Agrippa (27 BC – 14 AD). It was completed by the emperor Hadrian about 126 AD and he chose to keep the inscription from Agrippa’s former temple that burned to the ground (source: Wikipedia). The inscription is clearly visible on the magnificent building today.

On the outside the Pantheon is 16 columns, 12 meters tall, hauled from a quarry around 4000 km away in Egypt. The interior is even more magnificent with an oculus, a 8.7 meter wide “skylight” which is the Pantheon’s only source of light (source: Mission Rome).

The dome in the Pantheon, which is considered the Romans’ most important architectural achievements, was for a long time the largest dome in the world. It harmonious appearance is due to a precisely calibrated symmetry – its diameter is exactly equal to the building’s interior height of 43.4 meters.The oculus, which symbolically connected the temple with the gods, plays a vital structural role by absorbing and redistributing the dome’s huge tensile forces (source: Wikipedia).

To sum it all up, the building is a magnificent sight both from the outside and from the inside. Entrance is free unless you want a guided tour, and the line even in peak season is not that bad.

Around the Piazza della Rotonda there are plenty of restaurants offering great view of the church. The prices here are a bit steeper than the ones in the narrow alleys, but the location still became our definite favorite while in Rome. We could sit here for hours just looking at the awesome building as well as just looking at all the people passing by. We were not at all envious of all the tour-groups wandering around in 35-40 Celsius in matching scarfs, listening for a guide for several hours. Some of them looked quite desperate to get away from it all.

 

 

Roma: Trevifontenen – det søte liv

Etter å ha forflyttet oss inn til sentrum av Roma, var vi endelig klare for litt kickass-sightseeing og første stopp på veien var Trevifontenen.

Roma består av utallige fontener, hvorav den største og definitivt mest populære er Trevifontenen. Den sto ferdig i 1762 og kjent for (for utenom sin størrelse og barokk-fasade) sin rolle i den ikoniske scenen fra Felinis «La Dolce Vita» («Det søte liv»), hvor svenske Anita Ekberg bader i den. Skulle man vurdere tanken om å gjøre en re-make av denne scenen, er det imidlertid greit å styre unna om man ikke ønsker å bli transportert bort i håndjern. Det er nemlig forbudt å stikke så mye som en tå oppi den berømte fontenen.

De fleste har vel hørt om legenden om at hvis man kaster en mynt ut i Trevi-fontene er man sikret en retur til “den evige stad”. Det finnes imidlertid en annen legende, som også inspirerte til filmen “Three coins in the fountain” fra 1954. Denne legenden sier at man skal kaste tre mynter i fontenen; den første vil sikre deg en retur til Roma, den andre en ny romanse og den tredje giftemål.

Vel, kjærligheten har jeg allerede funnet og giftemål har jeg forsøkt før, så jeg nøyde meg altså med å kaste én mynt. Hver dag kastes det mynter for ca 3000 EUR ut i fontenen og pengene går til veldedighet.

Blant figurene i fontenen er den mest sentrale, Havets konge, Neptun, omgitt av sjøhester og to tritoner (halvt menneske, halvt fisk) som prøver å holde styr på hestene. En av hestene er rolig og den andre er urolig; dette for å symbolisere hvor lunefull havet kan være. (Kilde: Lonely Planet).

Å dra til Trevifontenen midt på dagen på sommeren er jo å be om å få gå rundt som sild i tønne. Merkelig nok var det ikke så ille som vi hadde sett for oss. Det var selvfølgelig nok av folk der, men det er mulig at hetebølgen holdt endel av turistmassen borte, uten at vi ble så lei oss av den grunn.

Så for å oppsummere: et besøk til Trevifontenen er virkelig å anbefale; det er virkelig spektakulært, veldig insta-vennlig og det beste av alt; det er gratis.

ENG Rome: The Trevi Fountain – La Dolce Vita

After moving into Rome city center, we were finally ready for some kickass-sightseeing and our first stop on our way was the Trevi Fountain.

Rome consists of plenty of fountain, where the biggest and definitely most famous one is the Trevi Fountain, completed in 1762. Contributing to its fame (in addition to its considerable size and its baroque look) is the movie “La Dolce Vita” from 1960 with the iconic scene where Anita Ekberg bathes in the Trevi Fountain. But, should you consider re-creating that scene, don’t… unless you want to be transported away in hand cuffs, since it is strictly forbidden to submerge anything into the fountain other than coins.

Most of you have heard about the legend that throwing a coin into the fountain will ensure your return to the “Eternal City”. But, there is also another legend, which inspired the movie “Three coins in the fountain” and says to toss three coins into the fountain; one to ensure your return, one to ensure a new romance and one to ensure marriage. Well, since I have already fount my true love and have already tried marriage, I just went for the one coin about the return to Rome.

Anyway, approximately EUR 3000 are tossed into the fountain each day and they are donated to charity.

The fountain depicts sea-god Oceanus’ chariot being led by tritons with sea-horses – one wild, one docile – representing the moods of the sea (source: Lonely Planet).

Going to see the Trevi Fountain in the middle of summer is to ask for a crowd, but to our surprise it was not as bad as we had imagined. I mean, there were a lot of people, but not quite as many as feared. But by all means, that did not at all ruin our day.

To sum up: A visit to the Trevi Fountain is absolutely recommendable; it is beautiful, very Insta-friendly and (best of all) free of charge (except of the coin thrown into it, that is…).

 

Roma – Hjemme igjen (#tidenenesantiklimaks)

Etter en uke vandrende rundt i et historisk nirvana, var det dessverre dags for hjemreise, men heldigvis rakk vi et siste besøk på vår faste plass ved Pantheon for nok en utsøkt lunsj først. Har jeg nevnt hvor mye jeg kommer til å savne maten der nede?

Vi gjorde turen til flyplassen så hassle-fri så mulig ved å bestille transport fra hotellet. Det kostet oss drøye 12 EUR mer enn en vanlig taxi, men til gjengjeld ble alt av bagasje fraktet til bil og det eneste vi trengte å gjøre var å frakte våre stinne legemer de 20 meterne bort.

Fiumicino flyplass er ikke supersvær, men et stort pluss var at vi fikk lov til å sjekke inn selv om det var 3,5 timer til flyavgang. Mattilbudet var ganske uryddig og støynivået høyt. Vi trodde et øyeblikk at redningen lå i “Sky Lounge Bar” men det var en sannheter med noen alvorlige modifikasjoner (sjekk tidligerere innlegg).

Flyturen fra Fiumicino til Amsterdam gikk veldig bra, men da vi skulle ombord i det stappfulle flyet, ble jeg brutalt minnet på hvor mye jeg faktisk irriterer meg over når jeg flyr. På Schiphol fikk vi drøye 1,5 timer til å spise middag før siste del av reise hjem. Temperaturen som møtte oss da vi gikk av flyet på Torp, var atskillig varmere enn forventet og man kunne jo nesten tro at sommeren også var kommet til moderlandet også. Koffertene våre var ikke like håpfulle, så de ble igjen i varmen et sted på veien. Ingenting er jo som ved midnattstider å vente på baggasje som aldri kommer på en flyplass som er stengt og hvor man måtte lete med lys og lykte etter noen som kunne hjelpe oss med “savnet bagasje”-utfylling.

Ganske så kjedelig, men det er vanskelig å være grinete etter en fantastisk ferie vi kommer til å leve lenge på.

ENG: Rome Fiumicino Airport – Sky Lounge Bar;

“Sky Lounge Bar combines quality catering and entertainment with the Sky programming, offering sophisticated dishes, cocktails and high
level coffee in a comfortable, elegant, modern environment with table service”

This is how Fiumicino airport describes their “Sky Lounge Bar”. Well, I beg to differ. Or, the food was OK, even if the menu given inside gave considerably less than the one on the outside, but the service? OMG! I promise, if I had never waited tables in my life, I would most definitely do a better job. When we got there, only about 1/3 of the tables was occupied. Even so, we were told that there was a 30 minute waiting time for them to make a table ready for us.

We did not bother to wait the first time around. But after waiting an hour in the food court with a noise level considerably higher than my comfort zone, we chose to give it a second try, since the restaurant now only had 4 guests. Even so, it took us like 15 minutes to get a table. I mean, when you have 10 people in line for a table, it is OK to multitask and clean a table on the way from delivering a glass of wine to a guest. But, no… One task at a time and in record slow pace. Even setting the table with 1 table cloth, 2 plates and cutlery took over 2 minutes!!

The food, however, was not that bad, even if they could have offered ice cubes. In the end, we gave up on waiting for the bill, and went directly to the cashier.

So, the noise level was considerably lower than in the rest of the airport, the food was OK, but the service was way below par..

 

Roma – ny dag, nye opplevelser

Jeg kan nok anses å være over middels stresset, med vanligvis manglende evne til å slappe av. Det gjelder imidlertid bare når jeg er hjemme i moderlandet. I det øyeblikket jeg krysser grensen til et annet land, og da fortrinnsvis et av det mer varmere slaget, så merker jeg at skuldre senkes og at en ellers så overarbeidet hjerne endelig inntar hvilepuls.

I går startet poden og jeg dagen her i Roma med en enkel frokost oppe på takterrassen på hotellet før vi tok turen ut i de smale, brostensbelagte gatene for en ny dag. Vi kom dog ikke lenger enn ca 300 meter ned i gata før vi bestemte oss for å sette oss ned på en fortauscafé med utsikt mot Pantheon for en brus og litt ananas. Stedene i umiddelbar nærhet er selvfølgelig ganske så overpriset i forhold til de inne i bakgatene hvor vi vanligvis spiser, men av og til er det verdt det bare for å kunne kikke på folkemengden.

Jeg skal ikke si et eneste vondt ord om varmen nå som endelig både jakke og genser har fått fri en stund, men én ting er jeg veldig glad for at vi valgte å skippe; guidede turer. Det er lite som virket mindre fristende enn med matchende skjerf å halse etter en guide i nærmere 40 pluss grader og der vi satt og nøt livet under vifter med kald vanndamp, kunne vi se noen halvdesperate blikk i turgruppene som passerte oss.

Etter en stund med turistspotting beveget vi oss i bedagelig tempo til neste stopp på turen vår; Piazza Navona, hvor vi nok en gang tok en pit stop før vi beveget oss videre.

Så var turen kommet Castel Sant’ Angelo, hvor vi trasket hundrevis av trappetrinn for å kunne nyte en fantastisk utsikt over Roma, samt Peterskirken og Vatikanstaten. På veien opp fant vi også en liten restaurant som straks vekket behovet for enda mer drikke.

Etter å ha klatret ned alle trappene igjen satte vi kursen mot Peterskirken. Vi hadde ikke bestilt forbi-køen-billetter på forhånd, men selv om det var i høysesong og midt på dagen, tok det kun ca 20 minutter å komme oss forbi sikkerhetskontrollen og inn i kirken. Den var nøyaktig så fantastisk som jeg husket den og jeg kunne sikkert ha trasket rundt der en hel dag, men med tanke på en tross alt ganske så tålmodig pode, så nøyde vi oss med ca 30 min.

Planen videre var egentlig å gå de 10-15 minuttene videre til Vatikanmuseene og det Sixtinske kapell, men da vi på det tidspuktet hadde over 10 km på klokka ble det taxi tilbake til hotellet etter nok en strålende lunsjopplevelse.

De neste timene lå vi som slakt inne på rommet før vi på kvelden såvidt klarte å rulle oss ut av senga for middag i naborestauranten. Trenger jeg å nevne at det var nok en høydare for smaksløkene?

ENG: Rome – finally time for some kickass sightseeing

After a few days enjoying pool life in the outskirts of Rome, we have now migrated to the city center for 2,5 days of serious sightseeing. We are staying at 9Hotel Cesari, a charming old hotel right in the middle of… well, everything. We are talking less than 5 minutes of slow-paced walking to both the Pantheon and the Trevi Fountain. 

Like I mentioned, the hotel is both old and charming, but junior, who has somewhat other requirements than me, thinks their wifi service is well below par. Well, guess we can survive por connection for a couple of days…

We arrived at our hotel early, so while waiting for our room, we went down a narrow street for lunch and, hey, ended up at the exact same spot as where we had lunch a couple of days ago! We did, however, choose one of the neighbouring restaurants this time, where I got the most amazing lobster pasta. Seriously, if I had lived here, I would have gotten morbidly obese in no time. Talk about culinary goodies everywhere you turn!

Today has been quite a hectic day with switching hotels and lots of sightseeing. Junior has been a real champ with only minor complaints when trailing after his history-buff of a mother for way over 10km in 40+ degrees (= hot!!). Tomorrow will be no better, but I haven’t told him that yet. Have to come up with a reward system first. Stay tuned for posts about all the amazing sights we have been to..

When dinner time was approaching, we were quite tired and settled for a place like 10 meters from our hotel, where we ate a (not surprisingly) delicious pizza.

Yet another perfect day in Rome ended up with a Coke Zero at the rooftop terrace at the hotel; a breezy oasis with an amazing view

Roma – endelig dags for sightseeing

Etter noen dager med slaraffenliv og akklimatisering på Romas ytterkant har vi nå endelig forflyttet oss til selve hjertet av Roma. Hotellet vi skal bo på de neste to nettene heter 9Hotel Cesari og man snubler omtrent over både Pantheon og Trevifontenen (dvs snuble = under 5 min å gå). 

Hotellet er gammelt og har tonnevis med sjarme, med trange, teppebelagte ganger og solide tresenger.

Poden mente dog de burde ta solid med selvkritikk på at verken wifi eller mobildekning var helt på stell fra rommet vårt, men jeg tror nok vi skal klare oss. Utsikten fra rommet er også upåklagelig; her kan vi følge med på livet i de trange brostensbelagte gatene. 

Mens vi ventet på at rommet vårt skulle bli klart, dro vi for å spise lunsj. Vi gikk ned en gate og vips så var vi jo ved stedet vi spiste lunsj forleden. Vi valgte imidlertid en naborestaurant denne gangen, hvor jeg gasset i meg pasta med hummer. Seriøst, hadde jeg bodd her lover jeg at jeg hadde klart å bli bollerund i løpet av kort tid for her kommer det kulinariske høydepunkter på løpende bånd.

Dagen i dag har vært hektisk med høy sightseeing-faktor. Følg med, disse vil bli dekket i egne innlegg etterhvert. Vil imidlertid rose poden, som i nærmere 40+ har trasket over 1 mil i dag med en litt over snittet historieinteressert mor. Har ikke hatt hjerte til å fortelle ham at morgendagen blir enda verre, så her får jeg tenke ut en form for belønning i forkant, tenker jeg..

For middag i kveld gikk vi ut fra hotellet og ca 10m til høyre for en (ikke overraskende) fortreffelig pizza.

Kvelden ble avsluttet med en coke zero på hotellets takterrasse, en liten breezy oase med fantastisk utsikt.

Roma – i kveld biffes det

Nå er det ytterst sjelden jeg bestiller biff ute, men innimellom kan jeg virkelig kjenne på en real craving for en semi-blodig biff. I dag var en slik dag både for poden og meg og vi besluttet å gå «all in» siste kvelden på H10 Roma Citte og virkelig biffe oss. Biffen var nøyaktig så mør som bildet indikerer og smeltet formelig på tunga.

Vi forlot restauranten lykkelig stinne, så nå kan det godt gå en 5-6 måneder før jeg blir så fysen på biff igjen..

 

Slaraffendag i Roma (#NårPodenFårVelge)

Etter to dager med ganske mye trasking beordret av mor, tenkte jeg det var på tide for poden å velge gjøremål for i dag. Ikke uventet falt valget på å slappe av.

Hans tolkning av «å slappe av» er å slækken på senga med Ipad’en og med en coke zero innen rekkevidde. Min tolkning er litt annerledes og mer i retning av å svømme-1000-meter-i-bassenget-og-så-lese-bok-i-sola. Vi skilte derfor lag etter frokost og jeg var på plass på takterrassen da den åpnet kl 09, slik at jeg fikk roughly 1,5 timer alenetid til svømming og soling før bermen inntok stedet.

I 11:30-tiden skiftet junior element fra rommet til en solstol i skyggen. Noe bading har det ikke blitt på ham foreløpig, men kun litt plasking med bein ved bassengkanten, da obligatorisk badehette er en showstopper for hans del. Kan i grunnen skjønne ham; det ser jo ikke bra ut…

Svømmehette var forøvrig like lite stas da jeg selv var i tenårene og faktisk også en av årsakene til at jeg sluttet på svømming. Stram hette på lite hode var liksom ikke den looken jeg gikk for. Som halvgammel kjerring, derimot, bryr jeg meg ikke fullt så mye lenger, selv om jeg nå forsåvidt ser enda mer gjøk ut og er ganske happy over at vi ikke har et slik påbud i lokale bassenger hjemme.

Som de foregående dagene inntok vi en lett lunsj i bassengbaren før vi trakk tilbake til rommet for en aldri så liten siesta, etterfulgt av en 5 km gåggeøkt for egen del.

Med unntak av en liten tur bort til butikken på hjørnet for å bunkre opp med brus, så har vi altså holdt oss innenfor hotellets område i hele dag. De neste 2,5 dagene kommer til å bli spekket med sightseeing, så en slaraffendag har vært helt på sin plass. Hotellet huser forøvrig Tripadvisors beste restaurant i området, så den skal vi teste ut i kveld.

I morgen blir det kort basseng og solingsøkt før vi setter kursen mot Roma sentrum for å gasse oss i historie.