Sandefjord – Asnes Camping

På tampen av en fantastisk sommeruke, men med heavy regn i sikte, var det bare å gå all in i går og valfarte ut til stranden.

Valget falt denne gangen på Asnes, en av våre favorittplasser i Sandefjord, idyllisk plassert på Vesterøya med en sjarmerende liten strand, dog godt begrodd med tang, en bitteliten ministrand perfekt for de minste, en badetrapp med gelender på begge sider, et stupebrett og en flåte.

Det føltes litt vemodig å forlate stedet på ettermiddagen, da de neste dagenes værmelding ikke akkurat innbyr til strandliv, men med middag på uterestaurant på kvelden med gode venner, fikk vi det minste fullt utnyttet dagen.

Langeby – idyllisk morgen

Det er noe herlig optimistisk med sommerens første ferieuke og når flere av dagene oppnår temperaturer på over 30 grader, er ikke veien lang til pur lykkefølelse.

Morgenfugl som jeg er har jeg denne uken tilbragt noen morgentimer på min barndoms strand, Langeby i Sandefjord. Vanligvis er det kul umulig å finne parkeringsplass her mellom kl 11 og 17, men er man her derimot før kl 9, er det plenty med plass og jeg var så godt som alene på stedet, slik at jeg kunne rigge meg til på svaberget så nær vannkanten at jeg nærmest kunne rulle meg direkte ut i vannet når jeg skulle bade.

Langeby Camping består av, foruten campingplassen og ferieleiligheter til utleie, en hovedstrand hvor det er langgrunt og særdeles barnevennlig. Videre finnes en liten ministrand med svaberg på begge sider hvor man kjappere kan nå dypere vann og som er vidunderlig tangfri.

I barndommen var det en liten hylle på svaberget som vi pleide å hoppe og stupe fra. Vi kalte stedet for «Dypet», så jeg antar at det hadde litt dybde. Nå har plassen fått en liten badestige for lettere å komme opp, men det jeg husket som «Dypet» var nå mer hoftedypt.

Det er jo slettes ikke sikkert at det kommer til å bugne av solskinnsdager i sommer, så her er det om å gjøre å nyte det mens man kan… og det har jeg iallfall gjort til gangs denne uken.

 

Glemte minner med Lars Lillo Stenberg i Kurbadhagen


Sommeren har kommet til Sandefjord og på selveste St.Hans-aften kunne Kurbadhagen skilte med Covid-19-vennlig konsert med Lars Lillo Stenberg fra DeLillos.

DeLillos er et av de bandene som virkelig definerte min ungdomstid. “Glemte Minner” var min break-up song ved første kjærlighetssorg, “Neste Sommer” er assosiert med en sommerflørt på repeat over flere år, “Mobiltelefon” vekker minner til ytterligere en gammel flamme (som hevdet å ha inspirert sangen da han havnet ved siden av Lars Lillo Stenberg på toget, sovnet og hørte ikke mobilen ringe og ble etter hvert dyttet våken av en litt grinete nevnte Lars) samt at klassikere som “Kokken Tor”, “Smak av honning” og “Finnes det en kvinne” var en sikker innertier for å få stemningen opp. Husker forøvrig også at jeg ble supergira da DeLillos ga ut en sang med mitt navn; “Smilet til Cecilie”, helt til jeg hørte de første strofene “Gutta sa hun var så lite vakker, så kjedelig og grå og trøtt og trist…”. Hjalp selvfølgelig litt med refrenget som lød “Men ingen kunne smile som Cecilie, og ingen var så myk og varm og øm, så det var himmelsk å hvile hos Cecilie, hos henne ble mitt liv en deilig drøm”, men ikke nok følte jeg…

Nuvel, konserten med Lars Lillo Stenberg i går var som vanlig en opptur og i en setting av hyggelig selskap, sol, varme, godt drikke, saftige hamburgere og strålende service, ble dette virkelig en minneverdig St.Hans og ikke minst en real “trip down memory lane…”.

…og nå….FERIE 🙂