Lotteri for plass i Berlin Marathon 2020

Da jeg begynte å slenge meg på marathon for ca 9 år siden, var det nok å gå inn på det enkelte maratons hjemmeside og registrere seg. Så også for min første deltagelse i Berlin Marathon i 2010.

Kun 2 år senere var sitsen derimot en annen. Oppmerksomheten rundt Abbott World Marathon Majors, som Berlin er en del av sammen med London, New York, Boston, Chicago og Tokyo, vokste i rekordfart og plasser til disse løpene ble raskt ganske så ettertraktet. Resultatet ble at de fleste av disse maratonene (med Boston som et hederlig unntak det det er ganske så vanskelig å sikre seg plass) begynte å innføre lotterier for å gjøre kampen om startplasser, for de som ikke var gode nok for direkte kvalifisering, så rettferdig som mulig.

I årets Berlin Marathon kjøpte vi oss tur via Springtime i Norge, noen som absolutt er et godt alternativ, men som allikevel blir noen lapper dyrere enn å få plass via lotteriet. Et tredje alternativ (fortsatt gitt at man ikke klarer å kvalifisere seg på tid) er  å kjøpe seg en charity-plass hvor man forplikter seg til å donere en viss sum til et godt formål i bytte for en startplass. Jeg gjorde det i New York og endte riktignok med å betale mesteparten selv, men allikevel var det billigere enn å kjøpe en plass via et reisebyrå (vel og merke var dollarkursen den gang på NOK 5,5).

Vel, tilbake til Berlin Marathon. Etter å ha karret til oss den gjeve (og ultrafete, sjekk ut den til venstre under) Six-Star-Finisher-medaljen tidligere i år, har kjæresten og jeg vært på jakt etter et nytt mål. Vi tror nå at vi har funnet det… Deltar man 10 ganger i Berlin Marathon blir man nemlig medlem av den eksklusive Jubilée-klubben, får garantert startplass, egen lounge samt eget startnummer. Kjæresten har nå 5 og jeg 4 deltagelser, så med andre ord ser det ut til at det blir noen Berlin Marathon på oss fremover.

Vi har nå kastet oss på lotteriet for en startplass til neste år og her krysses alle fingre og tær for at lotteriet vil gå vår vei…

Berlin Marathon 2019 – stemningsrapport før start

Det hjelper liksom ikke hvor mange ganger jeg har gjort dette tidligere eller hvor lavt jeg har lagt lista i forhold til egen prestasjon; natten før et maraton skal være lang og preget av lite søvn. Som en ekstra piff våknet jeg nok en dag med feber og med en halsvondt som hadde bestemt seg for nok et gjestespill. Alt er med andre ord som det pleier og etter en god dose paracet og ibux er jeg klar for nok et maraton; det 24. totalt og det 4. i Berlin.

Fordelen med å reise med et reisebyrå er at man blir busset bort til startområdet og slipper å styre med metro eller å slite ut apostlenes hester lenge før strengt tatt nødvendig. Ulempen er at siden gatene langs løypa stenges før løpet, går bussen tidlig og vi var i dag på plass 3 timer før jeg skulle ut (danner som vanlig baktroppen). Bussen tok visstnok en litt ureglementert stikkvei gjennom noen politisperringer og vipps var vi inne på området (uten å bli sjekket, red anm) hvor vi fant ut at ingen av de andre 45.000+ deltagerne hadde sluppet inn enda, men sto fortsatt i kø på utsiden av sperringene og ventet på å få bagen sjekket. 15 min senere var imidlertid området fylt opp.

Soloppgang over Riksdagsbygningen dannet unektelig et fantastisk bakteppe til arrangementet, men etter å ha sett meg ferdig på både soloppgang og arkitektur, rettet min oppmerksomhet seg mot noe ganske annet…

Altså, vi snakker ca 12 grader, litt sur vind og rått i lufta og her vandrer folk rundt i shorts og T-skjorte/tynn genser???? Ok, greit at jeg ikke er helt representativ her jeg sitter med lang genser, foret løpejakke, fleecegenser, lange tights, joggebukse, podens avdankede lue og buff samt teppe, men selv kjæresten fra Hammerfest har på seg hettegenser, tynn jakke og overtrekksbukse.

En time før de første skal i ilden og spenningen på området stiger. De siste forberedelser gjøres og nå gjelder det å time dobesøk så godt man kan. Her snakker vi nemlig om et generøst antall meter kø, så her gjelder det å verken stille seg i kø for tidlig (så blæra rekker å begynne og krangle igjen rett før start), eller for sent slik at man ikke rekker det før start. Min strategi er å vente ut bermen så lenge som mulig siden jeg starter sist, samt å ha med eget dopapir da det ganske fort blir tomt i båsene. Det hjelper imidlertid ikke hvor mange ganger jeg er på do før start, når jeg står på startstreken kan du banne på at jeg må igjen uansett. Heldigvis «glemmer» kroppen dette etterhvert som den gradvis går i overlevelsesmodus underveis i løpet og det har skjedd at jeg ikke har vært på do før dagen etter (som den gangen jeg fikk akutt nyresvikt og tilbragte natten på sykehuset). Satser imidlertid på å slippe og tilbringe noe tid i syketeltet denne gangen (*krysse fingre*)

Men, nok prat om kroppslige funksjoner for denne gang. 30 min før start må man levere inn klesposen til etter løpet og så er det bare å bevege seg i retning av startblokken sin.

I det øyeblikket jeg hadde tatt av meg overtrekksklærne og levert fra meg bagasjeposen, samt konstatert at jeg hadde en 10cm revne i den ene joggeskoen, begynte det å regne og få min før startskuddet går for blokka mi, må jeg nå på do. Som tidligere nevn; alt er som det pleier, og jeg har kun egen manglende trening å skylde på hvis alt går i dass i dag. Stemningen i startfeltet er imidlertid upåklagelig, så satser på medalje rundt halsen før dagen er omme.

 

Maraton – kunsten å sette seg lave mål

Jeg skal om ikke lenge dele mine erfaring fra Sportsjentenes løpekurs – dag 2, men inntil da, la meg bare forsøke å dele denne lille godbiten av en løpeopplevelse.

I starten av feks et maraton er det nesten ikke til å unngå å visuelt sammenligne seg med de rundt seg, kun basert på en magefølelse. Har man imidlertid vært med en stund, skjønner man at den magefølelsen ikke er verdt en dritt, og måten man finner det ut er typisk at en eldre herremann (i utvasket og litt for kort shorts og som tydeligvis har vært utsatt for et hjerneslag da hele venstresiden virker lam og armen nærmest dasker i bakken) fliser forbi deg og etterlater deg i en sky av knust selvfølelse.

Etter noen slike hendelser lærer du deg å «ikke skue hunden på hårene», «not judge a book by its cover» etc.. Det får deg også til å justere målene dine underveis, slik at man kan ende opp med en positiv følelse. Et år jeg var med i Berlin Marathon, for eksempel, var jeg feks veldig fornøyd med å passere «Jesus» på oppløpssiden, siden jeg også hadde knivet med ham i Lonon Marathon tidligere. At han hadde, om ikke naglet, så i det minste festet seg til et digert trekors og labbet rundt barbeint var underordnet. Jeg knuste ham!

I London Marathon et annet år, lå jeg en stund og knivet med en 4m lang raptor (=kjøttetende dinosaur, for de som ikke har sett noen av Jurassic Park-filmene) og lykkerusen i det jeg endelig klarte å legge rovdyret bak meg var euforisk.

Berlin Marathon – I’m baaaack!

Det startet igrunnen med planlegging av kjæresteferie til sommeren. Vi hadde egentlig sett for oss en uke I Nice eller lignende varmt sted, men etter få minutter dreide samtalen over på marathon og ytterligere få minutter senere var bookingen til Berlin Marathon unnagjort. Fort gjort…, så får man heller håpe på at sommeren i Norge vil bli like bra som I fjor, selv om sjansen for det vel mer er i retning av “when pigs fly” eller “when Hell freezes over”.

Som noen kanskje har fått med seg, er Berlin Marathon et av mine absolutte favorittmaraton og dette vil bli mitt fjerde forsøk  i denne flate, historiske løypa. Startplasser til løpet er litt vanskelig, men slettes ikke umulig, å oppdrive. Er man rask nok (noe vi ikke er), kan man kvalifisere seg på tid. Alternativ 2 er å vinne en plass via lotteriet, noe jeg har gjort 2 ganger. I tillegg har man også charityplasser og startplasser solgt sammen med hotel/fly-pakker. Valget vårt falt på sistnevnte og vi booket hotellpakke og startplasser via Springtime I Norge, noe som loppet oss for 8.000 per snute (koster å være kar, eller i dette tilfellet, å være en medaljejunkie) For dette fikk vi startplass og 3 netter på Golden Tulip – Hamburg Hotel, et firestjerners hotell veldig sentralt i Berlin og i gangavstand fra start- og målområdet. Men, 3 netter er litt stusselig for en tur, så vi booket likesågodt et par ekstra netter på hotellet (som merkelig nok var halve prisen når vi bestilte utenom reiseselskapet og maratontidspunktet). Norwegian hadde det beste tilbudet på flyreise, men da det vi ville spart vile blitt spist opp av togbilletter t/r Gardermoen, valgte vi til slutt å fly med KLM fra Torp. Litt dyrere, men i det minste lav buss-for-tog-faktor.

Så KaDeWe, Potdamer Platz, currwurst og øl (type prosecco), we’ll be seing you in September!

Stockholm Marathon 2014 – Alle gode ting er 3

 

Stockholm Marathon er et greit maraton å være med på siden kostnadene forbundet med reise og opphold ikke blir all verden.

I 2012 stilte jeg forkjølet og med lett feber til start i Stockholm, bare for å bli møtt av 4 grader (jippi;kulderekord), regn og 18 m/sek vind (ref bilde og avisartikkel under). Med andre ord, ikke akkurat perfekte forhold…

Etter bare et par km, var jeg klissvåt gjennom regntøyet; etter 17-18 km, begynte fingre å bli blå og hele ansiktet var numment. På ca 21 km begynte jeg å tvile på om jeg i det hele tatt ville klare å nå mål (var da på en slette med motvind fra helvete og hadde så godt som 0 fremdrift). På ca 23 km hadde jeg mistet følelsen i alle ekstremiteter og mer eller mindre rullet meg inn i et Røde Kors-telt for varme og biltransport til mål. Må innrømme at det er noe av det kjipeste jeg har gjort i mitt liv og det ble ikke noe bedre at min kjære under “feiringen” på kvelden kom med tidenes uttrykk: “Pain is temporary, quitting lasts forever…”. Det er kjæresten sin det! Men, om ikke annet ble jeg fast bestemt på at den pokkers maratonen, skulle jeg gjennom året etter….

Det gikk ikke veien i 2013 heller. Et par dager før jeg skulle reise, var jeg hos legen for trykk i brystet og måtte til EKG. Den viste et eller annet utslag som gjorde at jeg måtte tilbringe helgen på Sykehuset for stresstest og ultralyd av hjertet. Heldigvis viste det seg at det ikke var noe å bry seg om, men maratonen i Stockholm gikk jeg glipp av.

Så, entering 2014… Kjæresten var med som støttespiller og cheer leader og gjorde en fantastisk jobb (selv om han gikk seg vill og ikke rakk opp til målpassering…). Tidligere deltakerpremie for Stockholm Maraton har vært en rund metallklump (som en medalje uten bånd), men dette året gikk de over til medalje. Da han, som meg, er en medaljejunkie (dørstoppere, klumper og kopper blir liksom ikke det samme) forsøkte han febrilsk å få tak i startplass, uten hell.. Jeg wogget ut fra start i kjent stil og da jeg nådde 23km, der jeg måtte gi meg i 2014, kjente jeg på en vannvittig tilfredsstillelse og da jeg kom i mål og ENDELIG fikk medaljen, gråt jeg jammen en skvett.

Til de som måtte vurdere deltakelse i Stockholm Marathon… Tidligere løype hadde to nesten identiske runder, men med en tilleggssløyfe på den andre runden. Jeg må si at jeg foretrekker å ikke løpe samme strekket to ganger (mye lettere å kaste inn håndklet hvis man er litt småskadet eller pjusk…), så da er det bra at de gjorde noen grep før løpet i 2018. Da var det bare et lite strekke som man måtte gjennom to ganger.

Løypekart før 2018:

Løypekart 2018:

London Marathon 2014/2016 – Beste løypa sålangt av Abbott Marathon Majors

Etter New York Marathon i 2013, skulle det ganske mye til for London Marathon å overgå denne opplevelsen, men sistnevte innfridde; mye på grunn av den fantastiske stemningen langs løypa med masser av festglade (les: rimelig beduggede) tilskuere.

Første gangen jeg var med, i 2014, bestilte jeg turen via Springtime da jeg ikke tok sjansen på å lykkes i loddtrekningen. Jeg klarte å skade meg i perioden før løpet og stilte til start med både beinhinnebetennelse i leggen og slimposebetennelse i hofta, så det ble en ganske smertefull opplevelse for min del (ikke akkurat en suksess-oppskrift for et perfekt løp). De siste 17 km haltet jeg meg fremover mens dritafulle engelskmenn langs løypa (overraskende fullt av folk til å være så langt bak teten) heiet meg frem og jeg måtte stoppe ved hver røde kors-stasjon for massasje av hofta. Husker at jeg gråt mens jeg slepte meg i mål og da tidsgrensen i London er ganske romslig, fikk jeg karret til meg medaljen. Det jeg husker best fra dette løpet var den fantastiske stemningen underveis, selv for oss skilpadder. Det var også mange som løp i alternative “kostymer”. Jeg jogget bl.a forbi ei som skulle prøve å fullføre i miniskjørt og 10 cm høye hæler (det gjorde hun nok ikke), en fyr dro med seg ett gammelt kjøleskap på ryggen (man kan jo lure på hvorfor…), flere fullførte i fullt militærutstyr og vi hadde til og med en gruppe løpere som løp med gigantiske nesehornshoder.

Andre gang jeg var med, i 2016, klarte jeg å få plass via Rogaland Marathonreiser. Denne gangen var jeg i det minste skadefri, og selv om det gikk sakte, klarte jeg å komme meg i mål med atskilling bedre tid enn sist gang og nok en medalje var i boks. Artige kostyper var også denne gangen godt representert. Underveis i løpet wogget jeg bl.a. forbi en flere meter lang T-rex og på oppløpssiden klarte jeg såvidt å komme meg forbi Jesus på korset (som hadde fullført barbeint!).

Hvis man bare skal være med på ett internasjonalt maraton-løp, vil jeg uten tvil anbefale London Marathon. Man må imidlertid sette seg opp på venteliste flere år i forkant hos reisearrangører, med mindre man klarer å vinne plass i lotteriet eller er god nok til å kvalifisere seg på tid.

 

 

 

#marathon #maraton #trening #reise #London

Amsterdam Marathon 2011 – Ost, pølser og toalett midt i rommet

Amsterdam maraton var det første maratonet jeg deltok sammen med kjæresten min og vi hadde da kun vært sammen i 3-4 måneder. Altså, helt i starten av et forhold, hvor man fortsatt ønsker å vise seg fra sin beste side. Min beste side er definitivt ikke når jeg sitter på do, så derfor var det ikke akkurat jubel over det rommet vi fikk på CitizenM Hotel i Amsterdam. Hotellet i seg selv var veldig koslig, men da vi kom inn på det bittelille rommet så vi at både dusj og do var plassert midt i rommet og hadde gjennomsiktige dører! Det hjalp ikke nevneverdig at de var forsøkt frostet; innsynet var der fortsatt. Vi følte igrunnen at vi ikke kjente hverandre så godt til at det var greit enda (og er forsåvidt fortsatt ikke greit, 7 år senere…), så det endte med at kjæresten gikk på do nede i resepsjonen og jeg benyttet da sjansen til å bruke den på rommet. Selv om jeg var alene på rommet klarte jeg å føle meg helt dust der jeg satt…

Så over til selve løpet… Amsterdam Marathon er en lett-wogget, flat løype med start og stopp samme sted (Olympic Stadium). Deler av ruta fulgte den olympiske ruten langs Amstel-elva og på veien passerte vi både staslige boliger og vindmøller. Vi var også innom Amsterdam sentrum hvor vi labbet forbi Rijksmuseum og krysset Vondelpark. Langs løypa var det god stemning og mange av lokalbefolkningen hadde tatt seg bryet med å skjære opp små oste- og pølsebiter som de delte ut sammen med sjokolade og gele-godteri. For å si det sånn… på 30 km er man ikke kresen på hvem man tar i mot fra, så her ble det grabbet næring med begge hender.

Dette var mitt 3. maraton og det er herfra jeg har persen min (som er for treg til å være verdt å nevnes…).

 

#ferie #maraton #blogg

Abbott World Marathons Major – Fakta (#MoroMedTall)

Statistikker og tall er alltid moro og denne godbiten jeg kom over i dag hadde noen interressante fakta som hadde gått meg hus forbi:

1. Gjennomsnittlig gjennomføringstid

Denne var jeg dessverre smertelig klar over fra før, men jeg var ikke eksakt sikker på hvor mye jeg sugde som løperi forhold til gjennomsnittlig gjennomføringstid for damer på 04:18:25. Vel vel…. noen må jo danne baktroppen. Bare å skrelle vekk drøye 1,5 timer, så er jeg der…

 

2. Antall «Six Star Finisher»-damer

Etter å ha blitt dratt ned i gjørma av første punkt, skynder meg å ta med denne: Av snaue 5000 «fet medalje»-holdere i VERDEN, er det 1376 kvinner og JEG er en av dem. Det er vel verdt et aldri så lite klapp på skulderen?

 

3. Antall nasjoner på listen (og antall nordmenn..)

Hele 89 nasjoner er representert, noe som gjør dette virkelig til en global begivenhet. USA sitter i førersetet med 20% av medaljene, men det er kanskje ikke så rart da de kan gjøre unna halvparten av de 6 maraton’ene uten å trenge pass. Når det gjelder Norge, må jeg ta litt selvkritikk på tidligere bråkjekke utsagn om at vi kun er 40 stk. Ytterligere 2 nordmenn snek seg med på listen etter Tokyo Marathon og sendte totalen oppi 42 stk.

 

Som sagt, gøy med tall…. 😊

New York Marathon – Once in a lifetime

Forberedelser

I Boston Marathon 2013, gikk det av 2 bomber i målområdet i Boston som drepte 3 personer og skadet flere hundre. Dette satte selvfølgelig en støkk i alle maraton-løpere, meg selv inkludert, som aldri har sett på disse løpene som mulige terrormål. Det var derfor med hjertet litt i brystet da jeg senere samme år kjempet meg til en charity-plass til New York Marathon. Kunne noe lignende skje igjen?

For å si det slik…. sikkerheten under New York Marathon var upåklagelig. Ved inngang til startområdet ble alle løpere kroppsvisitert, det var flere politihelikoptere som hang over oss til enhvert tid og det mysset av bevepnede vakter ved start. Under løpet var det tett i tett med politi og militær og vi følge oss veldig trygge underveis i løpet også og fra målgang i Central Park tok det ikke mindre enn 1 time bare å komme seg ut av område pga sikkerhetsposter.

New York Marathon starter på Staten Island og ender opp i Central Park og løypa er innom alle 5 såkalte boroughs i New York (Staten Island, Brooklyn, Queens, Bronx og Manhattan); alle disse stedene man har hørt om på TV, men hvor ikke alle akkurat er steder man oppsøker hvis man tar turen til New York. Med andre ord, veldig spennende.

 

På Expo før løpet – spenning (og tigerbalsam) i lufta

Spent før løpet – Expo
Pep-talk til nervøse løpere

 

Løpsdagen – en kald fornøyelse

Inkludert i charity-plassen, var buss til startområdet i 04:30-tiden på morgenen. Følte meg ikke spesielt høy i hatten der jeg måtte hoppe over et par uteliggere ved inngangen til hotellet og gå noen kvartaler alene i mørket på Manhattan. Noe annet som var inkludert i charity-opplevelsen var varmetelt og varm drikke + bagels før start, noe som var gull verd for en frossen kropp.

 

Rett før start ramset speaker opp tidligere vinnere av NY Marathon og da Grete Waitz sitt navn ble ropt opp fikk jeg instant gåsehud; dette var STORT!

Ved startområde på Staten Island grytidlig en kald morgen
Løpet i seg selv var ikke annet enn fantastisk. Selv ultratrege woggere som meg selv ble heiet frem med stor entusiasme og løypa gikk forbi flere ikoniske steder man føler man har et forhold til gjennom TV-ruta.

Målgang var i selveste Central Park og jeg lover at et par tårer fant veien da jeg endelig fikk medaljen etter et sliteløp fra start til slutt.

Under 1 km igjen og er veeeeldig glad for det

Etter løpet – Litt Sightseeing

Dagene etter løpet rakk vi litt sightseeing, selv om det var en mare å humpe rundt med en ganske så støl kropp.

 

Central Park

Central Park er en fantastisk plass med dyrepark, innsjøer, underholdning, skøytebane, hester, joggere, turister og (ikke minst) tusenvis av ekorn. Jeg er sikker på at jeg kunne tilbragt flere dager bare i parken, men pga tidsnød, ble det med en dags sykling på leide sykler.

Central Park har noe for alle og har ikke minst utallige referanser til filmer og serier
Ikke verdens største dyrepark, men stor nok… og for oss med små barn kan man ikke unngå å tenke på Madagaskar mens man vandrer mellom dyrene
Glubb glubb..
En av Madagaskar-pingvinene?
Strawberry Fields Memorial – til minne om John Lennon som ble skutt rett i nærheten
Nok et kjært minne fra filmer og serier…
Fantastisk utsikt fra toppen av Empire State Building
Ground Zero
Hockey-kamp mellom Rangers (med Zucca) og Anaheim. Ble dessverre tap for Rangers.
High Line Park ligger på en 2,3 km lang jernbane som ble bygget i 1930-årene, men som ikke lenger blir brukt. Jernbanen er forhøyet og løper parallelt med 10th Avenue. Fra 1934 ble den brukt til å transportere kjøtt og fjærfe til vestsiden av Manhattan, men etterhvert tok motorveiene over mesteparten av all transport og jernbanen var ikke lenger nødvendig. Det siste toget gikk på disse skinnene i 1980.
Parken består av vakker urban natur og har en unik utsikt over byen.

 

#Maraton #Marathon #Trening #NewYork #NYMarathon

Boston Marathon – lungebetennelse og svimmel, men ny fet medalje i boks

 

Boston Marathon er verdens eldste årlige maraton og er et av de mest prestisjefylte maratonløpene i verden. Det er vanskelig å kvalifisere seg og de har ytterst få charity-plasser. For oss løpere av den mer langsomme sorten er da en plass gjennom en reisearrangør den eneste løsningen (og siden Boston er et av Abott World Marathon Majors, må jeg gjennom det for å kapre den gjeve Six Stars Finisher-medaljen). Etter 3 år på venteliste, klarte jeg endelig å få en plass gjennom Springtime og gleden var stor:)

 

Oppkjøringen var imidlertid langt fra optimal. I januar fikk jeg en influensa som lenket meg til senga i over en uke og som senere utviklet seg til en stygg hoste. Hele februar hostet jeg opp grønt slim og hadde en pust som om jeg skulle ha røkt 60 sigaretter om dagen siden fødselen. Det viste seg at jeg hadde lungebetennelse og etter å ha fått antibiotika i begynnelsen av mars, ble formen raskt bedre. Jeg rakk å få til 3-4 treningsøkter før jeg ble dårlig igjen; denne gangen på grunn av min kroniske sykdom, Ménière (som kan minne om krystallsyken med karusellsvimmelhet, men med dooittfølelse, intoleranse for lyder og kraftig øresus i tillegg). En uke før løpet og 4 dager før avreise til Boston, lå jeg rett ut og kastet opp flere ganger pga svimmelhet og gråt mine modige tårer over at nå gikk alt åt skogen…Tre dager senere kviknet jeg plutselig til og klarte å kreke meg til flyet, fortsatt usikker på om jeg kunne stille til start. Gruppen vår på 4 personer; 3 løpere og en super-supporter, landet i Boston torsdag ettermiddag og for min del endte kvelden rett etter innsjekking på Wyndham Boston Beacon Hill.

 

Fredagen våknet jeg tidlig og lå helt stille i sengen mens jeg forsøkte å finne ut om verden fortsatt spant rundt, noe den heldigvis ikke gjorde. Jeg var dermed klar for å utforske byen sammen med de andre. Boston går for å være verdens hummer-hovedstad, noe den definitivt levde opp til. Hver dag spiste vi minst et måltid med hummer i en eller annen fasong og lobster roll ble raskt en favoritt.

 

På lørdagen fikk vi med oss en baseball-kamp; kjempegøy:)

 

På søndag tok vi metroen ut til Harvard og tilbragte dagen der og på kvelden ble det en sedvanlig pastamiddag (selvfølgelig hummer-basert) før vi tok kvelden tidlig for å lade opp til løpet på mandagen.

Mandagen kom og den kom med en vanvittig hetebølge med en temperatur langt opp på 20-tallet. Løypa var veldig fin, men med det var tøft å komme seg gjennom med mitt magre grunnlag på 3-4 løpeturer de siste 4 mnd før løpet. Jeg klarte å fullføre 1 min før cut-off tiden og fikk heldigvis medaljen. Det var imidlertid ganske så rart å jogge strekket opp mot mål, der flere bomber gikk av fem år tidligere….

 

 

 

 

 

#Trening #Maraton #Boston #Reise