Berlin Marathon 2019 – løpsrapport fra baktroppen

I øs-pøsende regn, over en time etter at de beste hadde gått ut, var det bare de tregeste i H-blokka som sto igjen og blant dem – meg.. Rett før startskuddet tenkte jeg som så mange ganger før: «hvorfor gjør du dette»? Vel, svaret er veldig enkelt og har verken med løpsglede eller egne ambisjoner å gjøre, men det kan rett og slett kokes ned til at det ikke er en sjanse i havet for at kjæresten skal få gå rundt og briske seg med medalje alene igjen (flashback til Stockholm Marathon i 2012 hvor jeg måtte bryte og fikk høre at min «kjære» etterpå at «pain is temporary, quitting lasts forever»). Trenger jeg å nevne at jeg meldte meg på Stockholm Marathon senere i smug, slik at jeg faktisk fikk en medalje (før var det bare en «medalje» uten bånd (så det vanket litt misunnelse når jeg briefet med min faktiske medalje)?

Vel, fra kjærestens og mitt litt overutviklede forkjærlighet for medaljer til dagens maraton…

Allerede etter få km merket jeg at kroppen ikke spilte på lag og at dette kom til å bli tungt. Jeg hadde planlagt et 4+1 goggeintervall, men måtte sporenstreks jumpe til 9+1 rett og slett for å klare og holde tidsskjema (og selv dette var tidsmessig dårligere enn jeg pleier å ha selv på 3+2). Strålende start, med andre ord..

Jeg holdt sånn ca 15 km før beina føltes blytunge, men klarte å kreke meg 3-4 km til før jeg begynte å lukte på «total shutdown». Etter dette ble det mer eller mindre stolpe-for-stolpe-gogging frem mot mål,  akkopagnert av noen kraftige regnskyll i utide og utide. Jeg klarte å trykke inn joggeintervaller helt til mål, selv om noen av dem var ganske så korte. Dette var ene og alene fordi det gjorde for vondt å gå; jogging var faktisk bedre, helt til det ikke var det lenger ca 100m senere. Og sånn gikk nå kilometerne.

For første gang i historien brukte jeg trådløse øreplugger, med lovet varighet i 5 timer. De holdt imidlertid ikke engang i 3 timer før de måtte lades. Jeg hadde heldigvis med meg laderen i lommen (kanskje ikke så rart det går tregt når jeg drasser rundt på så mye ekstra greier?), så etter å ga godgjort seg i den ca 1 km, holdt de ca 1 time til. Det ble m.a.o noen ladinger på veien og jeg klandrer Bose for dette!!

Næring underveis pleier alltid å være et stort problem for meg, da jeg blir dårlig i magen av både gel og banan (for å si det sånn; akutt dobesøk er en showstopper for denne dama etter å ha vært vitne til noen andre som ikke hadde dette prinsippet). Løsningen min er baby smoothie, kjøpt på matbutikken, da de både er skånsomme for magen og er stappfulle av sukker (hmmm… kanskje ikke en innertier for produktets intenderte mottakere?). På 30 km hadde jeg inntatt begge smoothiene jeg hadde med meg, så da røyk jeg på en banan. Kjente det nesten umiddelbart i magen og begynte å få panikk da det heldigvis gikk rett over i spontan remisjon.

På siste kilometer var jeg såpass gira på å bli ferdig, så det ble faktisk min beste km i løpet og jeg kunne endelig kravle over målstreken for min fjerde Berlin Marathon-medalje.

Turen ned mot og på T-banen har jeg nærmest fortrengt, men jeg husker vagt at jeg måtte stå krombøyd i frykt for rett og slett å svime av. Dust som jeg er hadde jeg selvfølgelig ikke inntatt verken mat eller drikke etter målgang og den beslutningen kom virkelig tilbake «to bite me in the ass».

Både kjæresten og jeg var såpass ødelagte etter løpet, så etter en aldri så liten feiring på en Irish Pub (ryggen min er i nuværende tilstand overhodet ikke kapabel til å holde ryggen oppreist på en barkrakk uten ryggstøtte) , slepte vi oss tilbake til hotellrommet.

Til tross for magert (fullstendig selvforskylt, red anm) treningsgrunnlag, kom jeg fra dagens strabaser uten varige skader. Av mer forbigående, men ikke desto smertefulle vondter kan nevnes vabler på stort sett alle tær, samt to «belter» rundt overkroppen med brannsår med bredde på ca 1 cm, som jeg definitivt kjente da jeg steg inn i dusjen og som like definitivt vil gi meg nok en søvnløs natt i natt..

For å oppsummere: jeg fikk medalje så alt annet er irrelevant:)

 

Berlin Marathon 2019 – stemningsrapport før start

Det hjelper liksom ikke hvor mange ganger jeg har gjort dette tidligere eller hvor lavt jeg har lagt lista i forhold til egen prestasjon; natten før et maraton skal være lang og preget av lite søvn. Som en ekstra piff våknet jeg nok en dag med feber og med en halsvondt som hadde bestemt seg for nok et gjestespill. Alt er med andre ord som det pleier og etter en god dose paracet og ibux er jeg klar for nok et maraton; det 24. totalt og det 4. i Berlin.

Fordelen med å reise med et reisebyrå er at man blir busset bort til startområdet og slipper å styre med metro eller å slite ut apostlenes hester lenge før strengt tatt nødvendig. Ulempen er at siden gatene langs løypa stenges før løpet, går bussen tidlig og vi var i dag på plass 3 timer før jeg skulle ut (danner som vanlig baktroppen). Bussen tok visstnok en litt ureglementert stikkvei gjennom noen politisperringer og vipps var vi inne på området (uten å bli sjekket, red anm) hvor vi fant ut at ingen av de andre 45.000+ deltagerne hadde sluppet inn enda, men sto fortsatt i kø på utsiden av sperringene og ventet på å få bagen sjekket. 15 min senere var imidlertid området fylt opp.

Soloppgang over Riksdagsbygningen dannet unektelig et fantastisk bakteppe til arrangementet, men etter å ha sett meg ferdig på både soloppgang og arkitektur, rettet min oppmerksomhet seg mot noe ganske annet…

Altså, vi snakker ca 12 grader, litt sur vind og rått i lufta og her vandrer folk rundt i shorts og T-skjorte/tynn genser???? Ok, greit at jeg ikke er helt representativ her jeg sitter med lang genser, foret løpejakke, fleecegenser, lange tights, joggebukse, podens avdankede lue og buff samt teppe, men selv kjæresten fra Hammerfest har på seg hettegenser, tynn jakke og overtrekksbukse.

En time før de første skal i ilden og spenningen på området stiger. De siste forberedelser gjøres og nå gjelder det å time dobesøk så godt man kan. Her snakker vi nemlig om et generøst antall meter kø, så her gjelder det å verken stille seg i kø for tidlig (så blæra rekker å begynne og krangle igjen rett før start), eller for sent slik at man ikke rekker det før start. Min strategi er å vente ut bermen så lenge som mulig siden jeg starter sist, samt å ha med eget dopapir da det ganske fort blir tomt i båsene. Det hjelper imidlertid ikke hvor mange ganger jeg er på do før start, når jeg står på startstreken kan du banne på at jeg må igjen uansett. Heldigvis «glemmer» kroppen dette etterhvert som den gradvis går i overlevelsesmodus underveis i løpet og det har skjedd at jeg ikke har vært på do før dagen etter (som den gangen jeg fikk akutt nyresvikt og tilbragte natten på sykehuset). Satser imidlertid på å slippe og tilbringe noe tid i syketeltet denne gangen (*krysse fingre*)

Men, nok prat om kroppslige funksjoner for denne gang. 30 min før start må man levere inn klesposen til etter løpet og så er det bare å bevege seg i retning av startblokken sin.

I det øyeblikket jeg hadde tatt av meg overtrekksklærne og levert fra meg bagasjeposen, samt konstatert at jeg hadde en 10cm revne i den ene joggeskoen, begynte det å regne og få min før startskuddet går for blokka mi, må jeg nå på do. Som tidligere nevn; alt er som det pleier, og jeg har kun egen manglende trening å skylde på hvis alt går i dass i dag. Stemningen i startfeltet er imidlertid upåklagelig, så satser på medalje rundt halsen før dagen er omme.

 

Berlin – Berliner Fernsehturm (Berlins TV-tårn)

Berlin Fernsehturm (Berlins TV-tårn ligger ved Alexanderplatz, ble bygget på 1960-tallet og var opprinnelig et prestisjeprosjekt i det daværende Øst-Tyskland. Det raver 368 meter over bakken og besøkende har muligheten til å oppleve en fantastisk utsikt over Berlin fra observasjonsdekket 302 m over bakken eller fra restauranten etasjen over der igjen.

Utsikt kommer ikke billig og for å komme seg opp til observasjonsdekket koster det relativt stive EUR 21:50. Ønsker man å spise i restauranten må man kjøpe en såkalt «restaurant ticket» som koster det samme, men som også automatisk reserverer et bord til deg på stedets gourmet-restaurant. Siden dette skulke være en forsinket bursdagsmiddag for meg (og det ikke var jeg som skulle betale), valgte vi restaurant-varianten og inntok middag roterende under stjernene hvor vi således fikk utsikt over hele Berlin i løpet av den timen roteringen tok. Kjæresten  valgte seg en beef burgundy og jeg valgte meg beef medallions og begge rettene ankom smakfullt anrettet og smakte fortreffelig. Rettene var virkelig verdt en photo shoot, men den tanken rakk jeg ikke å tenke før halve måltidet var fortært (som vanlig).

Etter middag tok vi en runde på observasjonsdekket som også huser en bar hvis man ønsker å nyte et glass til utsikten.

Berlin – Museumsinsel (Museumsøya)

Berlin er definitivt mer enn maraton, elvecruise og currywurst, byen huser også noen fremragende museer, en rekke av dem beliggende på en egen øy – Museimsinsel (Museumsøya). Her finner man både Neues Museum, Altes Museum, Pergamon Museum, Bode Museum og Alt Nationale i gangavstand fra hverandre og midt i blant dem finner man et av Berlins største landemerker; Berliner Dom.

Berliner Dom huser over 100 konserter i året og for EUR 7 kan man også ta seg en runde inne i den evangelistiske katedralen som ble innviet i 1905. Vel så interessant er utsiden av katedralen hvor man kan se spor etter utallige kulehull fra krigens siste siste dager som har blitt dekket over så godt det lar seg gjøre.

Ved tidligere besøk har vi vært gjennom alle museene på øya, men på denne regntunge dagen (aks bitte-lille-maratondag), valgte vi å spare beina og nøyde oss med et besøk på Altes Museum (gamlemuseet med fokus på gresk, romers og etruisk historie, samt Alt Nationale (Adolph Menzel-kolleksjon samt flere impresjonistiske mesterverk). På sistnevnte var jeg litt over middels sauset fra forkjølelsen jeg ikke helt klarer å bli kvitt, så jeg beveget meg etter en stund mot galleriets café. Det besøket var imidlertid en gedigen skuffelse. Dårlig utvalg, sikkert 30 grader i lokalet som også var gift shop, samt kun 3 bord med noen få puffer som selvfølgelig var opptatt. Endte derfor opp på en benk ved utgangen til kjæresten var ferdig med sin runde.

Men for all del, ikke la min avsluttende litt mugne kommentar skremme noen fra å oppsøke museumsøya,  bare sørg for å være ferdigspist/-drukket før besøket. Inngangsbilletten for hvert av museene er EUR 10, men for EUR 19 får du en kombibillett som gjelder hele øya. Noen av spesialutstillingene koster imidlertid litt ekstra, slik som Yadegar Asisis «Ancient Metropolis» på Peegamonmuseet. Vi var der for noen år siden og det var helt fantastisk hvordan kunstneren hadde klart å illustrere scener fra Keiser Hadrians tid i Italia ca 130 etter Kr. For EUR 6 ekstra på kombibilletten kan du også bli «blown away» av denne fantastiske utstillingen.

Tyskerne har forøvrig virkelig skjønt hvordan de skal stille ut sine kunstskatter. Alle museumsbygningene er nemlig kunstverk i seg selv og formelig oser av historie.

Berlin – Elvecruise langs Spree-elven

På en dag hvor Berlin badet i solskinn hvor selv jeg kunne droppe ullskjerfet og kun gå med tynn genser og jakke (dvs omtrent alle andre gikk med T-skjorte), virket det som en god idé å ta et elvecruise på Spree-elven.

Spree-elven er en over 380 km lang elv som slynger seg gjennom flere delstater i Tyskland og munner ut i Berlin.

Det er flust av tilbydere som tilbyr elvecruise i alle former, både hop on/off varianter og cruise med bordservering som tar mellom 1 og 5 timer. Siden vi allerede befant oss nede ved togstasjonen ved elva, hoppet vi spontant på den første båten vi fant og tilbragte en solfylt time langs elva med fantastisk utsikt til museumsøya, TV-tårnet, Riksdagsbygningen og mye annet, akkompagnert av et lydbånd som guidet oss gjennom attraksjonene på både tysk og engelsk.

Prisen for vårt timescruise med Rederiet Bruno Winkler var EUR 16 og var vel verdt prisen. Det besto i en rundtur med både start og stopp ved Friedrichstrasse jernbanestasjon. Nå var det som sagt strålende solskinn på vår ferd, men et elvecruise kan også nytes fra en stor og romslig restaurant med store vinduer på undersiden av soldekket.

 

Berlin – Checkpoint Charlie og restene av Berlinmuren

 

Checkpoint Charlie (= Kontrollpunkt C) var en grenseovergang mellom den amerikanske sonen og den russiske sonen i Berlin mellom 1945 og 1990 som har blitt satt opp igjen som et minnesmerke over alle de tragiske skjebnene fra da byen var delt i 2. Den ligger i krysset Friedrichstrasse og Zimmerstrasse og er et av Berlins mest besøkte turistpunkt.

Rett over veien fra Checkpoint Charlie finner man Checkpoint Charlie – The Black Box, en utstilling hvor man kan lese litt om murens historie, om fluktforsøk som både lyktes og ikke lyktes, samt om litt av historien om hvordan det skjærte seg mellom seierherrene etter 2. Verdenskrig. Man kan også se restene av muren som til stor jubel fra begge sider ble revet i 1989 og inngangsprisen er EUR 5 for voksne.

Rett over veien (riktignok i en annen retning) for Checkpoint Charlie ligger også Asisi Panorama Berlin, en fantastisk rotunda hvor kunstneren Yadegar Asisi beskriver scener fra et delt Berlin fra 80-tallet i en fantastisk utstilling kalt «Die Mauer) . Veldig gripende og naturtro, så absolutt å anbefale. Det koster EUR 10 for voksne å komme inn, men kjøper man en kombibillett til denne og til Black Box, koster billetten EUR 12,50.

Etter digg pubmat på Murphy’s pub rett over veien (selvfølgelig), dro vi på vårt siste besøk i området, Mauer Museum Haus an Checkpoint Charlie (The Wall Museum), beliggende (gjett tre ganger….) rett over veien for Checkpoint Charlie. Vi startet likeså godt i gift-shop’en, som var særdeles velassortert og hvor man kan kjøpe seg steiner fra Berlinmuren i ulike størrelser. Her kan man også få kjøpt billetter til selve museet og de koster for voksne EUR 14,50. Skal man imidlertid besøke mange steder i Berlin, lønner det seg å undersøke prisene for såkalte turistkort, som feks «Welcome to Berlin»-kortet.

Men, tilbake til The Wall museum. Her kan man lese om historiske hendelser både under verdenskrigen (som feks Raoul Wallenberg, som hjalp mange jøder å flykte) og i løpet av «den kalde krigen» frem til muren ble revet i 1989. Man kan lese om desperasjonen hos folk, om hvordan mange kastet seg ut fra høye bygninger eller forsøkte å ta seg over piggtrådgjerder med kuler flyvende rundt seg i forsøk på å flykte. Det er ganske sterkt å lese om flere av historiene som endte enten med døden eller med å bli fanget og som man senere aldri hørte noe mer fra. Men, mange klarte heldigvis å flykte og museet har utstillinger av ulike smuglerbiler, diverse flyveanretninger og til og med en varmluftsballong som med helle ble brukt til å flykte over til vesten. Man kan også se bildet av ulike tunneler som ble gravd mellom Øst- og Vest-Berlin og som fungerte som fluktruter. I det hele tatt et utrolig interessant og ikke minst historisk viktig museum.

Der det er mange turister strømmer også lommetyver og småsvindlere til, så pass på lommebok og veske og hold dere unna alt av underskriftskampanjer og «donasjoner».

 

 

 

Berlin Marathon – Endelig er navnet mitt på Abbott Wall of Fame

Etter 8 år med blod, svette og (ikke minst) tårer hvor jeg har mer eller mindre stabbet meg gjennom Berlin, London, Boston, Chicago, New York og Tokyo fikk jeg tidligere i år den gjeve «Six Star Finisher» medaljen utdelt i Tokyo. I dag opplevde jeg noe nesten like stort (eller forresten, det kan jo ikke måle seg med den ultrafete medaljen, men stort var det lell…); å se navnet mitt på Abbott’s Wall of Fame på Expo’en til Berlin Marathon 2019.

Ca 6.000 løpere fra hele verden har fullført disse seks store maratonene, hvorav 46 er fra Norge. Av disse 46 er det kun 16 damer og blant disse er lille, trege meg, selve beviset på at man selv som gogger, kombinert med å være en sta jævel, kan klare å kravle seg inn i «creme de la creme»-klubben innenfor maratonverdenen.

Berlin – Sightseeing på E-scooter

Berlin er en flat og fin storby det er lett å bevege seg rundt i. Avstandene kan imidlertid bli litt lange og når fortsatt har litt feber og vondt i halsen etter flere dager i senga samt at man har sarte føtter som ikke må slite seg ut før maraton om kun få dager, er det greit med litt hjelpemidler så man ikke sliter seg ut. I vårt tilfelle endte vi opp med en E-scooter (elektrisk sparkesykkel).

Berlin har, som Norge, åpnet for bruk av E-scooter med en max-fart på 20 km/t og prisene ligger på ca 1 EUR for å låse opp sparkesykkelen og ca 20 cent per minutt i bruk. Vi valgte oss den største utleieren i Berlin, Lime, hvor alt på en enkel måte kunne administreres via en app. Lime-sparkesykler finnes det flust av i byen og måten det fungerer på er ganske enkelt at du ser en sparkesykkel, låser den opp med app’en, ruller i gang og setter den fra deg når du er ferdig.

Vi kjørte stort sett på sykkelstien, men også noe på fortauet uten helt å ha satt oss inn i reglene. Googlet meg etterpå frem til at fortau var fy-fy, så oops! Vi satte hver gang sparkesyklene fra oss der det sto noen fra før, men vi sjekket ikke akkurat om det var en base for sparkesykler. Visstnok har politiet i Berlin blitt strengere med hvor man  har lov til å sette fra seg sparkesyklene og selv om vi ikke merket noe særlig til det, er det greit å sette seg inn i de gjeldende reglene før man kjører avgårde.

Berlin rundt på sparkesykkel var ganske så behagelig, med unntak av da vi kjørte på brosteinsgater, noe som var drepen for ryggen. Den egner seg vel også best over korte til medium lange avstander. Vår lengste avstand var ca 5 km og den turen var litt i det seigeste laget.

Berlin – Koffert på vandring

Historisk sett har jeg ikke hatt noe å utsette på KLM og deres evne til å få bagasjen min fra A – via B – til C, men de siste to flyvningene med selskapet har vært en god del under pari. Da poden og jeg var i Roma i juni, fikk ikke jeg kofferten min før 3 dager etter vi var kommet hjem og denne gangen var det turen fra Amsterdam flyplass til Berln flyplass som ble i det vanskeligste laget.

Vanligvis gir forsinket koffert en gyllen mulighet for shopping, da man blir veldig godt kompensert fra forsikringsselskapet, men med en fortsatt feberhet, paracetknaskende kropp, nådde ikke shopping høyt opp på lista over ønskede aktiviteter i går akkurat. Hadde det ikke vært for at vi tilfeldigvis gikk forbi Mall of Berlin på ettermiddagen, hadde jeg ikke orket i der hele tatt, da jeg regnet med at kofferten i det minste ville ankomme i løpet av neste dag. Men, skrall form til tross, jeg klarte å karre til meg noen klær på veien (ikke overraskende mye ull og kashmir), slik at jeg i det minste hadde ett skift med klær hvis kofferten skulle bestemme seg for enda en rundtur før ankomst Berlin.

Da jeg ankom hotellet et par timer senere, var imidlertid kofferten ankommet, så da er alt på stell igjen, sånn rent bortsett fra helsa da, så det ble bingetid før kl 21 første dag i Berlin.

Berlin Marathon – 6 dager igjen og nede med feber og vondt i halsen

Det slår liksom aldri feil… like sikkert som maratondagen nærmer seg med stormskritt blir jeg syk og ligger rett ut. Historisk har jeg basket med både influensa, lungebetennelse, slimposebetennelse, svimmelhetsanfall i dagene før et maraton (i tillegg til å være i generelt ræva form, selvfølgelig) og denne gangen er det feber og vondt i hals og hode som hjemsøker meg 2 dager før avreise.

Vel, er vel ikke annet å gjøre enn å forsøke å sove bort utysket og det har jeg gjort til gangs i dag med nærmest komatøs tilstand frem til langt utpå ettermiddagen. Satser på at det gjør susen etter hvert… Skal nå forsøke å holde meg våken til podens leggetid før jeg trer tilbake i Drømmeland, men merker allerede at derre skal holde ganske hardt.

Nuvel, om 2 dager går turen til Berlin, så juhuuuu, detta skal bli skøy…