Bulgaria – Macarena, grønne egg, Tore Tang og inntrenger på rommet

 

Det var en gang to venninner i starten av 20-årene som dro til Bulgaria for en uke med fest og moro…men, til tross for eventyrstarten kan vi ikke si at verken gull eller kongerike ventet oss på Ving’s 2+ hotell. Med andre ord, ikke akkurat en ferie i luksus, men en definitiv rik på selsomme opplevelser.

Det startet fra gode gamle Fornebu med det fantastiske flyselskapet Balkan Air, med løse seter og dritforbanna flyvertinner som ikke snakket engelsk. Da vi endelig satte foten på bulgarsk jord, ble vi stuet inn en buss og kjørt i rasende fart (med vekt på rasende) langs smale og bratte gater slik at adrenalinnivået tok helt av og flere måtte brekkes løs fra setene (som selvfølgelig var uten sikkerhetsbelte) ved ankomst hotellet. Eller “hotell” er nok en overdrivelse… Riktignok var alle veggene + tak på plass, men ellers var det lite glamour over stedet; bittesmå rom, skittent bad, sur innehaver og skikkelig innrøkt atmosfære. Men, vi var jo ikke på ferie for å henge på rommet, så vi synes det var helt greit og sovnet umiddelbart (til tross for harde senger og sengetøy som hadde sett bedre dager..og veggene var nøyaktig så skitne som de virker på bildet under).

Dagen etter, våknet vi skrubbsultne og gikk over gaten der frokosten ble servert; for øvrig den eneste dagen vi rakk frokost (jepp, det har vært en periode i livet mitt jeg har klart å sove til lenger enn kl 7..). Det at vi kun rakk frokost den første dagen var i grunnen helt greit. I det øyeblikket vi entret frokostsalen fikk vi en akutt brakkefølelse. Det virket som om det var kun oss og russere der og nevnte russere hadde med seg termoser som de helte mat over på og smuglet ut på et eller annet vis. Ikke skjønte vi hva de skulle med grønne egg, knusktørre brødskiver, en rar suppe, svett ost og lunkent vann (som var omfanget av frokosten), men hver sin smak. Det eneste som var verdt å spise var noen rundstykker som merkelig nok var både nystekte og gode, men de tok raskt slutt og da vi våget å spørre etter flere fikk vi slengt noen bulgarske gloser mot oss (som vi tolket som et litt grettent NEI siden vi ikke så snurten av noe påfyll).  Senere i uken hørte vi rykter (riktignok ubekreftede) om at gjestene ble kroppsvisitert på vei ut fra frokost, så da hadde tydeligvis hotellet sett seg lei på matsmuglingen…

Dagene i Bulgaria gikk med til volleyballspilling og soling på dagtid og uteliv på nattestid, så vi hadde det som det berømmelige plommen i egget (særlig med tanke på at sommeren hjemme det året var langt under pari…). Kan vel sies at Bulgaria kanskje ikke var helt oppdatert på visse drinker kanskje, noe vi lærte da vi spurte om de hadde tyrker shot (som på den tiden var vår drink of choice… )og de nikket bekreftende og ga oss et glass med sprit og en pepperbøsse.

Vi hadde med oss en kassett (om ikke alderen min var røpet fra før…) med Tore Tang som vi fikk alle utestedene til å spille til stor glede for alle små/storfulle nordmenn på stedet. Dette var også det året Macarena inntok utestedene og en kveld fikk vi den glimrende ideen å spørre alle vi traff om vi skulle lære dem å danse Macarena (banker hodet litt i veggen bare jeg tenker på det nå, over 20 år senere..). Til slutt var vi en gjeng på 15-20 stykker og etter først å ha diskutert om vi bare skulle stikke av (ikke så rent lite kalde føtter ute å gå der altså…), men til slutt bare kastet vi oss ut i det. Heldigvis besto gruppa bare av gutter uten nevneverdige danseferdigheter så det var så godt som umulig å komme dårlig ut av den oppvisningen, så vi hadde det kjempegøy. For å toppe kvelden kastet vi oss også ut i karaoke med “Lemon Tree”, til stor applaus, før vi etterpå snek oss rolig ut under et dobesøk og småsang og fniste (les: sjarmerende småfulle) hele veien hjem til hotellet. Da vi nådde hotellet var døra låst og da fikk vi litt panikk. Vi begynte å banke først litt rolig, så litt mer desperat og endelig ble døra åpnet av en trøtt nattevakt. Takk, sier vi og stormer mot rommet vårt, bare for ikke å finne det. Vi hadde klart å ramle inn på feil hotell!! Etter et litt stille unnskyld til nattevakten flyktet vi da videre til neste kvartal hvor hotellet vårt faktisk lå. Vi var ganske så fnisete da vi kom inn i lobbyen (på størrelse med et middel stort garderobeskap). Nattevakten, tydeligvis en lokal don juan, hadde dratt på seg sitt sleskeste smil og forsøkte å sjarmere oss inn på et bakrom for å drikke champagne. Ikke så veldig aktuelt, så vi takket pent nei og dro til rommet vårt. Så, senere på natten, våkner jeg at det tar i døra og at noen kommer inn. Jeg er virkelig livredd og tør ikke røre meg, men enser at det står en skikkelse ved enden av senga. Han blir stående der en stund før han snur og går ut av rommet igjen. Jeg, helt hysterisk, vekker venninna mi og den døra ble barrikadert resten av turen (for det var jo ikke noe alternativ å klage, mener jeg…. Måtte jo bikke 40 før jeg torde å si ifra om noen ting…).

Til tross for en litt kummerlig boligstandard, hadde vi en kjempefin uke i varmen. Da avreise var tidlig på morgenen, drakk vi bare brus siste kvelden, vi var ferdigpakket og bestilte vekking i resepsjonen (før mobilens tid dette her..). Med andre ord, følte vi at vi hadde gjort alt rett. Men, dagen etter glemte resepsjonen å vekke oss og plutselig har vi en dritforbanna reiseleder fra Ving på døra som roper at bussen drar om 5 minutter. Heldigvis var vi ferdigpakket, slik at det bare var å dra på oss klær og løpe ut. Foran i bussen sitter en fortsatt pissed off reiseleder og skjeller oss ut hele veien til flyplassen. Det verste er at vi bare satt der og var flaue og ikke torde å si noe. Først 14 dager etter hjemreise begynte jeg å fyre meg opp og var på nippet til å sende klagebrev til Ving. Lot det imidlertid bli med tanken  (som sagt, klagegenet var ikke fullt utviklet før jeg begynte å pushe 50…).

 

#Bulgaria #ferie #sommer #blogg #reise

Bulgaria – Macarena, green eggs and an intruder in the room

Once upon a time there were two friends in their early twenties going to Bulgaria for a week of party harty… But, despite the fairytale beginning of this story, it wasn’t exactly a castle of a hotel that met us and the receptionist was certainly not a prince. In other words, not the most luxurious of holidays, but certainly one to remember.

This is a while ago (let’s just say more years than I care to admit), before Gardermoen became the main Norwegian airport, so we embarked from good ol’ Fornebu with the magnificent Balkan Air, with wobbly seats and pissed off flight attendants that did not speak a word English. I tried to order a diet coke like 3 times and ended up with lukewarm pineapple juice.. When we finally could place our feet on Bulgarian soil, we were stuffed into a bus and driven by a suicidal bus driver along both narrow streets and steep hills and of course the bus did not have any seat belts. It’s a miracle we did not run anyone over along the way and when we finally reached the hotel, most of were still glued to our seats from fear.

To call it a hotel is kind of an over statement. Fair enough, it did have both a roof and four walls, but other than that the place was a wreck with tiny rooms, dirty bathrooms a grumpy old owner and all of the inventory was yellow from major smoking activity. But, we were not in Bulgaria to hang out in the room, so we basically did not care about the facilities and fell asleep instantly in the hard and uncomfortable bed (fully clothed of course, did not want to expose any skin to the dirty linen). Next day we demanded some clean sheets, and at least we got that for the remainder of the stay. During our stay we also quickly learned that they did not put out spare toilet paper rolls in the room and we did not get a new roll of toilet paper unless we produced the old one in an empty state. So, a couple of times we just stashed away the paper for a safety stock and traded the empty roll for a full one. 

On our first day in Bulgaria, we woke up starving and crossed the street to where breakfast was served. And let’s just say, that was the only day we bothered to get up for breakfast. It seems like the establishment looked at all their customers as potentially thieves, because we were all searched upon exit to make sure we did not smuggle out any food. Why someone would bother with stealing warm cheese, mystery soup and green eggs, I don’t know, but after being yelled at in a foreign language sounding like Russian for asking for more rolls (which in our opinion was the only eatable food at the whole breakfast) we decided that this was our first and last breakfast adventure. 

I know that the start of this story has been a tad negative, but we actually had a great time in Golden Sands, playing beach volley all day and partying all night.The summer back home in Norway was pretty crappy that year, so we really enjoyed our days in the sun. Ordering drinks could, however, sometimes be a challenge, since the bartenders were not always up to speed on drinking habits of Norwegians. For instance, when we tried to order Turkish shots (crushed Turkish pepper candy mixed with vodka), we ended up with plain vodka and a pepper shaker. 

This was the year of the Macarena (as if I hadn’t given away my age before..)and one night we thought it to be an excellent idea to ask every boy we met if they would like to come with us and learn the Macarena. I still want to knock my head against the wall just reminiscing, but we ended up with trying to teach 15-20 boys the Macarena, after first really considering just to sneak out the backdoor of the disco. Just to top that evening we ended up with a (pretty amazing,I am sure) karaoke version of the “Lemon Tree”, applauded by our new-found Macarena buddies. 

One night (I would guess late), we were walking back to our hotel all singing and giggling (charmingly giddy of course) and found the door to the hotel locked. We started to panic of the idea of spending the rest of the night outdoors, so we started to pound on the door, first kind of calmly, and then more frantic, until the door was opened by a half a sleep receptionist. We politely thanked him and stormed in, just to not finding our room. We had managed to walk into the wrong hotel (#woops!). After a real humble apology to the receptionist we then walked a bit shamefully one block further to where our hotel in fact was. When we reached the correct hotel, we had reverted back to our giggly state and our receptionist was in a party mood and invited us in to the backroom for some champagne. We did not quite fancy neither more alcohol, nor spending time with a really old guy (I would guess mid-thirties but bear in mind that this is the perspective of a 20-year-old), so we politely declined and went to our room for some welcoming sleep. Then, later that night, I woke up when someone was opening our door and entering the room. I lay still as a mouse and hardly breathed while the person was hovering over our bed for a while before exiting. I briskly woke up my friend and we barricaded the door for the rest of our vacation. 

On the last night we stuck to only drinking soda and since our flight was early we ordered a wake-up call in the reception (again, revealing my age…). The next morning at 07:00, we woke up by 1 pcs furious tour guide almost knocking the door off its hinges. Turned out the reception had forgotten to wake us up at 06:00 as agreed. The tour guide gave us 5 minutes to pack up before the bus left and luckily we had completed the packing the previous evening, so we were more or less ready. Despite us making it to the bus on time, the tour guide continued to yell at us and bad mouthing us the whole trip to the airport, assuming we had been partying all night.

So, even if the hotel was not at all as promised in the advertising, the receptionist tried to get us drunk, someone entered our room during the night,green eggs for breakfast, pissed off tour guide and an awful airline (where, at the return someone had thrown up in the seat behind us, so it stank all over the cabin…), we did not utter one word of complaint towards the travel agency. Even though I am still kind calm and patient, now many years later, I am not THAT calm and at least I would have wrangled the neck of that brat of a tour guide. 

So, vacation on a budget did deliver, if not that luxurious feeling, so at least plenty of stories that are still amusing to think about, so sometimes the cheapest holiday turn out to be the most  memorable.