Boston Marathon – the flu, pneumonia and vertigo, but at least I bagged the medal

Boston Marathon is the world’s oldest annual marathon and one of the more prestigious to run. It is very hard to qualify, and they have very few charity spots. For us runners that are a bit challenged pace wise, the only option then is to pay a fortune to secure a spot through a travel agent. Since Boston is one of the Abbott World Major Marathon and we needed it to get the big, fat six-star-finisher medal, we were therefore very happy that we were able to buy our way in through Springtime in Norway in 2017, after 3 years on a wait list.

The training for the marathon was everything but perfect. The race is in April and in January I got the flu that lasted for a week and developed intopneumonia which I left untreated for a month. In the whole of February I had the cough of a patient with COPD still smoking 60 cigarettes a day, but in March I started on antibiotics and recuperated quickly. I managed 3-4 running sessions before I got ill again, this time from Ménière, a vestibular disorder causing major vertigo spells, fullness in air tinnitus and nausea. I could not move my head for the last days before departure, but suddenly, the night before our flight, I got much better, and started to pack my gear in a hurry to board the plane the next morning.

We were a group of six persons, where 4 of us where to participate in the marathon and we arrived in Boston on Thursday afternoon. I went straight to bed after check in at Wyndham Boston Beacon Hill hotel.

On Friday I woke up early due to the jet lag and I lay completely still,trying to check if the world was still a roller-coaster. Luckily not, so then I was ready to join the others for sightseeing. Boston is the lobster capital oft he world and since lobster costs as much as gold back in Norway, we ate lobster several times a day for the entire stay.

Oldest restaurant in Boston

On Saturday we went to a baseball match, which was very exciting, but a bit cold since it lasted for 4+hours the temperature was not exactly all that.

On Sunday we took the metro to Harvard and spent the day there hoping to grow some brain cells (spoiler alert; no such luck) before we went back for an early pasta dinner the night before the race.

On Monday, the weather suddenly turned, and we got temperatures around 25 degrees Celsius. The course was interesting, but with my lack of preparations, I had a hard time completing. But, I did it with a whole minute to spare before the time limit, so I did get my medal. It felt very strange jogging up the same path as where the bombs went off five years earlier.

Boston Marathon – lungebetennelse og svimmel, men ny fet medalje i boks

 

Boston Marathon er verdens eldste årlige maraton og er et av de mest prestisjefylte maratonløpene i verden. Det er vanskelig å kvalifisere seg og de har ytterst få charity-plasser. For oss løpere av den mer langsomme sorten er da en plass gjennom en reisearrangør den eneste løsningen (og siden Boston er et av Abott World Marathon Majors, må jeg gjennom det for å kapre den gjeve Six Stars Finisher-medaljen). Etter 3 år på venteliste, klarte jeg endelig å få en plass gjennom Springtime og gleden var stor:)

 

Oppkjøringen var imidlertid langt fra optimal. I januar fikk jeg en influensa som lenket meg til senga i over en uke og som senere utviklet seg til en stygg hoste. Hele februar hostet jeg opp grønt slim og hadde en pust som om jeg skulle ha røkt 60 sigaretter om dagen siden fødselen. Det viste seg at jeg hadde lungebetennelse og etter å ha fått antibiotika i begynnelsen av mars, ble formen raskt bedre. Jeg rakk å få til 3-4 treningsøkter før jeg ble dårlig igjen; denne gangen på grunn av min kroniske sykdom, Ménière (som kan minne om krystallsyken med karusellsvimmelhet, men med dooittfølelse, intoleranse for lyder og kraftig øresus i tillegg). En uke før løpet og 4 dager før avreise til Boston, lå jeg rett ut og kastet opp flere ganger pga svimmelhet og gråt mine modige tårer over at nå gikk alt åt skogen…Tre dager senere kviknet jeg plutselig til og klarte å kreke meg til flyet, fortsatt usikker på om jeg kunne stille til start. Gruppen vår på 4 personer; 3 løpere og en super-supporter, landet i Boston torsdag ettermiddag og for min del endte kvelden rett etter innsjekking på Wyndham Boston Beacon Hill.

 

Fredagen våknet jeg tidlig og lå helt stille i sengen mens jeg forsøkte å finne ut om verden fortsatt spant rundt, noe den heldigvis ikke gjorde. Jeg var dermed klar for å utforske byen sammen med de andre. Boston går for å være verdens hummer-hovedstad, noe den definitivt levde opp til. Hver dag spiste vi minst et måltid med hummer i en eller annen fasong og lobster roll ble raskt en favoritt.

 

På lørdagen fikk vi med oss en baseball-kamp; kjempegøy:)

 

På søndag tok vi metroen ut til Harvard og tilbragte dagen der og på kvelden ble det en sedvanlig pastamiddag (selvfølgelig hummer-basert) før vi tok kvelden tidlig for å lade opp til løpet på mandagen.

Mandagen kom og den kom med en vanvittig hetebølge med en temperatur langt opp på 20-tallet. Løypa var veldig fin, men med det var tøft å komme seg gjennom med mitt magre grunnlag på 3-4 løpeturer de siste 4 mnd før løpet. Jeg klarte å fullføre 1 min før cut-off tiden og fikk heldigvis medaljen. Det var imidlertid ganske så rart å jogge strekket opp mot mål, der flere bomber gikk av fem år tidligere….

 

 

 

 

 

#Trening #Maraton #Boston #Reise