Rome – a relaxing day by the pool

Since this is our last full day at this hotel before we migrate into Rome city center for some heavy sightseeing, I left it to junior to decide how we should spend the day. Not surprisingly he wanted to just relax at the hotel with his IPad and coke zero., which was fortunate since that was my wishes for the day too.

After breakfast junior went to our room and I went to the roof terrace for some 1,5 hours with the pool area to myself before anyone else shows up. Perfect!

Around 11:30 Christer showed up as well, but just to sit on a sun lounger in the shade and not for a dip. The mandatory bathing cap is a real showstopper for him, so he settled for just dipping his feet. At one level it is understandable, the cap does not look good, but I am simply too old to care..

As usual we had our lunch in the poolbar in the shade with very attentive staff.

Se have also discovered that Tripadvisor’s best restaurant in the immediate area is located in our hotel, so tonight we are going to try it out.

 

Roma: hetebølge-sightseeing

Nå pleier ikke jeg å ha de helt store problemene med å takle ekstremvarme, selv om nærmere 40+ får også meg til å trekke meg mot skyggen. Poden, derimot, som gjerne går i shorts når jeg trekker rundt med 2-3 lag med klær, han har en relativt lav smerteterskel for varme og var merkelig nok ikke helt fra seg av begeistring da jeg foreslo en tur inn til Roma sentrum denne ettermiddagen. OK, kan forsåvidt være at den timeslange gåturen til Trastevere i går ettermiddag har påvirket motivasjonen hans i negativ retning…

Men, man kan jo ikke bare henge på hotellet heller, så i 15-tiden tok vi en taxi ned til Piazza Venezia, oppkalt etter Cardinal Venezia, som i 1455 beordret byggingen av et eget palass. Stedet er virkelig verd et nøyere besøk, men i varmen og med det faktum at stedet badet i solvarme, nøyde vi oss med å ta noen bilder før vi flyktet inn i noen skyggefulle bakgater.

De trange, brostensbelagte bakgatene blant gamle steinbygninger er noe av det mest sjarmerende med Roma og vi (som i jeg) kunne glatt vandret rundt her en hel dag. Etter ca 30 minutters vandring meldte imidlertid behovet for mat og (ikke minst) drikke seg og vi konsulterte sporenstreks Tripadvisor for det beste stedet i nærheten.

Valget falt på Er Faciolaro Ristorante Pizzeria Rome og med unntak av et toalett som var et stykke under pari, var det en innertier av en plass. Jeg gikk for en pizza som smakte helt fortreffelig, selv om jeg angret litt etter å ha smakt juniors filet mignon, som formelig smeltet på tunga. Prisnivået var også helt greit, spesielt hvis man sammenligner med norske priser; EUR 48 for 2 hovedretter, 2 cola zero og 1 glass prosecco.

Etter middagen vandret vi rundt en stund til før vi tok taxi tilbake til hotellet.

Rome – heatwave sightseeing

Almost 40 degrees celsius is not exactly the perfect setting for sightseeing in «the eternal city», but hey, we cannot spend the entire dayby the pool, right?

After our mandatory hours of grilling in the sun, we had a short siesta before we took a taxi down to Piazza Venezia in the center of Rome.

Piazza Venezia is the central hub of Rome, Italy, in which several thoroughfares intersect, including the Via dei Fori Imperiali and the Via del Corso. It takes its name from the Palazzo Venezia, built by the Venetian Cardinal, Pietro Barbo alongside the church of Saint Mark, the patron saint of Venice.

The palace looked amazing, but we settled for some  pictures before hastily crossing the street for some welcoming shade.

After strolling for about 30 minutes we started to look for a place to eat, and we ended up going to Er Faciolaro Ristorante Pizzeria Roma in a narrow alley. Junior had a filet mignon which was simply to die for, and I had a pizza which also was amazing. The prosecco was also perfect, as was the coke zero we both had with lots of ice. The price was not that bad either; EUR 48, but then again, I am used to Norwegian prizes. The only drawback with the esrablishment was the toilet, who was missing the seat and could have been cleaner. But, all in all, I agree with the Tripadvisor rating of 4.1.

After dinner we (or rather I) had plans to go see the Colosseum, but junior was done and wanted to return to the hotel, so we had to postpone it for now.

 

Roma – H10 Roma Citta, perfekt lokasjon på utsiden av Roma

Endelig så er jeg tilbake i det klimaet som kler meg best; 35 grader +. Etter en vinter hvor jeg mest hadde lyst til å joine hiet til en bjørnefamilie og ligge og sove blant bløt pels til våren kom, så kan jeg ikke beskrive godt nok den lykkefølelsen som brer seg gjennom kroppen når jeg oppdager at jeg for én gangs skyld ikke fryser.

På søndag satte altså poden og jeg kursen mot Roma og etter en litt dramatisk flyreise hvor en mann fikk hjertestans og vi ble møtt av ambulanse og sikkerhetsvakter på rullebanen da vi landet. Det så heldigvis ut som om fyren klarte seg, så da kunne vi senke skuldre med god samvittighet og starte å nyte.

H10 Roma Citta ligger i Marconi-distriktet, 4-5 km utenfor Roma sentrum. Hovedgrunnen til at vi valgte dette hotellet til de første 5 dagene, var takterrassen med svømmebasseng, noe som kommer godt med i varmen.

Vi booket hotellet direkte på H10-sine hjemmesider etter først å ha meldt oss inn i fordelsprogrammet deres for å få 10% rabatt. Totalt betalte vi ca 1.250 per natt, noe som var atskillig billigere enn hvis vi skulle ha bestilt via agenter som hotels.com eller booking.com. Siden vi bestilte ganske tidlig, fikk vi også frokost inkludert, samt en voucher på 2 stk drikke.

Frokosten ble servert mellom 7-11 og da vi foretrekker litt ro rundt oss når vi spiser, var vi der ca 07:30 hvor klientellet var helt perfekt (les: ikke mange).

Etter en bedre frokost bestående a speilegg, bacon, frukt og varme rundstykker, dro vi på ekskursjon rundt i området for å lokalisere billigere cola zero enn den til EUR 3,50 de hadde å tilby på hotellet. Området rundt hotellet er ikke akkurat superkoslig, med mye søppel og tagging, men til gjengjeld var det en liten kiosk rett rundt hjørnet som solgte kald brus og hvor vi kjøpte opp nesten hele lageret.

Kl 09 åpnet bassengområdet på takterrassen. Bassenget var ikke av det største slaget, men helt greit og målte ca 9 x 6 m. Ellers så var det et jacuzzi, noen solsenger og godt med solstoler der, hvor noen var lokalisert i skyggen (noe junior syntes var perfekt, slik at sola ikke ødela for Ipad-spillingen). I det hele tatt et ganske koslig bassengområdet og det eneste som trekker litt ned er at vi måtte ha på oss noen ultratufsete badehetter når vi badet.

På sommeren har hotellet en poolbar som åpner kl 10:30 og som selger enkle matretter, sorbet-is, snacks og drikke, så etter noen late timer i solsteken rigget vi oss til der for en lett lunsj.

Hotellet har også et bittelite treningsrom som inneholder tredemølle, ergometersykkel, romaskin og litt styrketreningsutstyr. Klarte å karre meg gjennom en halvtime på tredemølla der i dag (såvidt over gangfart) og er mektig imponert over meg selv for det (gjelder bare å legge lista så lavt at man ikke kan unngå å være fornøyd med seg selv…).

Nå hadde vi egentlig ingen andre planer enn slaraffenliv de første dagene i Roma, før vi forflytter oss til et hotell i Roma sentrum for litt krise-sightseeing. Det var før vi oppdaget hvor lett det var å manøvrere seg rundt fra hotellet. Kun få minutters gange fra hotellet stopper 170-bussen, som gpr både til Trastevere og til Roma sentrum. Det samme gjør trikk nr 3 og 8, hvor Trastevere Stasjon-stoppet ligger ca 10 minutters gange unna hotellet. For de som foretrekker taxi, så har hotellet en avtale med et av de lokale taxiselskapene (3570.it), slik at du jan kjøpe deg en voucher på hotellet og så levere den til taxisjåføren som så vil kjøre deg ned til Venice Square, midt i Roma sentrum. Husk imidlertid på at du også trenger en voucher for å komme deg tilbake, samt at det kun kjøres til kl 19 på kvelden.

Rome – H10 Roma Citta; finally a day in the sun

Repeating readers would know that I am kind of prone to freezing. I am always cold, so every fall I just want to hibernate and wait for spring. Last year we had an amazing summer from May to August, and even though I know that two such summers never appear after each other, I was still hopefull when we entered June. No such luck, however…

But, hopefully it was light in the tunnel. A «light» called Rome, and last Sunday junior and I embarked the KLM flight from Sandefjord heading for Rome, with transfer in Amsterdam. Our journey started a bit dramatic, though, with a guy having a cardiac arrest on board the plane, leading to us being met by ambulance, paramefics and security officers when we landed at Schiphol in Amsterdam. It did, however, look like they managed to save the guy, so kudos to the on-board staff.

At Schiphol we spent a couple of hours in junior’s favorite spot, namely the Aspire lounge, before taking the last leg to Rome.

When we arrived around 23:00, the airport was almost empty, so everything went smothely through customs. Outside we were met by our driver that we had booked in advance (giving myself a pat on the back for that one, since both junior and I were exhausted at this point).

Around midnight we could finally climb into bed in our cozy room at H20 Rome Citta hotel, in the outskirts of Rome and today we woke up to a clearblue sky, sun and comfortable 30 degrees.

After a great complimentary breakfast (due to early reservation), we headed straight up to the roof terrace with an approx 9 x 6 m pool, a jacuzzi and plenty of sun loungers. The water was quite cold, but at least very refreshing. The only drawback with the poolarea was that we had to wear these geeky bathing caps when being in the pool (which almost everyone disregarded anyway, but where I was busted and ordered to wear a cap when I at last also tried to skip the stupid thing.

The pool opened at 9 and at 11 the poolside bar opened, where they sold a few simple dishes, ice cream, snacks and drinks. All in all, a perfect day in the sun and finally a whole day without me freezing.

The hotel also has a small, but sufficient gym, that I tested on our first day, before we headed out to Trastevere for dinner.

Fra morgentur til en nakke møkkasur, men i det minste skinner sola…

Jeg har jo tidligere fortalt om “den lange hals sin forbannelse“, dvs at jeg pga høy giraffhalsfaktor ofte drar på meg kink i nakken, og så også i dag. Er jo rundt 3 måneder siden siste runde, så det var vel kanskje på tide…. Men la oss starte med begynnelsen av dagen…

Dagen startet så tilforlatende bra med oppmøte kl 06:00 i en morgendis-fylt Bugårdspark hvor jeg optimistisk satte i gang med en 5 km. OK, den gikk rimelig kjapt rakt åt skogen og joggeøkten gikk snart over i en woggeøkt og endte til slutt opp i noe som best kan beskrives som gange. OK, bygones.. en 5km er tross alt en 5km.

Da sommeren plutselig bestemte seg for å komme på et lite gjestespill i dag og kontoret mitt befinner seg snaue 100 m unna en badestrand, rasket jeg med meg litt strandutstyr i dag morges for å rigge meg til på stranden rett etter jobb. Der lå jeg og søkte strandens ro med en bok og en boks pepsi max, da plutselig en fluej*$%& bestemte seg for å sabotere med stadige landings-“angrep”. Jeg fikk litt flashback til barndommen og en bror som viftet med armene foran ansiktet mitt når  jeg leste, mens han sang “lufta er fri for alle” og litt av aggresjonen fra den gang kom i dag til syne i form av drapstanker ovenfor fluesvinet. Jeg slengte hånda bakover i retning flua, som mer eller mindre hadde annektert akterspeilet mitt og forsøkte å rappe til det lille monsteret. Jeg bommet, selvfølgelig, kreket har jo tross alt 2 øyne som er satt sammen av 8000 bittesmå linser (for å si det slikt; “it saw it coming”). Jeg derimot, var ikke helt forberedt for backlashen i form av knekk, knekk, knekk i nakken og der satt kinken, gitt.

Muligens jeg burde finne meg en krage av noe slag?

I det minste kan «Raffen» hvile seg i form i noen som til en forandring minner om sommervær:)

 

 

Bulgaria – Macarena, Tore Tang og inntrenger på rommet

 

Det var en gang to venninner i starten av 20-årene som dro til Bulgaria for en uke med fest og moro…men, til tross for eventyrstarten kan vi ikke si at verken gull eller kongerike ventet oss på Ving’s 2+ hotell. Med andre ord, ikke akkurat en ferie i luksus, men en definitiv rik på selsomme opplevelser.

Det startet fra gode gamle Fornebu med det fantastiske flyselskapet Balkan Air, med løse seter og dritforbanna flyvertinner som ikke snakket engelsk. Da vi endelig satte foten på bulgarsk jord, ble vi stuet inn en buss og kjørt i rasende fart (med vekt på rasende) langs smale og bratte gater slik at adrenalinnivået tok helt av og flere måtte brekkes løs fra setene (som selvfølgelig var uten sikkerhetsbelte) ved ankomst hotellet. Eller “hotell” er nok en overdrivelse… Riktignok var alle veggene + tak på plass, men ellers var det lite glamour over stedet; bittesmå rom, skittent bad, sur innehaver og skikkelig innrøkt atmosfære. Men, vi var jo ikke på ferie for å henge på rommet, så vi synes det var helt greit og sovnet umiddelbart (til tross for harde senger og sengetøy som hadde sett bedre dager..og veggene var nøyaktig så skitne som de virker på bildet under).

Dagen etter, våknet vi skrubbsultne og gikk over gaten der frokosten ble servert; for øvrig den eneste dagen vi rakk frokost (jepp, det har vært en periode i livet mitt jeg har klart å sove til lenger enn kl 7..). Det at vi kun rakk frokost den første dagen var i grunnen helt greit. I det øyeblikket vi entret frokostsalen fikk vi en akutt brakkefølelse. Det virket som om det var kun oss og russere der og nevnte russere hadde med seg termoser som de helte mat over på og smuglet ut på et eller annet vis. Ikke skjønte vi hva de skulle med grønne egg, knusktørre brødskiver, en rar suppe, svett ost og lunkent vann (som var omfanget av frokosten), men hver sin smak. Det eneste som var verdt å spise var noen rundstykker som merkelig nok var både nystekte og gode, men de tok raskt slutt og da vi våget å spørre etter flere fikk vi slengt noen bulgarske gloser mot oss (som vi tolket som et litt grettent NEI siden vi ikke så snurten av noe påfyll).  Senere i uken hørte vi rykter (riktignok ubekreftede) om at gjestene ble kroppsvisitert på vei ut fra frokost, så da hadde tydeligvis hotellet sett seg lei på matsmuglingen…

Dagene i Bulgaria gikk med til volleyballspilling og soling på dagtid og uteliv på nattestid, så vi hadde det som det berømmelige plommen i egget (særlig med tanke på at sommeren hjemme det året var langt under pari…). Kan vel sies at Bulgaria kanskje ikke var helt oppdatert på visse drinker kanskje, noe vi lærte da vi spurte om de hadde tyrker shot (som på den tiden var vår drink of choice… )og de nikket bekreftende og ga oss et glass med sprit og en pepperbøsse.

Vi hadde med oss en kassett (om ikke alderen min var røpet fra før…) med Tore Tang som vi fikk alle utestedene til å spille til stor glede for alle små/storfulle nordmenn på stedet. Dette var også det året Macarena inntok utestedene og en kveld fikk vi den glimrende ideen å spørre alle vi traff om vi skulle lære dem å danse Macarena (banker hodet litt i veggen bare jeg tenker på det nå, over 20 år senere..). Til slutt var vi en gjeng på 15-20 stykker og etter først å ha diskutert om vi bare skulle stikke av (ikke så rent lite kalde føtter ute å gå der altså…), men til slutt bare kastet vi oss ut i det. Heldigvis besto gruppa bare av gutter uten nevneverdige danseferdigheter så det var så godt som umulig å komme dårlig ut av den oppvisningen, så vi hadde det kjempegøy. For å toppe kvelden kastet vi oss også ut i karaoke med “Lemon Tree”, til stor applaus, før vi etterpå snek oss rolig ut under et dobesøk og småsang og fniste (les: sjarmerende småfulle) hele veien hjem til hotellet. Da vi nådde hotellet var døra låst og da fikk vi litt panikk. Vi begynte å banke først litt rolig, så litt mer desperat og endelig ble døra åpnet av en trøtt nattevakt. Takk, sier vi og stormer mot rommet vårt, bare for ikke å finne det. Vi hadde klart å ramle inn på feil hotell!! Etter et litt stille unnskyld til nattevakten flyktet vi da videre til neste kvartal hvor hotellet vårt faktisk lå. Vi var ganske så fnisete da vi kom inn i lobbyen (på størrelse med et middel stort garderobeskap). Nattevakten, tydeligvis en lokal don juan, hadde dratt på seg sitt sleskeste smil og forsøkte å sjarmere oss inn på et bakrom for å drikke champagne. Ikke så veldig aktuelt, så vi takket pent nei og dro til rommet vårt. Så, senere på natten, våkner jeg at det tar i døra og at noen kommer inn. Jeg er virkelig livredd og tør ikke røre meg, men enser at det står en skikkelse ved enden av senga. Han blir stående der en stund før han snur og går ut av rommet igjen. Jeg, helt hysterisk, vekker venninna mi og den døra ble barrikadert resten av turen (for det var jo ikke noe alternativ å klage, mener jeg…. Måtte jo bikke 40 før jeg torde å si ifra om noen ting…).

Til tross for en litt kummerlig boligstandard, hadde vi en kjempefin uke i varmen. Da avreise var tidlig på morgenen, drakk vi bare brus siste kvelden, vi var ferdigpakket og bestilte vekking i resepsjonen (før mobilens tid dette her..). Med andre ord, følte vi at vi hadde gjort alt rett. Men, dagen etter glemte resepsjonen å vekke oss og plutselig har vi en dritforbanna reiseleder fra Ving på døra som roper at bussen drar om 5 minutter. Heldigvis var vi ferdigpakket, slik at det bare var å dra på oss klær og løpe ut. Foran i bussen sitter en fortsatt pissed off reiseleder og skjeller oss ut hele veien til flyplassen. Det verste er at vi bare satt der og var flaue og ikke torde å si noe. Først 14 dager etter hjemreise begynte jeg å fyre meg opp og var på nippet til å sende klagebrev til Ving. Lot det imidlertid bli med tanken  (som sagt, klagegenet var ikke fullt utviklet før jeg begynte å pushe 50…).

 

#Bulgaria #ferie #sommer #blogg #reise

Blondina, frosken og sneglen – Ikke akkurat en treningstur for historiebøkene

I dag var en tung, tung, tuuuung dag treningsmessig hvor woggingen mer eller mindre ble utført i en imaginær sirup. Da jeg endelig fikk karret meg ut var det begynt å regne, så det første jeg gjorde var å nedjustere ambisjonsnivået til 50/50 jogging og gange, bare for å holde motivasjonen noenlunde oppe. Ikke så mange andre to-beinte ute i det sure været (heldigvis), men jeg traff på en frosk og en gigantisk snegle. Det eneste positive med turen var at jeg i det minste klarte å legge dem bak meg i løype, selv om det faktum at frosken var død kan ha hatt en innvirkning på resultatet. Sneglen hadde jeg i det minste relativ god kontroll på, da den forflyttet seg et par centimeter for hver runde jeg passerte den.

Det ble 11 km på 90 minutter, så mer er det ikke å si om den saken. Merker imidlertid at  jeg skal få slite i Berlin Marathon om et par måneder, men den tid den sorg.

Men den tid den sorg. I dag skal jeg imidlertid nyte gleden av å ha karret meg opp på 41. plass på Topplisten, så tusen takk til alle som har tatt seg tid til å stikke innom. Your’re the best!!

Barcelona – Storbyen som har alt

Ingenting slår sommeren i Norge når den først innfrir. Det er bare så synd det bare skjer så sjelden. Da jeg er en frysepinn uten like, som hutrer meg gjennom vinteren med X antall lag med klær, har jeg en tendens til å helgardere meg med en tur eller to utenlands hver sommer. Fjorårets tur med pode på 10 år gikk til Barcelona hvor vi hadde en fantastisk uke i sola.

Barcelona med barn

Når man reiser med barn, og da særlig med litt større barn som definitivt har sine egne meninger, gjelder det å planlegge på forhånd. Jeg kom over denne boken på Amazon.com som viste seg å være et funn:

Denne boken er full av oppgaver for barn hvor de får poeng for å finne feks et motiv over inngangen til Sagrada Familia, for å finne menneskelige statuer, for å smake på diverse spanske retter etc. På denne måten fikk jeg sønnen til å gå nesten 10 km hver dag og han lærte masse om Barcelonas historie, landemerker og (ikke minst) mat. Når han oppnådde en viss poengsum, fikk han en belønning i form av digitale penger han kunne bruke på Roblox-spill.

 

Hotell Lléo

Etter en smertefri tur med KLM fra Sandefjord med mellomlanding i Amsterdam landet vi på Barcelonas flyplas El Prat. Vi hadde allerede kjøpt billetter med flybussen (ca EUR 10 t/r for én person) og den tok oss til Plaça de Catalunya, midt i sentrum av Barcelona. Herfra var det ca 5 minutter å gå til hotellet vårt, som var et lite 3* hotell med store, rene rom og med en solterrasse og basseng på taket (et bittelite basseng, men absolutt stort nok til å kunne kjøle seg ned i varmen. Ikke var det spesielt folksomt der heller, noe som er utrolig deilig i en by hvor det ikke akkurat er mangel på folk til en hver tid. Morgenfugl som jeg er, dro jeg opp på taket hver morgen for å sole meg og svømme mine obligatoriske 1000m og da hadde jeg hele stedet for meg selv. Virkelig et funn av et hotell til ca 1000 kr/natt.

 

Dag 1: Arc de Triomf, Park, Parc de la Ciutadella og Barcelona Zoo

Vi har for vane å alltid få med oss dyreparker når vi er ute og reiser, og denne gangen var intet unntak. På veien dit fikk vi også med oss Arc de Triomf og Parc de la Ciutadella, slik at Christer fikk samlet litt scavenger poeng. Dyreparken i Barcelona er helt grei, men kan absolutt ikke måle seg med vår egen Dyrepark i Kristiansand 🙂

Dag 2: La Rambla,  La Boqueria og Aquàrium de Barcelona

Andre dagen, etter å ha tilbragt noen timer ved bassenget, ruslet vi nedover La Rambla, hovedgaten med boder, fortausresturanter (av typen dyr), menneskelige statuer og (ikke minst) MASSE folk.

 

Underveis stoppet vi ved La Boqueria, et lokalt marked og kikket litt rundt på bodene spekket med frukt, grønnsaker, fersk juice og mye mer.

Rambla’en ender nede ved Port Vell ved kysten, som inneholder Maremàgnum kjøpesenter og Aquàrium de Barcelona, hvor hovedatraksjonen for junior var haitunnellen.

 

 

Dag 3 og 4: I Antoni Gaudís fotspor

De neste dagene gikk med til å besøke noen av verkene til Barcelonas store sønn, arkitekten Antoni Gaudí; Casa Batlló, Casa Milá og den storslagne Sagrada Familia, som ble påbegynt i 1882, men som enda ikke er ferdig. Det er ventet at den skal være ferdigstilt til 2026, 100 år etter Gaudis død.

 

 

 

Dag 5 og 6: Livsnytere i storbyen

Barcelona og omegn har uendelig med andre spennende opplevelser å by på, men de får vi spare til neste besøk. De siste dagene gikk med til å bare vandre gatelangs i trange smug, kose oss på fortausrestauranter, slappe av ved bassenget, besøke stranden, se noen VM-kamper og i det hele tatt bare nyte livet i solen.

Adios for denne gangen, Barcelona; vi kommer helt sikkert igjen….

Neste stopp Roma, med sikkerhet i høysetet

Om få dager setter poden og jeg kursen mot Roma og med lovet temperaturer som de under, merker jeg at det skal gå helt fint å flykte hjemlandet i noen dager. Sommeren i Norge har jo ikke akkurat vært en høydare så langt..

Jeg har kun vært i Roma én gang før, for 15 år siden og husker, den som en fantastisk by, men med en del langfingrede elementer. En i reisefølget endte opp med å bli frastjålet lommeboka etter først å ha blitt dyttet på metroen og det jeg måtte gjennom i ettertid for å få dette anmeldt, slik at hun kunne få igjen pengene på reiseforsikringen, frister ikke akkurat til gjentakelse. Etter å ha bli sendt mellom flere tog-politikontorer i 40+, begynte undertegnede å bli litt grinete da tog-politibetjentene var mer interessert i å sjekke meg opp (jada, er tross alt 15 år siden, så vet smertefullt godt at risikoen for dette nå er heller slim) enn å henvise oss til riktig instans. Til slutt hadde jeg fått nok og bjeffet frem at jeg ikke ønsket å snakke med noe lekepoliti, men ønsket å bli vist retningen til det ordentlige politiet og litt slukørete fikk de til slutt stotret frem hvor vi skulle gå.

På politistasjonen ble vi først henvist til noe som lignet en glattcelle for en 30 min venting på audiens hos en eldre fyr som ikke akkurat var noe IT-geni. Vi snakker typen «skrive-på-tastatur-kun-med-pekefingrene». Da han endelig skulle skrive ut anmeldelsen, så fikk han ikke printeren til å fungere og begynte å slå i den for å se om det hjalp (spoiler alert, det gjorde det ikke). Til slutt gikk jeg bort, skrudde av og så på printeren og ba ham forsøke på nytt og da endelig fungerte det. Mens vi satt ned og ventet på at fyren skulle gjøre seg ferdig, kom det inn flere unge politifolk, han ene med (jeg tuller ikke) pistolen rullende rundt pekefingeren, akkopagnert av et sleskt glis. De satte seg ned på begge armstøttene mine og forsøkte å overtale meg om å være med på byen; ikke at jeg akkurat forstår hvorfor da jeg på det tidspunktet både var sliten, svett og ikke minst major pissed. Det ble ikke noe av, for å si det slik, og det siste jeg fikk slengt etter meg i det vi gikk, var “you’re a fool”. Virkelig noen sjarmtroll, med andre ord…

Nuvel, forrige møte med italiensk politi frister altså ikke til et gjensyn, så denne gangen har jeg forsøkt å sikre oss mest mulig mot tyvefanter på vår vei. Mitt første innkjøp var Bobby – tyverisikker ryggsekk med skjulte rom som kun er lett tilgjengelig for deg, og er laget i et slitesterkt materiale. Denne ble testet ut med stort hell i Barcelona i fjor, som også er velkjent sted for tyveradder.

I år har jeg utvidet anti-tyveri sortimentet mitt med en mindre veske, Travelon, med RFID-blokkering, kuttsikker reim og lommer samt smarte glidelåser, som gjør det vanskelig for andre å komme til verdisakene dine. Ikke det mest estetiske å traske rundt med, men det bryr meg lite..

Selvfølgelig ikke et helt idiotsikkert system, men da har jeg iallfall gjort det jeg kan for å unngå tyver.

Med sikkerhetsaspektet unnagjort, er det bare å glede seg til noen dager med sol og (ikke minst) VARME! De første fire dagene skal vi bo litt i utkanten av Roma. Usentralt kanskje, men i det minste har det et svømmebasseng. De to siste 2,5 dagene skal vi bo midt i smørøyet, mellom Trevi-fontenen og Pantheon, så vi sparer det meste av sightseeing til da. Nevnte jeg at jeg gleder meg?