Et år eldre – none the wiser

Et år om ikke visere, så iallfall eldre, og jeg må innrømme at en aldri så midtlivskrise ligger og lusker bak i hjernen. Heldigvis er det mange år til det store, stygge 5-0, men stadig nye rynker og tendenser til tyngdekraftutfordringer, gjør det stadig vanskeligere å fortsette med å fortrenge det uungåelige faktum; jeg begynner å bli gammel!!!

Nuvel, nytter ikke å gråte over spilt melk (eller i dette tilfellet, glatt hud), så jeg har kost meg glugg i dag. Dagen startet med muffins til frokost, laget av pode og mormor, før vi dro med oss mormors hund og satte kursen mot Farris Naturskole, som ligger idyllisk til ved Farrisvannet i Larvik.

Turen startet med strålende solskinn før værgudene  gikk i mot oss og serverte styrtregn, hagl og torden/lyn på løpende bånd. Da var det en våt og lettere nervøs gjeng som måtte gjøre en kjapp retrett til bilen for tørk og (ikke minst) et Faraday-bur.

 

Skravlings effekt på trening


I dag morges våknet jeg som vanlig ved hanegal (who am I kidding, jeg var tidlig nok ute til å metaforisk sparke i gang nevnte hane) og med tanke på at jeg kun hadde to treningsøkter (og sa legger jeg godviljen til mår jeg kaller det økter…) bak meg denne uken, hadde jeg ikke noe valg; jeg måtte gi meg selv et realt spark i baken og karre meg ut.

Jeg klarte å komme meg ut i 6:30-tiden, men det ble med 5 km gogging, noe jeg i grunnen var fornøyd med da jeg tross alt hadde overvunnet den sterke trangen til å bli liggende på sofaen og spise ostepop (nevnte jeg at jeg er litt formutfordret for tiden?)

Planen for resten av dagen var i grunnen bare å frakte pode og kompis på stranden og deretter flate ut på terrassen med en god bok og et glass vin. Stranden fikk jeg til, men ettermiddagens bok/vin-session ble byttet ut med en date med min BFF.

Med mye som skjer for tiden er det sjelden vi får til å treffes og nå var det over en måned siden sist. Vi endte opp med en skravle/trappegang-kombo i Bugården og etter 1,5 times skravling fant vi ut at vi hadde rundet 2500 trinn og først da merket vi det i lår og legger. Skravlig kan derfor virkelig anbefales hvis man sliter litt med den berømte dørstokkmila og trenger en distraksjon…

Stemningsfull start på dagen

To klapp på skulderen til meg selv for at jeg klarte å velte meg ut av senga og opp i treningstøyet kl 05:50 i dag. Det holdt hardt, men fy flate så fornøyd jeg var med meg selv etterpå.

Hadde egentlig ingen planer for dagens treningsøkt, så det endte opp med 10 x 2 min med 1 min gåpause mellom hvert drag. Ikke for avansert, med andre ord, men greit nok. Avsluttet med 10 min styrketrening og fikk nok en gang konstatert at her er det jaggu forbedringspotensiale!


I takt med min høylytte labbing og minst like høylytte pusting og pesing, steg morgensola opp og ga en umiddelbar stemningsfull og magisk atmosfære. En virkelig fantastisk start på denne sensommerdagen.

Hjernen er alene

Det skal ikke stikkes under en stol at jeg på en normaldag vaker rimelig høyt på stresskalaen, noe som fører til en kontinuerlig jakt på stresslindrende aktiviteter. Frakt meg til varmere strøk og plasser meg under en parasol med en god gammeldags bok eller fem, en cola zero og et glass vin og med umiddelbar nærhet til et svømmebasseng og et treningsstudio og jeg skal love dere at stressnivået synker betraktelig.

Covid-19 har imidlertid torpedert ethvert håp om 40 grader + i overskuelig fremtid, så nå har jeg måttet ruge ut noen alternative planer for å kjøle ned et overbelastet, blondt hode.

Svaret er intet mindre enn nerdy games på Iphone hvorpå min siste ervervelse er Fishdom. I grunnen et rimelig idiotisk spill, men rimelig avhengighetsskapende og fantastisk stressreduserende. For å si det slik; når man har karret seg opp på nivå 1642, så sier det seg selv at det har gått med en solid bråte timer til et hjernedødt spill, men hvis alternativet var å tilbringe disse timene grublende på en eller annen bekymrig, føler jeg at tidsbruken er vel fundamentert lell..

Podens første dag på ungdomskolen


Det finnes noen naturlige faser i ethvert barns liv og overgangen fra barneskolen til ungdomskolen er definitivt en av disse. Borte er den lille, nervøse poden med den altfor store ryggsekken fra førsteklasse, erstattet av en slamp  på nærmere 1.80 (men som fortsatt er mamsens lille engel, selvfølgelig…) som i dag hadde sin første på ungdomskolen.

Den første dagen innfridde heldigvis og det må jo selvfølgelig feires. I dag parkeres derfor alle kostholdsambisjoner til fordel for en real Dominos-middag, etter podens eget ønske. Ernæringsmessig rimelig krise, men akkurat i dag: totally worth it!

Siste sommerferiedag i sommerferien…

 

I dag er det siste sommerferiedag i sommerferien, men jeg skal ikke lese Donald på toget hjem og jeg håper virkelig ikke at høsten blir slem (for andre gamlinger der ute som minnes den udødelige DeLillos-sangen).

Men uansett skjebne når høsten setter inn, har vi maxet ut helgen og kost oss glugg på Asnes-stranden og etter noen timer i velselsvis varmende solskinn og avkjølende bad, rundet vi av dagen med tidenes beste milkshake på Mix-kiosken. Picture perfect, med andre ord.

I morgen er det skolestart for både små og store elever og mange går nok rundt med litt sommerfugler i magen over en ny, men forhåpentligvis, artig hverdag. Ønsker alle skolestartere (og ikke minst foreldre) lykke til med skolestart:)