Matinnkjøp rett etter jobb (#IDontHaveTimeForThisS***)

OK, jeg vet at det å hate ikke er en veldig sjarmerende egenskap, til tross for at Raga Rockers  i 1990 forsøkte å overbevise oss om det motsatte  med «Noen å hate», men vær så snill å la meg aller nådigst få be om et unntak; jeg HATER nemlig å handle rett etter jobb!!

Trøtt og sliten kombinert med lavt blodsukker grunnet lunsj allerede klokka 11 er neppe en suksessoppskrift til en fin og rolig handleopplevelse. Sleng inn en unge rett etter barnehagen og du har fasiten på hvorfor jeg ble en av de første kundene til å omfavne dagligvarer på nett.

Nå når poden pusher tenårene kan jeg ikke akkurat klandre ham for at muggtrynet inntreffer i det øyeblikket jeg krysser dørterskelen til en matbutikk rett etter jobb, men en syndebukk finner jeg alltids og i dag var den i form av POKKERS TURISTER som klarte å både idiotparkere, sperre midtganger, lage kø og generelt ta opp mye plass.

Jeg skulle bare stupe innom Rema 1000 i går, for litt livsnødvendig eliksir (les Pepsi Max) før jeg skulle kjøre noen på flyplassen, men klarte jammen i meg å bruke 20 min i kassa med 2 (!) stykker foran meg. Hun ene syntes sågar det var på sin plass å forlate kassen for å kjøpe seg en is og ble borte i 5 minutter mens resten av køen sto og ventet. Når så samme fruentimmer stiller seg midt i utgangen og fikler med solbrillene sine i noe som virket som en evighet, var jeg mest fristet til å felle henne med den Pepsi Max-fylte handlevognen min, men tok meg i det, telte til 10 og spurte pent(ish) om hun kunne flytte seg.

Nei, tror jeg holder meg til netthandelen fremover, iallfall til hyttefolket har migrert tilbake til hovedstaden.

ENG: India – From goat-throwing to Taj Mahal

A few years back I went to India to visit an orphanage and to travel around in this enormous diversified country and was left with experiences for a life time.

The orphanage was located approx 5 hours of train ride + 1 hour by car from Chennai and was driven by a Norwegian philanthropist. I was to sleep on the kitchen floor and there were no glass windows, but only holes in the wall with bars. The first morning I woke up to a racket just outside my “window”. I went out and saw a SNAKE. When I asked if it was venomous I was told “Yes, 10 minutes dead”. Very comforting considering we were hours away from the nearest hospital. The worst of it all, they took it across the street an let it go! Well, safe to say I did not exactly sleep peacefully for the rest of my stay.

The people in the village was really friendly and invited us into their homes to meet their families. One day some local boys tried to tell us about a festival and something about goat and throwing. This we had to see, so we drove for an hour into the deserted landscape and when we stopped we were greeted by thousands of cheerful persons of all ages who included us in their procession (meaning 1 hour of walk in 40 degrees Celsius, in a sari and with no water) to the festival area. It turned out they were to do a fertility ritual where they mixed goats’ blood with rice and ate it to be blessed with a baby. Very interesting, but when they started to throw goats in the air for some reason, we wished them the best of luck and departed.

 

After a week at the orphanage I went to Agra to view the wonderful Taj Majal and then I spent some days in Dehli before returning back to the cold winter in Norway.

Mitt patologiske forhold til badekar

Da jeg vokste opp hadde vi et bittelite bad på ca 4 m2, fornuftig nok dekket med tapet(!), uten noen form for ventilasjon og med en vask som liksom fløyt over  toalettplassen, slik at man sleit hvis man var litt over middels korpulent. Til tross for liten plass og dårlig luft var det favorittrommet mitt, mest pga at man hadde klart å stappe inn både badekar og varmtvannstank der og jeg tilbragte maaaange lykkelige timer i det karet. Eksempel kan ses under hvor broren min og jeg bader i et fredspipe-øyeblikk, rett før han mest sannsynlig forsøkte å drukne dokka min (og jepp, “gutten” til høyre er meg…ikke så høye frisørutgifter på den tiden..)

Men, da jeg var ca 10 år skjedde det forferdelige. Badet måtte rives pga råte (kan vel umulig ha noe med å dusje rett på tapet, vel?) og Pappa bygget badet opp igjen UTEN badekar! Isteden måtte jeg ta til takke med et usselt dusjkabinett og i årene som fulgte kjente jeg på et umettelig savn etter å bade. Dette savnet manifesterte seg i noe som best kan beskrives som serie-bading hver gang jeg bodde på hotell med badekar. I løpet av en Oslotur med én overnatting, for eksempel, klarte jeg å bade hele 5 ganger, hvorav 2 på natten da jeg ikke fikk sove og kollegaen jeg delte rom med trodde det hadde klikka helt for meg.

 

I badekaret etter en dag med volleyballkamper i Knallecup:

 

I (boble)badekaret etter å ha blitt oppgradert til suite på Granca (utrolig dårlig valg av bok, når jeg tenker meg om…)

 

I boblekaret til kjæresten etter jobb (og jada, kjørte gode 38 grader med 30 grader i lufta og sol).

 

Ringen er nå sluttet da jeg igjen er tilbake til barndommens bad (siden jeg har kjøpt barndomshjemmet). Forskjellen er at tapet er ut, fliser er inn, vegg er revet ned til litt større bad og jeg har klart å rydde plass til et badekar. Det er ikke så stort, men til gjengjeld er det nesten i daglig bruk og slår jeg ned lyden på TV kan jeg nå høre det rope på meg i det fjerne. Her skal det bades:)

#badeglede

Norway: Kristiansand Zoo – 10 reasons why we always return

Kristiansand Zoo 30 km south of Oslo i Norway is not just an ordinary zoo. It’s a zoo, wilderness experience, theme park and water park all rolled into one and that is the reason we keep coming back.

The zoo outdates me with 10 years (without revealing my age) and when I was a kid I always wanted to go there, but never got the chance to (took forever to drive in those days). I guess you can say that that left me with a lifelong quest to finally go there.

When my son was little over a year I finally had a reason to go, and from our first visit we simply fell in love and in our first season we returned 10 times (with a total of 5,5 hours of driving for a return trip, that is considered crazy..). The next couple of years we went even further and bought season passes.

The reasons why we fell in love with the place are plenty, and here are just a few:

1. The animals

Of course, it is called Kristiansand Zoo, so I have to start with the animals. The place really focuses on animal welfare and they are also a part of global breeding programs and I also love the fact that the animals have plenty of space and you are not guaranteed to even catch a glimpse of them. The wolves, for instance, we are only able to spot like 10% of our visits.

 

 

2. Pirates

Kristiansand Zoo has their very own pirate, called Captain Sabertooth and he has both his own village, pirate boat (in which you can join and fight another pirate ship) and he also has several freebie shows during daytime in the summer and an evening show (extra cost) in July. Need I say that we have been to his show around 7-8 times?

 

The kids can also donate their pacifier to Captain Sabertooth for safe keeping in his vault, when they are ready to stop using it. For that they will be rewarded with a bonafide pirate diploma.

 

 

3. Cardemom Town

Cardemom is a small village inside the zoo, that is based on the very popular children’s book “When the Robbers Came to Cardemom Town” by Torbjorn Egner. Here you can visit the houses of many of the main characters and in season you can even stay the night in one of the houses. Several times a day during summer, the characters also come alive and play out some of the scenes from the book. In Cardemom town you can also buy legendary cinnamon buns.

 

4. The Huckybucky forest

Huckybucky forest is also based on a book by Torbjorn Egner; “Claus Climbermouse and the other animals in the Huckybucky forest”. Her you can take a train through the forest and watch scenes from the book played out. Mikkel Fox is as always out to eat the deadbeat mouse Claus and the other smaller animals in the forest. The bear is celebrating its 50th birthday, the baker intern is making cookies totally wrong and Morten Mouse is visiting his grandmother.

 

5. The Water Park

The waterpark is located next to the zoo and you have the option of either buying a combination ticket to both parks or standalone tickets. The first year the water was freezing cold, but now it’s better and last summer they even made an artificial beach here. In addition you have waterslides, an obsticle course, wace pool, baby slides and an indoor pool.

 

6. Crowds

Or, lack of crowds to be more specific. In the zoo (granted that you stay away from the feedings and freebie shows), you can find spots where you are more or less alone. Also, there are plenty of picnic areas where you can enjoy food you have brought from home. During winter they sometimes also make a fire where you can warm your own hot dogs.

 

7. Amusement park

Kristiansand Zoo also has an amusement park with obstacle courses through the forest, lotteries, carousels and much more..

8. Playground and petting zoo

In the park you can find several playgrounds for the younger ones. It aldso have several petting zoos where you can get up close with goats and pigs.

9. Hotels/cottages

If you want a stay-over you have plenty of offers. Across the street you have a nice hotel with a heated pool and right next to the entrance of the park you have the Dyreparken hotel, where all the rooms have an animal theme. If you want to live like a pirate, you have Abra Havn close by (here you will get a visit by pirates every morning during summer) and they even offer tree cabins (can’t wait to try these out…).

 

I sincerely hope I have been able to transfer my love for Kristiansand Zoo into this post. It is really a haven and a perfect spot for me that are not really a fan of big crowds and long lines. The ticket fee is a bit steep, but once paid most of the avtivities inside the park are for free.

8 ting jeg HATER med å fly (#SoManyIdiotsSoLittleTime)

 

Processed with MOLDIV

Det er ikke akkurat en godt skjult hemmelighet at det å reise er en av mine største lidenskaper og jeg skal ærlig innrømme (uten det minste snev av skam) at jeg bruker hver eneste krone jeg har til overs på reiser til nære og fjerne reisemål (dog fortrinnsvis til dem av type varme). Det store aberet med å reise er imidlertid selve reisen dit, så her deler jeg min 8 på topp irritasjonsmomenter i forhold til det å fly.

Starter like greit med en liten avklaring. Noen ville kanskje ha inkludert gråtende baby’er på fly på sin hatliste, men her er jeg ganske så ambivalent. Selv om jeg selvfølgelig ikke ønsker meg over alt på jord plass ved siden av en baby-familie, kan man jo ikke laste det lille uskyldige knøttet for byrden ved en flytur. Selv har jeg vært utrolig heldig med poden, da han nærmest har vært en engel fra hans første flytur i 6-måneders alder. Husker da en ganske så stresset babymor (les: meg) som skulle både skifte bleie på poden og gå på do samtidig, på en do som overhodet ikke var laget for mer enn én person (hvordan enkelte kan fantasere om mile high-club på de skitne, små avlukkene er for meg en gåte). Jeg skiftet da først bleie på pode og forsøkte så å lene ham inntil veggen mens jeg selv skulle til pers. Det gikk jo selvsagt ikke; stakkars kreket veltet umiddelbart og ble liggende og kave på et gulv ikke akkurat rent nok til å kunne spise av. Jeg tenkte da at det var greit å avlevere ham til faren først og åpnet døra, bare for å bli møtt av en milevis kø av tissetrengte passasjerer. Lite villig til å oppgi min plass i køen, valgte jeg da (les: i nøden spiser fanden fluer osv…) å bare å overlevere lille gullet til nestemann i køen med instrukser om å sende ham nedover i håp om at faren ville gjenkjenne ham da han kom “vandrende”. Det funket som bare det og senere på turen fikk sågar Norwegian-vertinnene et lite crush på poden og bar ham på rundgang til stor glede for foreldrene.

Nuvel, en liten digresjon der altså, men moralen i det hele er at jeg bevisst utelukker uskyldige små babyer fra min hatliste, som forøvrig består av følgende:

 

8.  Trege (som i-så-inn-i-helvetet-trege) folk i sikkerhetssjekken, dvs folk med 10 metallkjeder, sko med metalltupp, klokke, ringer, ørten PCer/IPader, skjerf, jakke, briller, solkrem, aloe vera juice og jeg vet ikke hva, men iikke viser snev av forberedelse før de står ved kassene og dermed oppholder køen leeeeeeeenge. PS! Av en eller annen grunn klarer jeg ALLTID å havne i en kø full av slike…

 

7. Folk som bringer med seg hele flyttelass som håndbagasje og glatt fyller opp hylleplassen til 5-6 medpassasjerer. Ofte gjør de det kunststykket å fylle opp hyllene bakover i tillegg, slik at de må bakse seg motstrøms etter landing for å raske med seg alt sammen.

 

6. Flyavganger med shuttle-buss ut til/fra flyet. For meg er det omtrent som å vinne i lotto hvis vi (spesielt på distansen Schiphol – Torp med KLM) kan traske rett ombord (evt rett inn i avgangshallen) uten å ta omveien via en shuttle-buss. Tilsvarende lykkefølelse får jeg når jeg blir plassert på øvre bildekk på enten Color Line eller Bastø Fosen, men det er en annen historie).

 

5. Fly fra Gardermoen. Nå kan vel knapt Gardermoen lastes for dette da det er mer et resultat av min nevrotiske trang til å være ute i god tid, men drar vi fra Torp, som kun er 10 min unna med bil og er ganske liten og oversiktlig, er jeg komfortabel med å ankomme flyplassen 1 time før ( OK, kanskje 1,5 time før, who am I kidding…). Skal jeg derimot fly fra Gardermoen, hvor det pleier å være kø på kø på kø, føler jeg at jeg må være der minst 3 timer før. Hvis vi i tillegg skal ta toget, og vi risikerer apostlenes-hester-for sykkel-for buss-for tog, foretrekker jeg å dra dagen før og heller legge en natt på Radisson Blu Gardermoen inn i reisebudsjettet. Har i utgangspunktet en just-in-time-kjæreste, men heldigvis har vi klart å komme til et kompromiss i form av at jeg sier kun når vi skal dra fra Sandefjord og ikke når flyet går og så spanderer jeg heller drikke i baren på Gardermoen når det går opp for ham at det er 3+ timer til flyavgang.

 

4. ikke fullt så små poder som sparker i stolryggen og hvor foreldrene ikke reagerer selv om man stadig kikker seg bakover og forsøker å hinte om at dette ikke er greit. Min strategi er da å henvende meg direkte til «prinsen»/«prinsessen» og spørre om de kan stoppe pronto (fortsatt med ymse respons fra foreldre som endelig er på ferie og har lagt hele barneoppdragelsen på hylla..).

 

3. Folk som ruger i midtgangen ved boarding. Hvor vanskelig kan det være å trekke inn til siden og slippe folk forbi??  Henger forøvrig sammen med tidligere punkt om ikke å ta med et helt flyttelass som håndbagasje. Jo mindre håndbagasje, jo fortere kan man sette seg ned og jo mindre risiko for sen avgang (og ikke minst jo mindre frustrasjon for yours truly…).
2. Folk som annekterer deler av MITT sete eller mitt «space». En gang hadde jeg spandert på meg en plass ved nødutgangen for å få bedre benplass og jeg rigget meg til ved vindusplassen i den tro at dette skulle bli en behagelig og romslig flytur. Da ramler det ned ved siden av meg en bodybuilder med oksenakke og overkropp matchende hunden i gamle Tom & Jerry-filmer. I tillegg bedrev han med seriøs manspreading som ikke overlot meg annet valg enn sammenknepne ben trykket inn mot flyveggen. Enden på visa var at jeg nærmest satt fast som  i en skruestikke mellom overdimensjonerte biceps og vindu (riktignok med lang, om ikke bred, benplass) hele turen..

 

1. Folk som legger ned setet i en voldsom fart,  midt i matserveringen, slik at mat og drikke skvetter veggemellom og man (riktignok kun i ett tilfelle så langt) er forlatt til den grusomme skjebnen av en psoriasisbefengt, glatt skalle hoovering rett over matfatet.

Kom på én til, så dette blir en bonus:

Folk som er livredde for ikke å få øye på kofferten sin på rullebåndet og dermed stiller seg kloss inntil og sperrer utsikten for alle andre. Den STREKEN foran rullebåndet er der for en grunn!!

Puh… det var mye eder & galle på en gang… Ikke vær redde; jeg har en del strategier for å takle stresset i forhold til å bedrive min favorittsyssel (= reise).

  • Legger så mange turer til Torp som mulig for å redusere tidsproblemer
  • Foretrekker turer med KLM – hvor jeg har Petroleumskort som gir tilgang til lounge i Amsterdam + tidlig check-in og boarding (GULL verdt)
  • Noise-canceling earphones – for kunne stenge ute uvelkomne lyder

Og det beste av alt er selvfølgelig Å KOMME FREM (begynner allerede å glede meg til neste tur, merker jeg…). Bon Voyage 🙂

 

 

#blogg #reise #fly #ferie

På tide å legge ned YR?!

Først en advarsel: hold for ørene, for nå skal det smelle!!

Altså, jeg forstår at det å varsle været kan være en komplisert affære, men nå er det nå slik at vi har opptil flere nasjonale tjenester hvis kjernekompetanse er nettopp dette; å varsle været. Å kunne varsle korrekt flere uker i forveien skjønner jeg kan bli vanskelig, da det værsystemer er rimelig sensitive for endringer, men når det å se ut vinduet gir mer korrekt informasjon enn kommersiell aktør, burde noen ta selvkritikk, og i dette tilfellet er dette YR!

Når man ikke har noe ferie før i slutten av august, så betyr godt vær i helgene ganske mye, noe også YR har lovet meg hele uken! Full sol og 23 grader, faktisk… Selv om jeg burde vite bedre enn å stole på YR, var allikevel skuffelsen stor når jeg våknet til 15 grader og litt lett yr i dag morges. Selv nå, hvor det ikke er annet enn grå skyer så langt øyet kan se, forsøker YR å fortelle meg at jeg tar feil og at det egentlig er strålende sol. GRRR!!!!

Processed with MOLDIV

Muligens YR bare burde innse at dette får de ikke til, og så overlate roret til aktører med litt mer presisjo? Storm.no, for eksempel, varsler i det minste at det er delvis overskyet. Ikke helt på ballen, men i det minste i nærheten av banen.

Dagens (og igrunnen også de fleste dagers) vinner er imidlertid weather.com. De er allerede min favoritt når det kommer til ferievær i utlandet, men nå tror jeg jammen de tar over lokalt også. Selv om sde nasjonale aktørene absolutt burde ligge et hestehode foran når det gjelder lokalt vær, er weather.com definitivt nærmest fasit med sin «for det meste skyet».

ENG: Hilton Dubai Jumeirah Beach/Hilton Dubai The Walk – 7 reasons why we always return

I have stayed at multiple hotels at Jumeirah Beach Residence (JBR) on my over 20 trips to Dubai, but there is one hotel i special (or really two sister hotels sharing the same facilities) I keep coming back to and which I consider my favorite(s): Hilton Dubai Jumeirah Beach / Hilton Dubai The Walk.

Hilton Dubai Jumeirah Beach (5 star rating) is located right by the sea, and is surrounded by skyscrapers. It only has 10 floors, which makes it one of the lowest buildings in the area. Right across the street is Hilton Dubai The Walk (four star rating), a much taller building with about 45 floors and the two sister hotels are connected through walking bridge. Guests at either hotel are free to use all the facilities of the two hotels. The rooms at Jumeirah Beach are a bit small and the elevator at The Walk is icredible slow. But other than that, and the fact that the two swimming pools are engulfed in shade parts of the day, I simply love the place, and here are some of the reasons why:

 

1. THE BEACH

The hotels have a private beach with lots of sunbeds/umbrellas and a staff that is most service minded and help you drag the sunbed to your requested position. The towles are huge and soft and the sunbeds are very comfortable.

 

 

2. THE POOL AREA

The area have two pools, one outside The Walk and one down by the beach. As mentioned earlier these are in the shade parts of the day, but are wonderful for morning swim or if it gets too hot in the sun and have a comfortable temperature of about 27-28 degrees.

 

3. THE GARDEN

The «garden» is really levels of artificial grass with sunbeds and unbrellas and are conveniently located between the pool and the beach. Here it is very quiet and you gave the option of staying both in the sun or or in the shades. It is also a short way to the rest rooms and showers that quite exceeds the regular charter destination standards.

 

4. BEACH BUTLER

OK, it sounds laxy, but you get use to the table service really fast. A new feature this year, was the option of ordering through an app and just enter which sunbed you would like the order to be delivered to. LOVED IT!

 

5. PRICE LEVEL

The price level for the hotels varies from year to year, dependent on availbility and time of booking, This year we managed to get a price of around USD 130 / night, breakfast included, which is a fairly decent price compared with some of their neighbours. The price level for food and drinks are steep all over Dubai, especially in hotels with an alcohol license, but if you take advantage of the promotions and the happy hour offerings, it is not so bad, at least compared to Norway.

 

6. CHILD FRIENDLINESS

I have travelled alone with my son to Dubai since he was a toddler and this is by far the country I have felt the most safe in. I even feel more safe here than back in Norway. Dubai is also incredible family friendly with tons pf activities for families with children, cozy parks and lots of play grounds. On Hilton DUbai Jumeirah Beach / The Walk, they have safety wests for non-swimmers, lifeguards in both the pools and at the beach ans a really professional security team. One year, when my son was about, he ran ahead of me, but ran into the wrong elevator, which I did not notice. Suddenly I couldn’t find him and I soon started to panic. I stopped one of the staff members and asked if she had seen him and she immediately engaged Security, which started to go through surveillance tapes and just 5 minutes later they had located and less than 10 minutes a crying little boy was returned to his also crying mother. Later that night, the head of security stopped by our room to give my son balloons and candy to make him feel better (and it worked..)

 

7. THE WALK, JUMEIRAH BEACH RESIDENCE (JBR)

The hotels are located in the 2 km long beach promenade called The Walk at JBR. Here you can find plenty of small stores, restaurants, beach facilities, entertainment and lots of other activities. It also has a 550m long jogging track with a soft surface, which has been my friend several mornings during my holidays.

JBR Dubai

As you might have gathered, we always have a blast when in Dubai  and I cannot wait for my next trip.

Meditasjon eller et studie i kjedsomhet?

Som behørig nevnt i et tidligere innlegg, har #sommer2019 ikke akkurat innfridd så langt. Et bittelite lysglimt finnes imidlertid…. 13-15 grader i morgentimene er i det minste perfekt treningsvær, så da er det iallfall muligheter for å motivere seg til noen wogge-økter mens man forbanner værgudene. Berlin Marathon er tross alt bare 2,5 måneder unna, så har ikke all verdens tid å komme i form på.

Mitt favorittsted for tiden er friidrettsbanen i Bugården. Noen ville muligens få angst av ensformigheten av å bare wogge rundt og rundt på en 400-meters bane, men for meg har det faktisk et snev av meditasjon i seg og ingenting er som følelse av at hjernen er i enslags stasis, særlig med tanke på hvor overivrig denna hjernen er til vanlig.

Dagens fasit ble 30 runder med wogging, og om ikke farten var noe å skrive hjem om, så føler jeg iallfall at jeg har fortjent min tid i sofaen i kveld…

 

 

ENG: Nordmarka Forest Marathon – My first marathon (#stupidfool)

 

Give me any kind of ball and I can play a decent match in just a few sessions (handball, football, basket, table tennis, squash, golf, volleyball, etc.. ) Ballgames have always come easy to me. The same can be said about swimming. I did competitive swimming 2 years when I was like 14-15 years old, but I have only been swimming on holidays since. I found out, however, when going to the municipality pool a few months ago, that I still was a fairly good swimmer, and I also got a lot better after just a month of training.

Now, this is not meant to be a blog about bragging… It is just to set the scene for the disappointment I felt when I started up with running. Since athletics have always come easy to me, I kind of had the same expectation when it came to running. No such luck… A mental trainer I once had a meeting with, told me that we are never to tell our self that we suck at something. We are just to say that we can get a bit better at something. Well, I can be a lot better at running. That is even true 8 years after my first marathon.

I was fast approaching my mid-thirties and had a one year old at home and a husband working afternoons and nights at the local hospital. I wanted to pick up volleyball again (I played 2 years in the premier league in Norway), but since my little bundle of joy could not be by himself, I had to settle for my life-long hated sport… namely running. I have always considered running, unless it was in chase of a ball of some kind, as a waste of time. Now I did it as a mere necessity to try get rid of some of the baby weight and to keep myself sane after early mornings for a couple of years (we are talking around 04:00 AM here..).

Like I said, running did not come easy to me and after a couple of months of effort, I still couldn’t run for 2 km without breaking for a walk and my motivation was approaching rock bottom. Then I decided, just for the hell of it, to sign myself up for a half marathon, so that I had something to look forward to (I have always had a soft spot for medals..). So, 1 month later I ran 21.1 km in Oslo and at a terrible pace of course (sorry;the pace could have been better). I then promised myself to never run again and to throw away my running shoes. So, I went home and 1 day later I had signed up for a full marathon at Nordmarka Skogsmarathon a few months later (my selective memory sometimes plays tricks on me).

Sooo, the marathon day arrived with 4 degrees Celsius and rain, and part of the trail was in something best describedas a swamp. After 1 km, I was soaking wet and freezing. I looked at my watchand remember myself thinking “OK, only 41,2 km left..).

What I lack in talent or fitness, I take up in stamina. I was not about to quit, so I alternated between walking and jogging, walking and jogging, walking, walking, walking and then a bit jogging right before the finishing line. Along the way, I started to talk tomyself, watched with interest the small frogs that kept jumping around my feet and trying my best to ignore the many ambulances that drove past me (apparently a few persons had fallen ill during the race).

I more or less crawled across the finishing line and barely had time to recognize the feeling of disappointment over that they instead of a finisher medal had a finisher…cup (what the f***???).Well, I grabbed the damn cup and had to throw myself in my car and drive for 2 hoursto get home in time for a shower before a birthday party 45 minutes later.

Kristiansand Dyrepark – Hakkebakkeskogen tribunetog

Alle kjenner vi vel historien om den likandes latsabben Klatremus og vennene hans i Hakkebakkeskogen, som lever under en konstant trussel om å bli spist av både rev og pinnsvin.

For noen år siden åpnet Dyreparken i Kristiansand sitt helt egne Hakkenbakkskog show. Her blir man fraktet rundt i Hakkebakkeskogen på et tribunetog som sikrer alle god utsikt til flere live-scener fra Torbjørn Egners udødelige bok. Og hvis du tror at dette toget kun vil underholde familiens aller minste, tro om igjen. Dette er for alle aldre!

Er dere som meg og hater alt som lukter av kø, kan det for sjelefredens skyld lønne seg å bestille billetter til et fast klokkeslett på Dyreparkens nettsider i forkant. Spesielt i juli kan dette være en god idé. Har man ikke billett, kommer man med til slutt, men må da finne seg i en god stund lengre ventetid.