Høyt hang jeg og grinete var de (les: vepsen) #MedLivetSomInnsats

Maleprosjekt 2021 – én stk fruentimmer med høydeskrekk og defekt balansenerve i en 22m lift har vært nabolagets underholdning de siste dagene… Ble det perfekt? Så langt derifra, men det ble i det minste BEDRE (ikke la det perfekte bli det godes fiende osv..).

La inn et par ekstra spenningsmomenter ved at jeg klarte å sette meg fast i takrenna, samt at jeg fant ut at jeg har et vepsebol oppunder mønet, med hissige små kreaturer som ikke var så sugne på å få nymalt «yttergang». Måtte løses ved å feste penselen til den lengste forlengeren på markedet og styre liften et par m unna, male (les: kladde pga dårlig monentum) for harde livet og så flykte når antall pissed off veps ble for høyt (men, dessverre ikke alltid så lett å finne riktig spak på liften når man har en 10-12 mugne veps i hæla, så tilbaketrekningingen fremsto nok relativt panikkartet, selv om jeg klarte å begrense meg til et par undertrykte hyl…).

 

Greit at det er en stund til neste gang…

Alle gode ting er 4….

I fjor tok jeg turen opp til Gaustatoppen (4,7km/ca 670hm ) tre ganger og alle tre gangene var den eneste utsikten fra toppen tett tåke. Siste gangen var jeg sågar omtrent alene (møtte kun 3 stk på veien) langs ruten og fikk oppleve både tåke, vind, kulde og snø og da må jeg innrømme at jeg var litt nervøs for egen helse underveis (hakket tenner i flere timer etterpå), men klarte heldigvis å karre meg opp til toppen og fikk tyllet i meg litt tomatsuppe på turisthytta før jeg valgte å ta Gaustabanen nedover igjen.

Her om dagen fikk jeg en spontan idé om å gjøre et nytt forsøk på toppen og kastet meg i bilen for den ca 3 timers lange kjøreturen fra Sandefjord. Jeg hadde halvveis trodd at parkeringen ved Stavsro skulle være full, men høysesongen har tydeligvis ikke kicket inn enda, for det var flere plaser igjen. Kl 13 satte jeg avgårde, ikke fort, men i det minste jevnt. Som sist gang, glemte jeg helt å drikke / spise underveis, så ca 400 meter før toppen var jeg helt tom og måtte ta en liten rast og kunne da til min store ergrelse se at tåken som vanlig lå over toppen.

1 time og 55 min etter start, kunne jeg plante lett skjelvne føtter på platået 1883 meter over havet og til min store glede var tåken begynt å lette! 10 min senere var tåken så godt som borte og ENDELIG kunne jeg, på fjerde forsøk, skue ut over 1/6 av fastlands-Norge og (ikke minst) få tatt de obligatoriske fotobevisene.

Turen nedover var en liten prøvelse da jeg pga en utfordret balansenerve ikke har verdens stødigste balanseevne og at man i store deler av turen må balansere på store steiner. Da jeg hadde forsert det verste partiet, tillot jeg meg å slappe litt av – noe som viste seg å være en tabbe. Jeg klarte plutselig å tråkke litt feil, dette forover og la inn et par ruller for dramatisk effekt. Det hele skjedde ganske fort og jeg var merkelig nok ikke redd for å slå meg noe særlig, men var mer flau og kikket meg rundt for å se om noen hadde fått det med seg. Det var det ikke, noe som betyr at det aldri har skjedd, ikke sant…..?.

Litt mørbanket, men fattet, kom jeg meg ned til bilen uten flere insidenser for å kjøre de 3 timene tilbake til Sandefjord og sliten som jeg var, oppdaget jeg ikke før i dag morges blåmerkene som vitnet om mitt klodrian-stunt fra i går….

Solstien, Rjukan – …og vipps så var vi på Hardangervidda

Som nevnt i et tidligere innlegg (link), så er Krossobanen (taubane) virkelig en snarvei hvis man ønsker å komme seg kjapt opp på Hardangervidda. Fra toppstasjonen Gvepseborg, finnes det flere korte og lengre ruter man kan gyve løs på.

En av de mest familievennlige, men allikevel kjempefine, turene er turen opp Solstien (4,3 km). Fra Gvepseborg går man først ca 800 meter opp en grusvei, før man tar til venstre ved BH-skiltet (se under) og følger litt senere sherpa-lagde steintrapper opp til en tysk kanonstilling fra andre verdenskrig.

Fra toppen har man en utsikt i alle retninger som kan ta pusten fra enhver av oss og øverst av dem alle troner Gaustatoppen, som fra denne vinkelen virket mye brattere enn opplevd sist år.

Fra toppen kan man enten velge å gå Solstien tilbake, eller man kan gå ned på andre siden og ta den litt lengre Gvepseborg Rundt (5,4km). Et tredje alternativ er jo selvfølgelig å fortsette innover Hardangervidda. Vi valgte Gvepseborg Rundt for denne gang, men lysten til en lengre tur ved en senere anledning er absolutt til stede.

Krosso-banen: Høyt hang vi…., men sure var vi ikke

Alle som har begynt å pushe 50 husker vel Fleksnes-episoden da Marve og Modern satt fast i en av vognene på Krossobanen – taubanen mellom Krosso og Gvepseborg utenfor Rjukan. Vår tur med banen var verken like komisk eller spennende, men det betyr overhodet ikke at det var noe å utsette på underholdningsfaktoren.

Krossobanen er (iflg egen hjemmeside) Norges eldste to-tausbane som fremdeles er i ordinær trafikk og ble bygget i 1928 som en gave fra Norsk Hydro til en solhungrig Rjukan-befolkning slik at de kunne komme seg opp i sola på Hardangervidda. Den består av én blå vogn (blåbæret) og én rød vogn (Tyttebæret) som alternerer mellom de to stasjonene hvert 5. minutt.

Toppstasjonen, Gvepseborg, ligger 886 m.o.h og her kan man nyte en god (men noe dyr) lunsj eller en vaffel i Krosso Fjellstue, akkompagnert av spektakulær utsikt. Jeg og poden valgte oss hver vår burger med pommes frites + pepsi max og for dette betalte vi ca 500,-

Ønsker man derimot å ta med medbrakt mat, finnes det utsiktsplatåer med benker hvor man kan spise mens man skuer ut over bl.a. Vestfjorddalen, Gausdalen og (ikke minst) Gaustatoppen.

For de med lopper i blodet kan man også finne Rjukan Klatrepark på toppen, men da lopper var fraværende i vårt reisefølge, nøyde vi oss med én av de mange vandreturene i området og koste oss glugg med fantastisk utsikt i strålende solskinn.

Har man flere krefter igjen på slutten av dagen (noe vi ikke hadde), kan man velge å gå Ryes vei nedover fra topp- til bunnstasjon, en familievennlig tur på ca 4km, som slynger seg nedover åsen med noen innlagte utsiktspunkt og orkideer langs veien.

Av praktiske opplysninger kan nevnes at Krossobanen har en stor, gratis parkeringsplass og er i sommersesongen åpent mellom kl 9-20. Tur/retur-priser er 155 for voksne og 70 for barn og i begynnelsen av juli 2021, er det fortsatt Covid-19 restriksjoner, så husk å ta med munnbind, da dette er påbudt inne i taubanen.