Ukens opptur – sms fra frisøren!!

Bare for å starte med en presisering: jeg vet jeg er heldig. Jeg er heldig som bor i et land med en ledelse og et Storting som tar Covid-19 på alvor og som setter befolkningen før politikk og noenlunde drar i samme retning; et land som har et sikkerhetsnett hvis man blir syk eller mister jobben. Jeg er heldig som fortsatt har en jobb med en strålende ledelse som setter helse først og flotte kolleger som gjør det enkelt og effektivt å ha hjemmekontor. Jeg er heldig som bor på et sted med flotte naturområder hvor det ikke er vanskelig å overholde sosial distansering…

Som sagt jeg vet jeg er superheldig på alle viktige områder, men allikevel røyk jeg på en aldri så liten egosmell i dag. Den kom i form av et blaff av lykkefølelse, men slettes ikke over at både jeg selv, familien og alle jeg kjenner fortsatt er friske )og noen også raske). Neida, den kom da jeg fikk en sms fra frisøren min med ny frisørtime. Det hører med til historien at jeg allerede i februar var på overtid med et frisørbesøk, men måtte da pga reise utsette den…. og så måtte altså frisøren stenge ned pga virus og min til vanlig så lyse manke har de siste ukene blitt mørkere og mørkere og jeg har (naturligvis) skydd videofunksjonen på Teams som pesten.

I det store og hele ikke en superkrise, det er jeg klar over, men GJETT om jeg gleder meg til neste lørdag!!

 

Staycation fortsetter – i dag: Folahavna i Sandefjord


Når jeg hører historier om store snømengder og minusgrader i de nordligste fylkene, kjenner jeg alltid på en lettelse og en føler meg heldig    som bor på et sted med relativt behagelig klima på denne tiden av året og er omringet av naturperler som frister til dagsutflukter. I dag falt valget på Folahavna, på tuppen av Vesterøya utenfor Sandefjord.

Jeg har vært på Folahavna mange ganger før, da restene av det gamle fortet fra krigens dager (beskrevet i et tidligere innlegg), samt en fantastisk utsikt er en sikker vinner for barn og voksne i alle aldre. Jeg trodde med andre ord at jeg hadde en relativt god kontroll på området, men i dag oppdaget jeg (ledsaget av et vennepar) en helt fantastisk og skjult liten bukt med en fin liten strand, svaberg, utedo og noen steinbenker som jeg aldri hadde sett før.

Nordavind gjorde at den lille bukten vår ble liggende helt i le, og vi hadde en fantastisk formiddag med grilling på engangsgrill og ren nyting i sola. Etterpå forsøkte vi å klatre over en knaus i troen på at vi skulle komme oss over til hovenstien til Folahavna, men her gikk vi på en skikkelig smell og endte opp med en ganske så strabasiøs og litt skummel klatreeksersis før vi kom oss inn på en innfartssti til hovedstien. Ikke helt ideelt for en med balanseproblemer, men jeg kom meg helskinnet gjennom og den fantastisk utsikten vi ble møtt med var vel vært slitet.

Sandefjord: Skjellvika med Kyststi


Vi fortsetter vår ferd gjennom staycation-verdige områder i Sandefjord og i dag har vi tilbragt ettermiddagen på Kyststien i nærheten av Skjellvika badestrand.

Skjellvika ligger på Østerøya, ca 6 km fra Sandefjord sentrum og er en av byens mest populære strender, mye pga den langgrunne sandstranden og svaberg med stupebrett som gjør stedet komplett for alle typer familiekonstellasjoner.

Akkurat i sag fristet det ikke spesielt mye med et bad, så vi nøyde oss med en 3,5km sløyfe på Kyststien og noen minutters skuing utover sjøen i etterkant.

God start (eller iallfall en start) på en ny uke

Påsken er over og en ny uke med hjemmekontor samt å være hjelpelærer for poden ligger foran meg. Det blir med andre ord mange timer foran skjermen, så da er det deilig å starte uken med en aldri så liten treningsøkt. Eller, deilig er kanskje ikke det rette ordet å bruke for hvordan jeg følte det da jeg rullet ut av sengen kl 6, dro på meg klærne og kravlet inn i bilen før jeg rakk å revurdere hele opplegget. Det var -1 grader og sur vind, beina føltes blytunge etter halvmaraton’et på fredag og magen skrek etter mat og de 5 km gikk begredelig sakte. Men, nå i etterkant, etter en bedre frokost, er jeg selvfølgelig umåtelig stolt av meg selv og er klar for en ny dag. Ha en strålende uke alle sammen!

Larvik: Herfellsodden – fjordnær idyll


Denne Påsken er det som nevnt i tidligere innlegg staycations som gjelder og med vår i luften og en sjø som kaller, er det bare én ting som gjelder; å komme seg ut og forsøke å finne et sted ved sjøen uten store folkemengder. I dag falt valget på Herfellodden, nordøst for Ula i Larvik hvor vi startet vår lille utflukt.

En vårdag med pent vær kan man risikere at den romslige parkeringsplassen ved Ula blir fort full, så her gjelder det å være tidlig ute (NB! Ikke glem å betale for parkering). I dag, selv med solglimt, men relativ sur vind og med litt regn truende i horisonten var det kun et fåtall plasser da vi ankom i 12-tiden.

Turfølget i dag besto av mor, kjæreste og mors lille firbente kreatur og med litt medbragt drikke og Kvik-Lunsj (selvfølgelig..) startet vi den ca 1,5 km lange ferden mot Herfellsodden.

Herfellsodden ligger behagelig øde til, sør for et hyttefelt og har en utedo, badestige og et par benker som eneste fasiliteter. Helt perfekt hvis man ønsker seg litt space, med andre ord.

Utedoen åpner riktignok ikke før 10. mai og badestigen fristet ikke så veldig mye i dag, så vi nøyde oss med en liten picnic i den litt sure vinden før vi trasket tilbake til parkeringsplassen.

Sandefjord: Tangen – sikter mot bedre tider


Etter en Påskeaften med ganske så grøssent og vått vær, var det deilig å atter våkne opp til sol igjen på Påskemorgen. Litt surt i luften var det, men ikke verre enn at jeg klarte å få med meg pode og kompis med på tur med familiens firbente kreatur. Dagens utflukt startet på Asnes Camping i Sandefjord og gikk langs stranden til Korsvikbukta og endte opp ved Tangenstranden, ca 1,5-2km unna og så retur til Asnes Camping. Vi går etter Påske mot lysere tider og mot en sakte oppmykning av koronarestriksjoner, så både folk og dyr tok seg tid til å speide mot horisonten etter bedre tider som vi håper snart vil komme.

Runner’s World Langfredagshalvmaraton – med medalje i sikte


Når man først er så heldig å ikke være ikke være I koronafaresonen og ei heller står i fare for å miste jobben, så burde livet ekstra håndvask og sosial avstand være ganske så overkommelig. For de løsningsorienterte finnes det også muligheter for alternativ tenkning i disse tider for å kompensere for det vi må utsette på ubestemt tid og herunder kommer også mosjonsløp. Vi beveger oss nå inn i høysesongen for små og store mosjonsløp og mange har trent i månedsvis for å kunne prestere i disse. Nå ser det ut som om det blir en stund til neste fysiske ansamling av mennesker for et mosjonsløp, men kreative sjeler har nå begynt å invitere til virtuelle løp og selvfølgelig med en fysisk medalje som premie. Langfredag kastet jeg meg på et av disse, nemlig Runner’s World sitt Langfredagshalvmaraton.

Kl 07:30 kjørte jeg opp til Bugårdsparken for å starte på min lengste etappe siden Tokyo Marathon for litt over et år siden. Formen har vært ganske så uffen i de siste månedene så jeg var langt ifra sikker på at jeg ville klare å fullføre. Jeg gikk dermed ut i et ganske så forsiktig gogge-tempo. Stemningen underveis var riktignok ikke helt slik man forbinder med større internasjonale løp og de eneste som hadde møtt opp for å se meg sette av gårde var noen morgendøsige ender.

Det ble en strabasiøs affære, men jeg klarte merkelignok å holde det rolige gogge-tempoet gjennom 21,1 km og selv om tiden var rimelig skrall, var jeg rimelig lykkelig da jeg nådde den virtuelle målstreken og kunne avslutte økten. Medalje er medalje, selv om den blir ettersendt i posten….

Sandefjord – Yxney: Perfekt for en dagsutflukt

Ca 10 minutters biltur fra Sandefjord sentrum finner man idylliske Yxney, med utallige stier meandering gjennom skogen, flere strender perfekte for bål og picnic og, ikke minst, utkikkspunktet kalt “Tønsberg Tønne”.

Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya i Sandefjord. Området omfatter blant annet et naturreservat og Tønsberg tønne. Historisk ble navnet Yxney brukt om flere øyer som etter hvert har vokst sammen og i dag utgjør halvøya Østerøya (kilde: Wikipedia).

I “the age of the Corona virus”, hvor sosial distansering er av essensiell betydning, er det viktig å holde avstand til enhver tid. Det er samtidig kanskje viktigere enn noen gang å kjenne på gleden over at vi her I Norge fortsatt kan bevege oss fritt omkring, noe som i disse dager ikke er en selvfølgelighet (se tidligere innlegg om karantenebrytere verden over). Yxney tilbyr et stort område hvor det er fullt mulig å nyte sko, berg og sjø uten å gå på akkord med anbefalt avstand til andre og en dagstur hit fra Sandefjord blir aldri feil.

 

Corona: karantenebrytere verden rundt

Corona-viruset har herjet verden siden januar og mennesker i de fleste land har blitt underlagt en hverdag med mindre bevegelses-frihet og til tider ren isolasjon. Her i landet har diskusjonene til nå (selvfølgelig ved hjelp av en “oppmuntrende” journalistikk) dreiet seg om hvorvidt nordmenn skal få lov til å feire Påsken på hytta, om barn skal kunne spille fotball på løkka, om det skal være lov til å jogge der andre ferdes (??) og andre mer eller mindre trivielle inngripener i vår ellers så problemfrie hverdag. Det har riktignok blitt noen få bøter i 15-20.000-kroners klassen, men i det store og hele kan vi nordmenn leve livet vårt som før; det vil si de av oss som er heldige nok til å kunne jobbe hjemmefra og som verken er permitterte eller jobber i et helsevesen under et kraftig press. Selv om alt av utesteder og offentlige tilbud som skoler, kulturtilbud og barer er stengt for tiden, har vi den frihet at vi kan fortsatt bevege oss fritt ute, gå i butikker, gå turer, jogge, leke med kompiser, trene sammen etc, så lenge vi holder avstand og har god håndhygiene.

I andre land, derimot (hvis vi ekskluderer Sverige som har valgt en annen Corona-strategi) har de tatt smittevernet til en helt annen dimensjon. I Dubai brukte de tidlig droner over strender og offentlige steder som skjelte ut folk på tre språk (arabisk, engelsk og urdu) hvis de samlet seg i grupper, beveget seg deretter over i et generelt portforbud på kveldstid og natt til nå et forbud mot å forlate hjemmet hvis man ikke har en “permit”, det vil si en tillatelse fra politiet til å bevege seg utendørs, og den er kun gjeldende for én person i husstanden. Bryter man reglene, får man en heftig bot som får den norske boten til å virke som lommerusk eller evt en rettssak.

I India risikerer de som beveger seg ute på gatene uten tillatelse å bli slått med bambusstokker av politiet eller tvunget til å utføre for eksempel squats (ukjent av hvilken årsak, red anm.).  I Malaysia brukes militæret til å opprettholde karantenereglene og i Kenya bruker politiet vold for få folk unna gatene, noe som tragisk førte til at en 13-åring ble skutt for noen dager siden. I Nepal blir videre karantenebrytere lempet i et lite bur på torget til offentlig og ydmykende skue.

Som tidligere nevnt, vi er relativt sett heldige i Norge. Selv om mange har blitt permittert de siste ukene, har vi i de fleste tilfeller et offentlig sikkerhetsnett som sørger for at folk har mulighet for å klare seg. Vi bor i et land uten de altfor store forskjellene, verken i levestandard eller i politisk polarisering, noe som er medvirkende til at folk har høy tillitt til hva lederne sier (jeg mener, tenk hvis vi hadde bodd i USA med en president som er lystløgner og som forsøkte å avfeie corona-viruset som en “Democratic Hoax” eller i Brasil, hvor “Tropical Trump” til tross for bekreftet smitte blant 23 av hans nærmeste medarbeidere fortsetter å “high five’e”  folk.

Så for å oppsummere; jeg er sjeleglad for at jeg nå befinner meg i Norge i disse dager og jeg er overbevist om at vi kommer til å klare dette, så lenge vi følger de tross alt ganske så enkle beskjedene fra myndighetene: hold avstand, max 5 i en gruppe, vask hender og hold deg hjemme ved minste antydning til symptomer. Dette klarer vi!