Jeg gikk en tur i skogen og hørte…rifleskudd??

Dagens ad hoc tur med min BFF gikk til Røveren – et fantastisk utsiktspunkt ragende over Kodals mørke skoger i Vestfold. Fra parkeringen på Vaggestad var det oppført skilt som sa at det var en grei 2,1 km vandring opp til toppen og min trofaste følgelsesvenn Garmin Phoenix 5 fortalte meg i ettertid at høydemeterne var edruelige på ca 100m.

 

En t/r på i overkant av 4 km virket litt snaut for en tur, så vi bestemte oss for å legge til en aldri så liten sløyfe, noe vi senere angret dypt og inderlig. På veien traff vi plutselig på et elgjaktlag som visstnok hadde hatt oss under «oppsikt» underveis, noe som i starten virket betryggende nok til at vi fortsatte turen, men som etterhvert ga oss en uggen følelse. Jeg mener, møter man personer med våpen, går man i motsatt retning, uavhengig av eventuelle gode intensjoner.

Nuvel, vi valgte oss i utgangspunktet en liten omvei, som pga høy vannstand i Goksjø førte til en gigantisk omvei hvor vi mistet stien og måtte både klatre kinkige åspartiet og skli ned uffne skrenter (hvorav én nesten endte uti Goksjø). Det hjalp heller ikke at skumringen begynte å jakte oss. Men, rett før bekymring ble sluppet løs i fri mundur, traff vi på en merket sti  som på mirakuløst vis førte oss tilbake til parkingsplassen – i grevens tid da mørket hadde inntatt oss og vi i beste nube-stil nærmest hadde gått om for strøm på mobilen.

Lessons learned: lese seg opp på området, ha med seg mat/drikke «just in case» og (ikke minst) unngå både jegere og elg…