Å gågge eller ikke gågge, det er spørsmålet…

Utrolig hvor filosofisk og shakespeariansk man kan bli på morgenkvisten mens man kreker seg 7 runder rundt den 1,2 km lange Bugårdsdammen…

Nå er det ca 3,5 måneder igjen til Berlin Marathon og på høy tid å velge strategi. Skal jeg fortsette med kontinuerlig, treg tripping eller perfeksjonere gågging, som jeg tross alt har noen års erfaring med? Nå er jeg for såvidt istand til å jogge 10-12 km i strekk, men da med drastisk fartsreduksjon allerede etter 5-6 km. Det som også er ganske snodig er at hvis jeg gågger, klarer jeg både å holde et jevnt tempo, samt ha en gjennomsnittsfart som er 10-15 sek kjappere per kilometer.

Kanskje det er så enkelt som at denna kroppen er bygget mer for intervaller enn for seigpining? Det føles iallfall som om musklene (i den grad jeg faktisk innehar noen) kommer seg kjappere etter noen intensive minutter enn de klarer seg under en kontinuerlig langøkt. Så, gågging it is, then…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg