Alle gode ting er 4….

I fjor tok jeg turen opp til Gaustatoppen (4,7km/ca 670hm ) tre ganger og alle tre gangene var den eneste utsikten fra toppen tett tåke. Siste gangen var jeg sågar omtrent alene (møtte kun 3 stk på veien) langs ruten og fikk oppleve både tåke, vind, kulde og snø og da må jeg innrømme at jeg var litt nervøs for egen helse underveis (hakket tenner i flere timer etterpå), men klarte heldigvis å karre meg opp til toppen og fikk tyllet i meg litt tomatsuppe på turisthytta før jeg valgte å ta Gaustabanen nedover igjen.

Her om dagen fikk jeg en spontan idé om å gjøre et nytt forsøk på toppen og kastet meg i bilen for den ca 3 timers lange kjøreturen fra Sandefjord. Jeg hadde halvveis trodd at parkeringen ved Stavsro skulle være full, men høysesongen har tydeligvis ikke kicket inn enda, for det var flere plaser igjen. Kl 13 satte jeg avgårde, ikke fort, men i det minste jevnt. Som sist gang, glemte jeg helt å drikke / spise underveis, så ca 400 meter før toppen var jeg helt tom og måtte ta en liten rast og kunne da til min store ergrelse se at tåken som vanlig lå over toppen.

1 time og 55 min etter start, kunne jeg plante lett skjelvne føtter på platået 1883 meter over havet og til min store glede var tåken begynt å lette! 10 min senere var tåken så godt som borte og ENDELIG kunne jeg, på fjerde forsøk, skue ut over 1/6 av fastlands-Norge og (ikke minst) få tatt de obligatoriske fotobevisene.

Turen nedover var en liten prøvelse da jeg pga en utfordret balansenerve ikke har verdens stødigste balanseevne og at man i store deler av turen må balansere på store steiner. Da jeg hadde forsert det verste partiet, tillot jeg meg å slappe litt av – noe som viste seg å være en tabbe. Jeg klarte plutselig å tråkke litt feil, dette forover og la inn et par ruller for dramatisk effekt. Det hele skjedde ganske fort og jeg var merkelig nok ikke redd for å slå meg noe særlig, men var mer flau og kikket meg rundt for å se om noen hadde fått det med seg. Det var det ikke, noe som betyr at det aldri har skjedd, ikke sant…..?.

Litt mørbanket, men fattet, kom jeg meg ned til bilen uten flere insidenser for å kjøre de 3 timene tilbake til Sandefjord og sliten som jeg var, oppdaget jeg ikke før i dag morges blåmerkene som vitnet om mitt klodrian-stunt fra i går….

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg