Kristiansand Dyrepark – Hakkebakkeskogen tribunetog

Alle kjenner vi vel historien om den likandes latsabben Klatremus og vennene hans i Hakkebakkeskogen, som lever under en konstant trussel om å bli spist av både rev og pinnsvin.

For noen år siden åpnet Dyreparken i Kristiansand sitt helt egne Hakkenbakkskog show. Her blir man fraktet rundt i Hakkebakkeskogen på et tribunetog som sikrer alle god utsikt til flere live-scener fra Torbjørn Egners udødelige bok. Og hvis du tror at dette toget kun vil underholde familiens aller minste, tro om igjen. Dette er for alle aldre!

Er dere som meg og hater alt som lukter av kø, kan det for sjelefredens skyld lønne seg å bestille billetter til et fast klokkeslett på Dyreparkens nettsider i forkant. Spesielt i juli kan dette være en god idé. Har man ikke billett, kommer man med til slutt, men må da finne seg i en god stund lengre ventetid.

Kristiansand Dyrepark – kunsten å bevege seg motstrøms

Follow my blog with Bloglovin

Helt siden jeg hørte om Dyreparken første gang (som ganske liten pode) har jeg hatt lyst til å besøke den. I begynnelsen av 20-årene pleide jeg og ei venninne å dra på Quart-festivalen hvert år og hvert år forsøkte jeg (uten hell) å inkludere et besøk i Dyreparken. Så kom poden til verden og da han såvidt hadde rundet 2 år, var det å slenge ham i bilen og rase de ca 20-milene nedover til sørlandet for endelig et Dyrepark-besøk. Første året hadde tror jeg vi var der sikkert 10 ganger, så de neste to årene kjøpte vi likesågodt sesongkort. Vi fikk også med oss Kaptein Sabeltann-showet fire år på rappen. Vi har vært i dyreparker stort sett over hele verden, men har enda til gode å besøke en som kan hamle opp med vår egen Kristiansand Dyrepark (selv om den nye dyreparken i Dubai klarte å komme veldig nær…).

2 år og hekta… Gikk rundt hele dagen og sa “Meg Kaptein Tann”
En stk pode som elsker Dyreparken

 

Dyreparken i mellom- eller lavsesong

Min favorittårstid å besøke Dyreparken på er definitivt  en fin vår- eller høstdag, hvor man kan traske rundt i parken uten å kjenne på flokk-følelsen. Riktignok er det en del besøkende der da også, men på det enorme området, føles det ikke slik. I helgene er det ofte bålbrenning i Parken ved Nordisk Villmark, hvor man kan grille medbragte pølser og riktig få følelsen av å være i skogen (hvor man faktisk befinner seg også…). Superkoslig!

 

I skoleferier som Påske eller Høstferie, har ofte hotellene også tilbud om kvelds-safari, hvor man kan være med å mate noen av dyrene etter stengetid og så spise varme lapper og drikke kakao rundt et bål inne i en lavvo.

 

 

Dyreparken i fellesferien

Kristiansand Dyrepark en varm sommerdag i juli kan enten være helvete på jord eller en fantastisk opplevelse (en mellomting er selvfølgelig også en mulighet), litt avhengig av ens toleransegrense for MANGE mennesker, lange køer og ganske avhengig av planleggingen i forkant. Min toleransegrense for køgåing er laber, så her er noen av mine tips for å unngå dette.

De gangene vi ikke kan  unngå å dra til Dyreparken midt i juli (fordi vi feks skal på Kaptein Sabeltann-show’et på kvelden), pleier vi å booke rom på Scandic Sørlandet typisk fra lørdag til søndag og kjøper enten 1 eller 2-dagers billetter til Dyreparken (litt avhengig av om vi har vært der tidligere i sesongen). Vi drar da fra Sandefjord ca 7-tiden lørdags morgen og med et par pauser på veien er vi  fremme i ca 10-tiden. Siden vi skal bo på hotellet, trenger vi da ikke å forholde oss til det parkeringskaoset på andre siden av veien, på Dyreparkens parkeringsplass, da hotellet har sin egen, romslige parkeringsplass. Kl 10 er som regel for tidlig å kunne sjekke inn, men ved å spørre pent får vi alltid lov til å bruke fasilitene (les: bassenget) allikevel. Så, mens alle andre strømmer i store mengder mot inngangen til Dyreparken, bader og koser vi oss ved bassenget i noen timer. Så, litt ut på dagen, tusler vi bort til Dyreparken, til en inngang helt uten kø, finner oss et koslig sted blant de mange benkene som er satt opp rundt i parken og spiser medbragt lunsj.

Videre fortsetter vi med å se på dyrene før vi avslutter dagen med alle attraksjonene hvor man tidligere på dagen må stå i lang kø for å være med på. På ettermiddagen er det nemlig nesten ikke køer igjen på disse. Hvis man skal kjøre med “Den Sorte Dame” eller “Grevinnen” kan det også lønne seg å ta turen fra stoppestedet bak Båtbasaren og ikke fra Kaptein Sabeltanns Verden (=mye mindre kø). Videre hender det også at vi spiser middag i parken før vi trekker oss tilbake til hotellet for litt R&R før evt Kapitein Sabeltann show på kvelden. Alternativt er det mulig å bestille pizza fra Peppes Pizza på Sørlandssenteret og spise i ro og mak på hotellrommet. Rommene har et lite kjøleskap, så tar man med seg en kjølebag hjemmefra er det fullt mulig å holde drikke selv. På hotellet er det også mange aktiviteter for de som ønsker å være med på dette; ansiktsmaling, skattejakt, volleyball, TV-spill, legorom for de minste og mange andre aktiviteter. Det er også underholdning for store og små nede i baren på kvelden, men igjen, med mange mennesker og høyt støynivå pleier vi å foretrekke å slappe av på rommet. På dag 2 pleier vi igjen å ta det rolig ved bassenget fra frokost og frem til vi skal sjekke ut og drar så enten inn i parken for dag 2 eller vender snuten hjemover mot Sandefjord. Lunsj/middag tar vi på en bensinstasjon på veien, som har adskillig billigere mat enn inne i selve parken.

Selv uten overnatting, eller ved overnatting på selve Dyreparkhotellet eller Abra Havn er det mulighet for å følge samme opplegg. Er det en ekstra varm dag, kan man jo starte i Badelandet og så ta Dyreparken på ettermiddagen. Min erfaring er at de fleste gjør det motsatt, så således kan man utnytte begge parker når køene er minst.

 

Dyrene

Av dyr kan man finne alt fra geparder, løver og tigre til mer nordiske varianter som elg, oter og ulv. De har også et eget hus med krypdyr og reptiler, hvor de store krokodillene er hovedattraksjonen. I samme bygg (på vinterstid, når det er for kaldt til å være ute), finner man også ringhalelemurer, sjimpanser, tamariner og flamingoer. På savannen kan man på sommeren se dyr som struts, giraff, sebra og antiloper og på vinteren kan man besøke dem innendørs.

Det finnes også en rekke andre dyr og bare i dyre-delen av parken er det definitivt verdt å tilbringe mange timer. En gang, da poden var ganske liten og satt på armen da vi gikk gjennom løvetunnellen, hoppet en løve opp på gitteret, ca 10 cm fra oss, brølte og forsøkte å få tak i en menneskesnack. Vi følte oss ikke helt høye i hatten da… Ved et annet tilfelle, satt Christer i safari-bilen hvor halve er plassert inne hos løvene og halvparten på utsiden. Christer var kanskje to år og satt ved rattet og lot som om han kjørte og koste seg veldig. Da plutselig dukket det opp en diger hannløve rett ved vinduet på førersiden og brølte. Samtidig hoppet en annen hannløve opp på panseret og forsøkte å komme inn den veien. Safe to say så gikk Christer inn i sjokk (i likhet med foreldrene) og det tok noen sekunder før vi fikk røsket med oss gutten og flyktet i retning av ikke fullt så farlige surikatene.

Christer glemmer aldri at jeg sto ved rekkverket til savannen og snakket i telefonen da denne mannevonde strutset plutselig satte nebbet i foten min, som stakk litt på utsiden av gjerdet…

 

Kardemomme By

Alle har vi vel et forhold til karakterene i Torbjørn Egners Kardemommeunivers og Kardemommeby i Dyreparken er også et veldig koslig sted å besøke. Ta med litt medbragt drikke og kjøp varme kanelboller og sett dere og slapp av i sola mellom slagene. I mellom- og høysesong spilles også ut scener fra boka i den lille byen og man kan treffe på både røvere, Tante Sofie og Politimester Bastian. Det er også mulig å ta den lille trikken bort til Byparken hvor det på ettermiddagen holdes show med de fleste karakterene fra Kardemommeby.

 

Klatremustur i Hakkebakkeskogen

For 2-3 år siden åpnet Hakkebakkeskogen i Dyreparken og denne turen kan absolutt anbefales. Man kan enten bestille billetter i forkant mot en liten sum, eller håpe på restplasser ved å møte opp. Tilskuerne blir plassert i et tribunetog som kjører oss gjennom Hakkebakkeskogen og på veien stopper toget flere ganger for utspilling av flere av de mest berømte scenene fra boka. Veldig morsom tur.

 

Kaptein Sabeltanns Verden

Hjemstedet til selveste Kaptein Sabeltann! Her finner man butikker med alt du måtte trenge av sjørøver-effekter, smokkariumet, spøkelseshus og man kan seile med “Den sorte Dame” (se tidligere tips om denne seilingen..:).

 

Kaptein Sabeltanns Smokkarium

Små poder som er klare (eller som trenger et lite push for å bli klare) for å kvitte seg med smokken, kan donere denne til Kaptein Sabeltanns Smokkarium. Her vil det bli tatt godt vare på sammen med utallige andre smokker og giveren vil bli belønnet med et diplom.

Christer gir sitt bidrag til Smokke-samligen

Trollskogen

Trollskogen er en magisk sti hvor man møter på mange troll som er inspirert av norske folkeeventyr. Et fint alternativ til andre, mer folksomme veier i parken.

Jungelbob

Etter et par år med overtaling, ble poden endelig med på en tur med Jungelbob for noen år siden, som han synes var kjempegøy og kjempeskummelt på en gang.

 

Kaptein Sabeltann Show

Så til sjefen over alle sjefer, Kongen av Havet, selveste Kaptein Sabeltann… Har man tenkt seg på Kaptein Sabeltann Show, er det bare å kaste seg over nettet når billettene legges ut, for showet ses definitivt best fra første rad 🙂 Hvis alle følger reglene om å ikke ha paraplyer, barn på skuldre eller med armene høyt hevet for å filme hele forestillingen, så ser man bra på de aller fleste plassene. Strålende show og vel verdt å se for alle aldersgrupper, iallfall har jeg storkost meg alle gangene; selv i skikkelig regnvær.

Klare for show

 

Badelandet

Badelandet gjør Dyreparken i Kristiansand til en komplett feriedestinasjon ved at man også har mulighet for å avkjøle seg på varme dager. Og det er slettes ikke noe dårlig badeland heller; med bølgebasseng, basseng for de minste, vannsklier, og til og med en egen, kunstig strand. Kan bli litt folksomt der, så greit å, som tidligere nevnt, gå mot strømmen.

 

 

Hotellene

Både Dyreparkenhotellet, Scandic Sørlandet og Abra Havn er ypperlige overnattingssteder. På Dyreparkhotellet har man følelsen av å bo i en jungel og alle rommene har dyremotiv. Det finnes også et aktivitetsrom nede ved restauranten som er glimrende for både små og litt større barn.

Abra Havn er en landsby med leiligheter bygget over Kaptein Sabeltann-temaet. Her kan du bo i Pelle og Pysas hus, i Kaptein Sabeltanns borg eller i husene til flere av de andre karakterene fra universet. På kveldstid er det underholdning (NB! sesongbasert) og på morgenen blir man vekket av sjørøvere ved at de seiler inn i Abra Havn på “Den Sorte Dame”. Veldig spennende for små piratspirer.

Mitt favoritthotell er allikevel Scandic Sørlandet, mye pga av muligheten for å kunne avbestille hvis planer endres eller hvis det skulle bli skikkelig drittvær på turdagen. I sommerperioden har de også et oppvarmet badebasseng, som ungene elsker og som gjør at man igrunnen kan spare seg kostnaden til Badelandet (med mindre man er veldig giret på store vannsklier og andre vann-aktiviteter).

Dette er bare en liten del av alt det Kristiansand Dyrepark har å tilby. Det er også mulig å være dyrepasser for en dag, komme inn i Hakkebakkeskogen Filmstudio, klappe geiter på Ku-toppen eller i Afrika, kjøre mini-tog/karuseller, kjøre tømmerrenne, besøke Båtbasaren osv. Fullstendig oversikt kan finnes på Dyreparken sin hjemmeside og har du enda ikke vært der; DRA NÅ!

 

#kristiansanddyrepark #dyrepark #ferie #sommer #reisetips

Champagne-brunch på Al Qasr

Ord blir fattige når man skal forsøke å beskrive følelsen man får når man skrider ned de overdådige trappene til Arboretum restaurant på Al Qasr for fredags-brunch. Hver fredag slår de tre restaurantene Arboretum, Al Hambra og The Hide seg sammen for en kulinarisk høydare uten like med fri flyt av drikke som en ekstra bonus.

 

Fra det øyeblikket man ankommer til man forlater åstedet 3,5 timer senere handler det meste om mat fra alle verdenshjørner, akkompagnert med ditto drikke. I år kostet vi på oss champagne-pakken, så da ble det dårlig med besøk på standsa med whiskey sour, øl, mohito etc for min del (men desto mer av den uslåelige komboen champagne + pepsi max).

Som sagt, vanskelig å beskrive alle delikatessene, men her er iallfall noen spede forsøk på dokumentasjon…

 

Som dere sikkert skjønner, en definitivt innertier en fredags formiddag…:)

 

 

Dubai – Luksus på billigsalg; Madinat Jumeirah

Madinat Jumeirah er et luksuskompleks beliggende ved stranden rett ved siden av ikoniske Burj al Arab (seilet) i Dubai og består av 3 hoteller (Al Qasr, Mina A’Salam og Jumeirah Al Naseem) og flere feriehus (Jumeirah Dar Al Masyaf).

Stedet er som tatt ut av «1001 natt» med arabisk-inspirerte bygninger og i tillegg får man litt Venezia-vibber av kanalen som slynger seg gjennom området. Som noen kanskje har fått med seg, så huser Al Qasr også vår (kjærestens og min) all time favourite fredags-brunch i Dubai og etter gjentatte ganger å ha vært på denne, måtte vi innrømme at det ville vært enestående å kunne bodd på komplekset en gang.

 

Men, med gjennomsnittspriser fra 6000 kr / natt og oppover, så var det lite trolig at et opphold var å se i nærmeste fremtid, men så fant vi et aldri så lite smutthull. På sommeren i Dubai, hvor alle fastboene flykter landet da gradestokken gjerne viser 40+ grader, dumpes prisene betraktelig og vipps kunne vi i fjor sommer booke oss 10 dager på Al Qasr til ca 2000 natten, som er mer innenfor vår price range, om enn ganske så nær toppen.

Nuvel, så hva gjør man på et luksusresort i 40 varme? Jo, man slapper av og beveger seg ikke utenfor resortet før avreisedag. Det er riktignok flust av aktiviteter å finne på innendørs i Dubai på sommerstid (alt fra jogging på kjøpesenter til verdens største innendørs temapark), men da vi har vært i Dubai endel ganger før, valgte vi bort sightseeing denne gang for pur slynging i luksuriøse omgivelser.

 

Stranden

Stranden på Madinat Jumeirah består av finkornet sand og er langgrunn. Første dagen tilbrakte vi for det meste i skyggen der, på komfortable solsenger med fantastisk service fra hotellets ansatte i form av kalde kluter, bøtte med is og vannflasker, samt snar servering av obligatorisk pepsi max og et aldri så lite glass vin.

Så tenkte vi at vi skulle kaste oss uti det innbydende vannet og det var en ganske surrealistisk opplevelse. Det var som å tråkke oppi et varmt badekar på størrelse med, vel… , et hav. Ikke spesielt forfriskende med andre ord.

 

Bassenger

Både Al Qasr og Mina A’Salam har egne, store bassenger rett ved hotellet. Jumeirah Al Naseem har hele tre, hvorav det ene er forbeholdt voksne (noe som gjorde dette til vårt favorittsted da vi tross alt reiste uten barn). Alle bassengene kan fritt benyttes av gjestene ved alle de tre hotellene. Også her gikk store deler av dagen med til å enten ligge under skyggen av en parasoll eller til å vake uti vannet. De ansatte passet på oss hele dagen og kom titt og ofte rundt med små slush-glass, ispinner etc for å holde oss avkjølt.

Må også skryte litt av toalettfasilitetene på Jumeirah Al Naseem, som vel er det mest velholdte baseng-toalettet jeg har sett.

 

Restauranter

Det som er litt synd med å være i Dubai i lavsesong er at det, med unntak av strandrestaurantene, ikke er noen uteservering pga varmen. Vi inntok gjerne lunsj i strandrestauranten ved bassenget og valgte en av de ca 50 andre restaurantene på området for middag. Vi måtte selvfølgelig også denne gang booke oss inn på Al Qasr fredags-brunch, og selv om alt nå var flyttet innendørs, var det fortsatt et av turens gourmetmessige høydepunkt.

Er det romantiske omgivelser dere er på jakt etter, er det Pierchic (sjømat) som gjelder. Restauranten er ytterst på en pir med fantastisk utsikt til både Burj Al Arab og en fantastisk solnedgang.

 

Treningsfasiliteter

Ønsker man å trimme av seg litt av sideflesket i løpet av ferien er det også gode muligheter for dette. Selve treningssenteret (som er lokalisert på Mina A’Salam) er det beste jeg har sett på et hotel ever… Den består av en stor apparatavdeling og i tillegg har de25 m innendørs svømmebasseng (8 baner), sauna, badstu, private dusjer (noe jeg begynner å like mer og mer), squash og bordtennis-baner og (ikke minst) en klatrevegg. De har også flust av gruppetimer og helt sikkert noen andre aktiviteter også, men vi nøyde oss med å benytte apparatdelen, squash og bassenget.

Området har også en i underkant av 4 km joggeløype som jeg forsøkte meg på et par morgener da det ikke var altfor varmt.

 

Souk

Madinat Jumeirah har også sin egen souk bestående av mange små butikker, restauranter og heldigvis en bitteliten kiosk hvor det var mulig å bunkre pepsi max.

 

Rommet

Da vi ikke hadde planer om å tilbringe noe særlig tid på rommet, valgte vi det kjipeste de hadde. Allikevel fikk vi et helt toppers rom på ca 40 m2, med et stort bad som både inneholdt et stort badekar og en separat dusjnisje. Ble forøvrig veldig imponert over utvalget av glass i skapet.

 

Oppsummering

For de som overhodet ikke takler varme, er kanskje ikke Dubai stedet å legge sommerferieb til. Har man derimot klart seg gjennom hetebølger i land som Hellas eller Tyrkia, burde det gå helt fint i Dubai også, so  tross alt er bygget for ekstremvarme (man snakker air con OVERALT, selv på busstopp). Jeg for min del skal definitivt tilbake til Madinat Jumeirah ved en senere anledning.

 

 

Roma, Castel Saint’Angelo – mer enn et mausoleum og hemmelige ganger

Med stusselige 14 grader og regn her hjemme midt i juli, så er det i det minste en liten trøst i å kunne mimre tiibake til varmen i Roma forrige uke…

Castel Saint’Angelo, for noen best kjent som rollen den spilte i filmatiseringen av Dan Browns “Angels & Demons”, men som har atskillig mer å tilby enn noen minutters blockbuster-underholdning.

På en av de varmeste dagene våre i Roma, var planen for poden og meg, etter en solid frokost på en fortauscafé ved Pantheon (selvfølgelig), å først ta turen til Piazza Navona for så å krysse over elven Tiber og videre til Peterskirken. Da vi krysset Tiber-elven over St Angelo-broen, som ble bygget av Keiser Hadrian for snaue 2000 år siden, fikk vi imidlertid øye på det Castel Saint’Angelo, Hadrians opprinnelige mausoleum, men som gjennom århundrene transformerte seg til pavenes festning og slott, hvor en hemmelig gang fra Vatikanet muliggjorde hurtig flukt for paven i faresituasjoner, for så å ende opp som et museum. Etter litt lett overtalelse og med lovnader om bruspause, gikk poden med på å stikke innom en tur. Var det verd det? Så absolutt!

Køen tok ikke mer enn et par minutter, så snart var vi på vei opp de 5 etasjene med tidvis smale spiraltrapper. På vei oppover passerte vi ikke så veldig comfy fengselsceller, pavens gamle gemakker (atskillig mer comfy) og etter å ha forsert trapper nok til å gjøre skrotten støl i et par dager etterpå, var nådde vi endelig de øverste etasjene og vi kunne nyte fantastisk utsikt over Roma og Vatikanet.

Her var det også, ganske uventet, men veldig velkommen, en liten restaurant med bord service; Caffetteria Ristorante Le Terrazze Castel Sant’Angelo. Her er det mulig å nyte enkle retter med god drikke og fantastisk utsikt i ganske så romaniske omgivelser. Nå var jeg der med poden, så vi nøyde oss med å sette oss inne i det aircondition-avkjølte avdelingen for en iskald pepsi max og litt potetgull før vi tok turen videre oppover til selve taket.

Taket var en åpenbaring av dimensjoner, med fantastisk utsikt i alle retninger. Midt på taket er en status av engelen Mikael, som har gitt det moderne navnet til festningen. På 500-tallet herjet en pest Italia og ifølge legenden landet engelen Mikael på taket av festningen i år 590 og endte pesten (som riktignok kom tilbake noe senere).

Etter å ha nytt utsikten en stund, beveget vi oss nedover mot utgangen igjen og fortsatte vår vandring mot Peterskirken.

 

Colosseum – brød og sirkus til folket

Få ting symboliserer vel Roma bedre enn Colosseum;  det nesten 2000 år gamle, fantastiske amfiteateret, som blant annet ble brukt til gladiatorkamper og kamper mellom dyr og mennesker. Opprinnelig het det “Anfiteatro Flavio” etter familienavnet (Flavius) til de to keiserne som var involvert i byggingen. I bronsealderen ble det imidlertid omdøpt til Colosseum, mest sannsynlig etter en kolossal bronsjestatue (colossus) av keiser Nero som sto på plassen foran Colosseum. (kilde: Lonely Planet). I hine hårde var det plass til ca 50.000 tilskuere i Colosseum og den var seksjonert etter rang, dvs keiseren og senatorene hadde de beste plassene;  fattige, skuespillere og kvinner (selvfølgelig) de verste.

Tidens tann samt flere jordskjelv har gjort at store deler av konstruksjonen i dag er ødelagt, men nok er igjen til å gi et fantastisk innblikk i hva som gikk for å være bra underholdning for et par tusen år siden (fra dette til Paradise Beach; man kan jo undres om utviklingen innen sjangeren i det hele tatt har beveget seg i riktig retning…).

På vår første dag inne i Roma sentrum trasket poden og jeg de ca 15 min fra Piazza Venezia og bort til Colosseum. Det var nærmere 40 grader ute, så vi droppet flere timer med guidet tur og hadde heller ikke forhåndsbestilt noen billetter (skal man det, lønner det seg å bestille hos CoopCulture), men allikevel tok det oss ikke mer enn ca 15 å forsere først billettkø, så inngangskø og til slutt sikkerhetssjekkø.

Forberedelsene våre til besøket besto i en 15 min Youtube-video om Colosseum og det viste seg å være mer enn nok sammen med utstillingsmontre og bare det p traske rundt på historisk grunn. Når vi (fra keiserens seksjon, selvfølgelig), skuet ut over arenaen uten gulv, var det nesten som om vi kunne høre lyder av kamp eller ense den spente stemningen blant gladiatorene backstage.

Pga varmen og en litt sliten pode etter å ha trasket rundt i noen timer, ble det en tur til en restaurant i nærheten fremfor å vandre rundt i Forum Romanum etter at vi var ferdige med Colosseum. Greit å kunne spare noe til neste besøk også, for til Roma skal jeg definitivt igjen (har jo slengt en mynt i Trevifontenen og greier…)

Roma: Pantheon – gudenes tempel og en soleklar favoritt

Pantheon (fra gresk: “Temple of all the gods”) er et tidligere romersk tempel, nå en kristen kirke, som ligger på Piazza della Rotonda, midt i Roam senter. Det er bygget på et tidligere nedbrent tempel som ble bestilt av en romers general, Marcus Agrippe, men som brant ned i ca 80 AD. I ca 126 AD ferdigstilte keiser Hadrian tempelet, men valgte å beholde inskripsjonen fra Agrippas tidligere tempel, og dette kan den dag i dag ses tydelig på fronten av kirken.

På utsiden består Pantheon av 16 12 meter høye søyler, møysommelig fraktet fra Egypt. Innsiden av kirken er enda mer spektakulær med en oculus, en 8,7 meter bred “skylight” som er Pantheons eneste lyskilde (kilde: Mission Rome).

Pantheons kuppel, som anses å være en av romernes mest betydningsfulle arkitektoniske bragder og inneholdt en lang stund verdensrekorden for størst kuppel. Det harmoniske utseende er pga en nøyaktig kalibrert symmetri hvor kuppelens diameter er nøyaktig den samme som innsidens høyde på 43,4 meter. Oculus’en, som symbolsk knyttet tempelet til gudene, spiller også en viktig stabiliserende rolle for strukturen.

Som en oppsummering: en helt fantastisk bygning, både på utsiden og på innsiden. Det er gratis å komme inn, med mindre man ønsker en guidet tur, men vis respekt og dekk til skuldre og knær. Vi kom dit midt på dagen i høysesong, men trengte allikevel kun å vente ca 5 min før vi var på innsiden.

Rundt på Piazza della Rotonda finnes det flust av fortausrestauranter. Disse er naturlig nok en god del dyrere enn de vi frekventerte inne i bakgatene, men ble allikevel både podens og mitt favoritttilholdssted. Her kunne vi sitte i timesvis bare å suge inn historie, nyte synet av Panthon og ikke minst kikke på alle folkene som passerte. Spesielt kikket vi på alle dem som med halv-desperate blikk og matchende tørkler fulgte etter en guide i 35-40 grader celsius. Vel, hver sin smak, men vi misunte dem iallfall ikke….

Roma: Trevifontenen – det søte liv

Etter å ha forflyttet oss inn til sentrum av Roma, var vi endelig klare for litt kickass-sightseeing og første stopp på veien var Trevifontenen.

Roma består av utallige fontener, hvorav den største og definitivt mest populære er Trevifontenen. Den sto ferdig i 1762 og kjent for (for utenom sin størrelse og barokk-fasade) sin rolle i den ikoniske scenen fra Felinis «La Dolce Vita» («Det søte liv»), hvor svenske Anita Ekberg bader i den. Skulle man vurdere tanken om å gjøre en re-make av denne scenen, er det imidlertid greit å styre unna om man ikke ønsker å bli transportert bort i håndjern. Det er nemlig forbudt å stikke så mye som en tå oppi den berømte fontenen.

De fleste har vel hørt om legenden om at hvis man kaster en mynt ut i Trevi-fontene er man sikret en retur til “den evige stad”. Det finnes imidlertid en annen legende, som også inspirerte til filmen “Three coins in the fountain” fra 1954. Denne legenden sier at man skal kaste tre mynter i fontenen; den første vil sikre deg en retur til Roma, den andre en ny romanse og den tredje giftemål.

Vel, kjærligheten har jeg allerede funnet og giftemål har jeg forsøkt før, så jeg nøyde meg altså med å kaste én mynt. Hver dag kastes det mynter for ca 3000 EUR ut i fontenen og pengene går til veldedighet.

Blant figurene i fontenen er den mest sentrale, Havets konge, Neptun, omgitt av sjøhester og to tritoner (halvt menneske, halvt fisk) som prøver å holde styr på hestene. En av hestene er rolig og den andre er urolig; dette for å symbolisere hvor lunefull havet kan være. (Kilde: Lonely Planet).

Å dra til Trevifontenen midt på dagen på sommeren er jo å be om å få gå rundt som sild i tønne. Merkelig nok var det ikke så ille som vi hadde sett for oss. Det var selvfølgelig nok av folk der, men det er mulig at hetebølgen holdt endel av turistmassen borte, uten at vi ble så lei oss av den grunn.

Så for å oppsummere: et besøk til Trevifontenen er virkelig å anbefale; det er virkelig spektakulært, veldig insta-vennlig og det beste av alt; det er gratis.

Roma – Hjemme igjen (#tidenenesantiklimaks)

Etter en uke vandrende rundt i et historisk nirvana, var det dessverre dags for hjemreise, men heldigvis rakk vi et siste besøk på vår faste plass ved Pantheon for nok en utsøkt lunsj først. Har jeg nevnt hvor mye jeg kommer til å savne maten der nede?

Vi gjorde turen til flyplassen så hassle-fri så mulig ved å bestille transport fra hotellet. Det kostet oss drøye 12 EUR mer enn en vanlig taxi, men til gjengjeld ble alt av bagasje fraktet til bil og det eneste vi trengte å gjøre var å frakte våre stinne legemer de 20 meterne bort.

Fiumicino flyplass er ikke supersvær, men et stort pluss var at vi fikk lov til å sjekke inn selv om det var 3,5 timer til flyavgang. Mattilbudet var ganske uryddig og støynivået høyt. Vi trodde et øyeblikk at redningen lå i “Sky Lounge Bar” men det var en sannheter med noen alvorlige modifikasjoner (sjekk tidligerere innlegg).

Flyturen fra Fiumicino til Amsterdam gikk veldig bra, men da vi skulle ombord i det stappfulle flyet, ble jeg brutalt minnet på hvor mye jeg faktisk irriterer meg over når jeg flyr. På Schiphol fikk vi drøye 1,5 timer til å spise middag før siste del av reise hjem. Temperaturen som møtte oss da vi gikk av flyet på Torp, var atskillig varmere enn forventet og man kunne jo nesten tro at sommeren også var kommet til moderlandet også. Koffertene våre var ikke like håpfulle, så de ble igjen i varmen et sted på veien. Ingenting er jo som ved midnattstider å vente på baggasje som aldri kommer på en flyplass som er stengt og hvor man måtte lete med lys og lykte etter noen som kunne hjelpe oss med “savnet bagasje”-utfylling.

Ganske så kjedelig, men det er vanskelig å være grinete etter en fantastisk ferie vi kommer til å leve lenge på.

Roma – ny dag, nye opplevelser

Jeg kan nok anses å være over middels stresset, med vanligvis manglende evne til å slappe av. Det gjelder imidlertid bare når jeg er hjemme i moderlandet. I det øyeblikket jeg krysser grensen til et annet land, og da fortrinnsvis et av det mer varmere slaget, så merker jeg at skuldre senkes og at en ellers så overarbeidet hjerne endelig inntar hvilepuls.

I går startet poden og jeg dagen her i Roma med en enkel frokost oppe på takterrassen på hotellet før vi tok turen ut i de smale, brostensbelagte gatene for en ny dag. Vi kom dog ikke lenger enn ca 300 meter ned i gata før vi bestemte oss for å sette oss ned på en fortauscafé med utsikt mot Pantheon for en brus og litt ananas. Stedene i umiddelbar nærhet er selvfølgelig ganske så overpriset i forhold til de inne i bakgatene hvor vi vanligvis spiser, men av og til er det verdt det bare for å kunne kikke på folkemengden.

Jeg skal ikke si et eneste vondt ord om varmen nå som endelig både jakke og genser har fått fri en stund, men én ting er jeg veldig glad for at vi valgte å skippe; guidede turer. Det er lite som virket mindre fristende enn med matchende skjerf å halse etter en guide i nærmere 40 pluss grader og der vi satt og nøt livet under vifter med kald vanndamp, kunne vi se noen halvdesperate blikk i turgruppene som passerte oss.

Etter en stund med turistspotting beveget vi oss i bedagelig tempo til neste stopp på turen vår; Piazza Navona, hvor vi nok en gang tok en pit stop før vi beveget oss videre.

Så var turen kommet Castel Sant’ Angelo, hvor vi trasket hundrevis av trappetrinn for å kunne nyte en fantastisk utsikt over Roma, samt Peterskirken og Vatikanstaten. På veien opp fant vi også en liten restaurant som straks vekket behovet for enda mer drikke.

Etter å ha klatret ned alle trappene igjen satte vi kursen mot Peterskirken. Vi hadde ikke bestilt forbi-køen-billetter på forhånd, men selv om det var i høysesong og midt på dagen, tok det kun ca 20 minutter å komme oss forbi sikkerhetskontrollen og inn i kirken. Den var nøyaktig så fantastisk som jeg husket den og jeg kunne sikkert ha trasket rundt der en hel dag, men med tanke på en tross alt ganske så tålmodig pode, så nøyde vi oss med ca 30 min.

Planen videre var egentlig å gå de 10-15 minuttene videre til Vatikanmuseene og det Sixtinske kapell, men da vi på det tidspuktet hadde over 10 km på klokka ble det taxi tilbake til hotellet etter nok en strålende lunsjopplevelse.

De neste timene lå vi som slakt inne på rommet før vi på kvelden såvidt klarte å rulle oss ut av senga for middag i naborestauranten. Trenger jeg å nevne at det var nok en høydare for smaksløkene?