Dubai – snart farvel for denne gang…

 

 

Da begynner min lille miniuke i Dubai å nærme seg slutten, så nå krisesoles det litt på stranden før koffert må pakkes. Oppholdet har (som vanlig) innfridd forventningene og jeg reiser nå hjem med hakket lavere skuldre enn da jeg kom. Helt senket er de riktignok ikke, da det tross alt er grenser for mirakler det er mulig å utøve i løpet av 4 dager i sola.

3 bøker er lest, 30 km er wogget, 8000m er svømt, over 1000 trappetrinn er besteget og drøssevis av cola light er konsumert (sistnevnte, sammen med ditto inntatt Ferrero Rocher sjokolade og Pringles, for å få litt balanse i sunnhetsregnskapet ..).

Da sier jeg straks au revoir til Dubai for denne gang og gleder meg allerede til neste gjensyn.

 

Dubai – beautiful sunset and an aging birthday girl

Then the sun has set on my second to last night here in Dubai before I have to return to the rainy and chilly weather back home. The day has really been great, much due to all the greetings regarding the marking of yet another birthday (I stopped celebrating my birthdays several years ago) and the nice gesture from the hotel housekeeping.

To prove that I am not at all old, I have now for 3 consequtive days been swimming 2000m, wogged for an hour on the treadmill as well as walked 500+ steps (OK the last one not really intended but more due to the fact that the elevators are quite slow so I rather choose to walk the 14 flight og stairs). This has resulted in a tired and sore body, so I am not quite sure what I really proved (or disproved). But, could we worse, right?

The sun sets around 19 during summer and then it is just to head down to the beach to enjoy the beautiful scenery and go for an evening dip in the ocean. The ocean temperature these days is solid 36 degrees, so not very cooling in other words. It is kind of like descending into a giant hot tub. But again, I sooo much prefer this to the chilly summer water back in Norway.

Dubai – solnedgang over bursdagsbarn

Da har sola gått ned her i Dubai for nest siste gang før jeg atter må gjenopprette vennskapet med ullskjerfet mitt. Dagen har vært alldeles strålende, mye på grunn av alle hilsningene hjemmefra i anledning bursdagsmarkering (vi snakker markering ja; det begynner å bli noen år siden bursdager var noe man feiret) samt hyggelig gest fra hotellet.

For å bevise at jeg overhodet ikke er gammel, så har jeg i tre dager på rappen daglig svømt over 2000 m, wogget i en time på tredemølle og gått over 500 trappetrinn (sistnevnte riktignok kun fordi jeg flere ganger per dag ikke orket å vente på den ultratrege heisen, men valgte trappene opp til 14. etasje). Resultatet på slutten av dag tre er en ganske så utmattet kropp, så jeg er ikke så sikker på hva jeg egentlig beviste (eller motbeviste). Men, kunne vært verre, ikke sant?

I 19-tiden går sola ned her i Dubai på sommerstid og da er det bare å trekke ned mot stranda for å nyte en fantastisk solnedgang mens man tar seg et kveldsbad. Temperaturen i sjøen holder solide 36 grader, så direkte avkjølende er det ikke, og man får litt følelsen av å befinne seg i en megastor hot tub. Men igjen, i valget mellom badetemperaturen hjemme og her, er iallfall ikke jeg i tvil om hva jeg velger…

Dubai – ved bassenget kl 07:30

Vanligvis er det kun håndklemafian man ser snike seg rundt er grøssent bassengområde en tidlig morgen i desperat jakt på de beste solsengene. Når gradestokken imidlertid viser 37 grader allerede i 07:30-tiden, er det jo slettes ingen vits for earlybirds å sture på rommet heller, så i dag var jeg ferdig med dagens første 1250m i bassenget allerede før kl 8.

Foreløpig deler jeg bassenget med et par andre personer, samt en drøss av tomme senger reservert av nevnte mafia, så nå nytes en stille stund i sola før området fylles opp.

Hot’n Toasty – wogging in 44 degrees Celsius

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I arrived at my hotel in Dubai at 02:00 this morning, so a morning wog on the beach was out of the question today. Instead I slept until 8 before I made my way to the supermarket around the corner to purchase breakfast, coke zero and (lots of) ice cubes. I also swam 1000 m in the pool before it got crowded.

After retiring to my amazing room for lunch around 14:00, I was finally ready to donne my jogging shoes and head out to the jogging track at the beach. The plan was 30 min of slow wogging, but I threw on the towel after 20 min. It was too hot, even for me, to continue.

The beach at JBR is usually very crowded, but not this time of year, when it is too hot to go for a cooling dip in the ocean (feels like getting into a gigantic hot tub!. Only the really sun hungry (me) or the constant frozen ones (also me) prevails in the current conditions.

Unsurprisingly enough, I didn’t encounter any other runners/woggers on my wog. I actually barely saw anyone at all, and the few that I met looked at me as if I was a crazy person wogging in this weather.

After a couple of lazy hours in the shade og an umbrekka, I swam another 1000m before retiring to my room for a quick shower. Then I went to Mall og the Emirates to purchase some clothes to junior.

Safe to say, I love it here. I mean, I acknowledge the heat, but I so much rather take this weather compared to the quasi summer weather we tend to get back home.

Hot’n toasty – wogging i 44 grader

Siden jeg ikke ankom hotellet før i 2-tiden i natt, utgikk glatt morgen-wogging på stranden. I steden ble det 1000m svømming i bassenget og noen late formiddagstimer alternerende mellom solstek og skygge.

Først i 14-tiden klarte jeg å få dratt på meg løpeskoene og da hadde det rukket å bli solide 44 varme i skyggen. Målet var 30 min, men det ble med 20 min, da jeg etter snaue kvarteret merket at jeg ikke var heeeelt akklimatisert enda.

Vanligvis pleier stranden på JBR å være helt stappfull av folk, men nå var det kun de mest solhungrige eller frostsensitive (les: meg) som lå litt spredt rundt omkring. Merkelig nok møtte jeg ingen andre joggere på min vei og kun noen få spaserende, som til gjengjeld sendte meg blikk som lurte på om jeg var riktig navla.

Nå blir det et par rolige timer i skyggen før jeg skal vurdere en by 1000m i bassenget. Har med meg kjølepose hjemmefra og har bunkra opp med isbiter og brus på supermarkedet rett rundt hjørnet, så her skal jeg nok klare meg. Koser meg altså helt glugg i varmen og jeg hadde gjerne bytta bort det ustabile sommerværet hjemme med dette på flekken!

Emirates – luksusfølelse på økonomiklasse

Etter en litt under pari togtur innover hadde jeg snaue 3,5 timer å slå ihjel på Gardermoen i går, noe som var helt kurant da det tydelig ikke var rush-hour og dermed rikelig med ledige bord på samtlige restauranter. Valget  falt på Havsalt og en pastarett med kamskjell og en pepsi max (over 300 kroner, takk). Maten var slettes ingen innertier til den prisen, men brusen innfridde i det minste.

Passkontrollen til non- Schengen området gikk helt uten kø og da jeg ankom gaten var det bare å gå rett ombord i flyet hvor jeg hadde blitt flyttet fra en full 4-raders i midten til en 2-raders alene ved vinduet (thank you, Emirates). Ved matserveringen ga de meg et glass med isbiter, men glemte å gi meg brusen min. Da jeg forsiktig sa ifra 10 min senere, ble de så forfjamset at de ga meg dobbelt opp, samt flere påfyll underveis som plaster på såret. 

Fantastisk sommerpris, fantastisk service, gode økonomiseter og ikke minst direkteflyvning mellom Oslo og Dubai, gjør virkelig Emirates til mitt favorittflyselskap på strekningen. I tillegg har de sin egen supereffektive terminal på Dubai flyplass, noe som er ganske så verdsatt når man lander et stykke over midnatt. Fra jeg gikk av flyet, var ferdig med immigrasjonskontrollen, hadde fått kofferten, tatt ut penger, ringt hjem og satt i taxi’en, tok det under 30 minutter, så slettes ikke verst. 

39 grader i luften midt på natten, så godt og varmt med andre ord. Nå går turen ned til stranden for litt avkjøling.

Vy innfrir forventningene (om forsinkelse…)

Ingenting er jo bedre enn å ta toget helt inn på flyterminalen på Gardermoen, HVIS alt går på skinner (for å si det litt platt). Dessverre er det så altfor sjelden dette skjer når jeg velger å gi tog en sjanse.

Min verste erfaring er nok da jeg med, ryggsekk, tung koffert og en treåring i trillevogn ble vippet ut av toget i Drammen i snøstorm pga ødelagt togsett og måtte omtrent sloss om plassen på bussen videre (hva i allverden skjedde med «kvinner og barn først»?)

Etter denne insidenten ble det bilkjøring til flyplassen for egen del når poden var med, men jeg gjorde noen spede forsøk til på tog når jeg reiste alene. 2 av 3 ganger endte det opp med buss-for-tog igjen!! Vet dere hva et forhåndsbestilt Komfortsete er verdt på denne bussen? IKKE EN DRITT!! Bare på pur F, krevde jeg pengene tilbake fra den gang NSB ved å fylle ut et ganske så godt gjemt skjema på nettsiden deres og det virket som om pengene til slutt måtte rulle din vei på egen hånd for å komme til meg noen uker senere.

Spol forover noen år og frem til i dag. Tydelig sliter jeg litt med langtidsminnet for jommen ble det ikke til at jeg  ga toget en ny sjanse. Har jo skiftet navn til Vy og greier, så hva kan vel gå galt? Vel, sitter fortsatt og blomstrer på stasjonen i Sandefjord, 30 min etter varslet avgang pga datafeil. Vi har for såvidt fått beskjed om forsinkelsen, men ikke et eneste beklagende ord, noe som får meg til å trekke konklusjonen om at dette ikke er en så uvanlig hendelse.

Har tidligere delt et innlegg om hurtigtogopplevelsen i Japan, effektivitetens høyborg, hvor lederen for et togselskap måtte offentlig gå ut og be om unnskyldning da et tog gikk 20 sek før avgangstid. Her har Vy ganske så mye å lære, særlig når det gjelder å ta kundene sine på alvor og i det minste late som om de er lei seg for forsinkelser. Da snakker jeg ikke om personalet som nesten uten unntak er ytterst serviceinnstilte og blide, men på ledelsen. Vy sitt slagord er «Å reise miljøvennlig skal være enkelt». ENKELT??? Forstår i grunnen at hyppige passasjerer kan bli en smule agiterte når de for n’te gang sitter på et forsinket tog og stirrer inn i en haug av stoler med dette snasne slagordet. Heldigvis for min del blir det leeeenge til neste gang.

Der kom vi oss endelig avgårde, nesten 40 min forsinket. Klok av skade har jeg lagt inn et buss-for-tog scenario, samt et par signalfeil inn i tidsberegningen, så jeg har fortsatt godt med tid til å nå Gardermoen, HVIS toget klarer å kreke seg såpass langt og vi ikke ryker på en fotgjenger-for-syklist-for-buss-for-tog på veien. Fingrer krysses…

Er det forresten noen som er i tvil om hvorvidt jeg trenger en ferie?

 

 

The remains of summer…

Following several days of rain and not so agreeable weather, we finally got a final visit by the summer this weekend. 20+ degrees and sunny weather should be sufficient to please even the most weather-grumpy of us (namely me…).

As usual, I woke up at the break of dawn, so by 8:30 I was up in the Bugarden park for a slow wog, enjoying the final stage of the sunrise. Fantastic colors, few people and the feeling of tranquility you only get from enjoying the nature, more than made up for the fact that the wog was awful and that my body went on strike after just a few miles.

After a quick shower and an even quicker nap on the couch it was time to enjoy the remains of the summer again. Along with junior and friend, plus my mother and dog, we set off to Sandbakken at Goksjo lake between Sandefjord and Larvik in Norway.

We left the car a couple of miles from Sandbakken and walked the quite scenic trail to the small beach, which we were lucky enough to have all to our selves. Or so we thought… In Norway this time of year, the wasps are quite in abundance and very aggressive, and the minute they sensed the backpack filled with sandwiches and buns, they went for it. We ended up abandoning the backpack with 10+ visitors at the outskirts of the beach and then we were able to enjoy the nature, water and not to mention the sun. We ended up eating our lunch in the safety of our car, with all doors and windows closed, so that the angry, little buggers couldn´t get to us.

The four-legged creature was tricked into a bath by the stick-trick by the two smallest to-legged creatures. The old ones settled for a quiet moment in the sand. A perfect break in other words. .

Siste smak av (vepse)sommer…

Etter noen deprimerende regn og uværsdager, så ble vi denne helgen endelig velsignet med et siste gjestespill fra sommeren. Over 20 grader og sol burde være nok til å blidgjøre selv den mest grineste av oss, eller i det minste denne litt kuldeutfordrede kroppen.

Ikke uventet var jeg også i dag oppe ved soloppgang, så i 9 tiden dro jeg opp til Bugården for en sakte joggetur i en soloppgang på hell. Fantastisk farger, få folk og en følelse av evigvarende natur mer enn gjorde opp for en røten kropp som etter 12,5 km på tredemølle i går streiket etter bare noen få kilometer.

Etter en dusj og en aldri så liten kunstpause på sofaen bar det så ut i solen igjen, denne gang med pode, kompis, mormor og pelskledd kreatur og turen gikk til Sandbakken ved Goksjø, en ca 3km2 innsjø som ligger mellom Sandefjord og Larvik.

Vi satte fra oss bilen et par kilometer unna og spaserte ned til den idylliske lille stranden som det så ut som vi fikk ha helt for oss selv. Vel, helt for oss selv viste seg å være en liten overdrivelse da en horde veps inntok stedet i det øyeblikket de fikk snusen i vår medbragte bollepose. Ethvert forsøk på å spise var derfor fåfengt, så vi satte fra oss sekken med bolleposen et stykke unna og fikk da noenlunde fred for de hissige krypene.

Den firbente ble lurt til å bade ved “kaste-pinne-trikset”, de to minste tobente vasset og de gamle satt på stranden og slappet av. En liten perfekt stund, med andre ord. Etterpå ble det bolle og brus, trygt inne i egen bil med dører og vindu igjen….