Sardinia – Sjarmerende gamleby og dramatiske dryppsteinsgrotter

Mellom Italia, Spania og Tunisia ligger Middelhavets neststørste øy (etter Sicilia) Sardinia med sine ca 1,7 mill innbyggere og sommeren 2014 var dette destinasjonen for podens og min sommerferie.

Det å dra på ferie midt i juli kan ofte bli en kostbar affære, særlig hvis man reiser charter, så jeg har som en fast regel å sky alt som lukter av charter i skoleferiene og heller satse på rutefly og direktebestilling av hotell. Det hjalp at Ryanair hadde Alghero på sitt program, slik at vi kunne kapre flybilletter til ca 2000 per snute, dvs snaue 50 kr i flybillett + gebyrer, sitteplass, baggasje, flyvinge, tilgang til toalett osv… (litt å dra på selvfølgelig, men ikke så veldig mye…). Vi valgte videre et enkelt, men helt kurant hotell ved stranden, Hotel Soleado, og her betalte vi den gang ca 5000 for 7 overnattinger inkl frokost. Hele gildet kom da på ca 9000 kr, noe som er en helt kurant pris for en uke i sola.

 

 

Vi besøkte stranden rett over veien noen ganger, men endte opp med  å tilbringe mesteparten av tiden på behagelige solsenger ved hotellbassenget.

 

Området vi bodde var ganske rolig, men hver kveld vandret vi langs strandpromenaden de 20 minuttene det tok å komme til gamlebyen. Gamlebyen i Alghero er veldig koslig, med smale brosteinsgater, flust av fortausrestauranter, gateunderholdning og små, koslige butikker.

 

Dette var en ferietur ment for avslapping etter en hektisk periode, så vi la ikke inn så mange aktiviteter, men vi fikk med oss en tur for å se på noen fantastiske dryppsteinsgrotter. Det var jehelt magisk! Vel verdt de over 400 trappetrinnene vi måtte forsere for å komme ned til og opp fra og til og med verdt turen til områdets eneste toalett, som viste seg å være av hull-i gulvet-typen og hvor jeg faktisk klarte å treffe min egen sandal pga sikte-issues…

Oppsummering: god mat, sjarmerende gamleby, magiske dryppsteinsgrotter

Roma, Colosseum – brød og sirkus til folket

Få ting symboliserer vel Roma bedre enn Colosseum;  det nesten 2000 år gamle, fantastiske amfiteateret, som blant annet ble brukt til gladiatorkamper og kamper mellom dyr og mennesker. Opprinnelig het det “Anfiteatro Flavio” etter familienavnet (Flavius) til de to keiserne som var involvert i byggingen. I bronsealderen ble det imidlertid omdøpt til Colosseum, mest sannsynlig etter en kolossal bronsjestatue (colossus) av keiser Nero som sto på plassen foran Colosseum. (kilde: Lonely Planet). I hine hårde var det plass til ca 50.000 tilskuere i Colosseum og den var seksjonert etter rang, dvs keiseren og senatorene hadde de beste plassene;  fattige, skuespillere og kvinner (selvfølgelig) de verste.

Tidens tann samt flere jordskjelv har gjort at store deler av konstruksjonen i dag er ødelagt, men nok er igjen til å gi et fantastisk innblikk i hva som gikk for å være bra underholdning for et par tusen år siden (fra dette til Paradise Beach; man kan jo undres om utviklingen innen sjangeren i det hele tatt har beveget seg i riktig retning…).

På vår første dag inne i Roma sentrum trasket poden og jeg de ca 15 min fra Piazza Venezia og bort til Colosseum. Det var nærmere 40 grader ute, så vi droppet flere timer med guidet tur og hadde heller ikke forhåndsbestilt noen billetter (skal man det, lønner det seg å bestille hos CoopCulture), men allikevel tok det oss ikke mer enn ca 15 å forsere først billettkø, så inngangskø og til slutt sikkerhetssjekkø.

Forberedelsene våre til besøket besto i en 15 min Youtube-video om Colosseum og det viste seg å være mer enn nok sammen med utstillingsmontre og bare det p traske rundt på historisk grunn. Når vi (fra keiserens seksjon, selvfølgelig), skuet ut over arenaen uten gulv, var det nesten som om vi kunne høre lyder av kamp eller ense den spente stemningen blant gladiatorene backstage.

Pga varmen og en litt sliten pode etter å ha trasket rundt i noen timer, ble det en tur til en restaurant i nærheten fremfor å vandre rundt i Forum Romanum etter at vi var ferdige med Colosseum. Greit å kunne spare noe til neste besøk også, for til Roma skal jeg definitivt igjen (har jo slengt en mynt i Trevifontenen og greier…)

Vatican City – St Peter’s Basilica

Our final, but one of the best, stops on our sightseeing tour of Rome was the St Peter’s Basilica, which played a major role in the “Angels and Demons” book by Dan Brown, along with other magnificent structures like the Castel Saint’Angelo, Pantheon and Piazza Navona.

It is an Italian Renaissance church in the Vatican City, the papal enclave within the city of Rome and actually the world’s largest church with a capacity for approx 60.000 people. Even though it is not the mother church of the Catholic church, it is considered as one of the holiest Catholic shrines (Wikipedia).

St. Peter’s Basilica is built on the tomb of St Peter, who was one of the 12 apostles of Jesus. After the first Basilica was knocked down due to deterioation, it took 120 years to rebuild it  (done in and some of the most famous architects of the time contributed to its design, like Gianlorenzo Bernini, Carlo Maderna and of course the great Michelangelo

 

Visit to the Basilica is free, but there is a fee if you want to see the beautiful dome made by Michelangelo (approx EUR 10 for adults). It is also possible to buy “skip the line”-tickets from a tour operator from around EUR 20, incl an audio guide. We visited the Basilica a hot July afternoon (35-40 degrees C) and we had not booked any skip-the-line-tickets in advance, but still it did not take us more than 15 minutes to pass the security check and enter the building.

I am sure I could have wandered around inside for hours, just admiring the interior; awsome! Junior, however, started to get bored after about an hour, so since he had been a good trooper through 6 hours of sightseeing, we called it a day and took a taxi back home to the hotel. But, I will definitely return one day.

 

Rome – Piazza Navona, ancient square with lots of charm..

 

Piazza Navona is an almost 2000 year old square in Rome, built on an ancient stadium used for athletic competitions. As Castel Saint’Angelo, it also features in the movie based on Dan Brown’s “Angels & Demons”, but its fame was secured long before that time. It consists of a square, with 3 fountains; “Fountain of the Four Rivers”, “Fontana del Moro” and the “Fountain of Neptune”. Around the piazza you can find several small restaurants where you can sit and enjoy the view and watch the people passing by. A bit over-prized of course, but considering the location, well worth the extra euros.

 

Fountain of the Four Rivers

The «Fountain of the Four Rivers» is placed in the center of the piazza. It was designed by Bernini in 1651 and depicts the four rivers and continents for which the pope’s authority had spread at the time; the Nile, the Danube, the Ganges and the Rio de la Plata.

 

Fountain of Neptune

In the northern part of the piazza is the “Fountain of Neptun”, commissioned in 1565 and designed by Baccio Bandinelli. This massive fountain features the God of the Sea, trident in hand. He lords over four cherubs representing the rivers Nile, Amazon, Danube, and Ganges. Neptune holds his hand out as if to calm the waters, the ultimate symbol of power.

 

Fontana del Moro

Fontana del Moro is a fountain located at the southern end of the piazza. It represents a Moor, or African, standing in a conch shell, wrestling with a dolphin, surrounded by four Tritons. It is placed in a basin of rose-colored marble.

To sum up; even if Piazza Navona is definitely one of the tourist traps in Rome, it is well worth a visit. Investigate the work of art, breath the 2000 year history of the place and just sit and enjoy life in one of the restaurants around the piazza.

Rome, Castel Saint’Angelo – more than a mausoleum and secret passage ways..

With only 14 degrees and rain here in Norway in mid-July I at least take a small comfort in reminiscing about our stay in Rome last week…

Castel Saint’Angelo, for some best known as playing a vital part in the movie Angels & Demons, based on Dan Brown’s bestseller, where Langfon, played by Tom Hanks used the secret passage betweet the fortress and the Vatican. But Castel Saint’Angelo has definitely more to offer than a few minute scene in a blockbuster movie.

On one of the hottest days last week, junior and I set out on a sightseeing tour starting with a lovely breakfast by the Pantheon, a soda break at Piazza Navona and ending up at St Peyer’s Basilica. When we, on our way to the latter, however, passed the river Tiber by crossing the St Angelo Bridge, we met upon Castel Saint’Angelo.

Castel Saint’Angelo was built by the emperor Hadrian almost 2000 years ago and was meant to be his mausoleum. Over the years, however, it has been used both as prison, a fortress for the popes and is now a pretty cool museum. A secret passage goes from the Vatican to the fortress and was used by former popes as an escape route when attacked. Junior was not totally sold on the idea of a tour of the place at first, but after promising him another soda-break he agreed on joining. Was it worth a visit? Most definitely!

We did not have to wait in line for more than 5 minutes before we with ticket in hand could start the ascend up the 5 story spiral case. On our way up we passed both prison cells, armoury and the old living quarters of the pope. When we reached the final floor, we were met by a real cozy restaurant/café with a magnificent view and quite the romantic atmosphere. Since we were not there for the romance, we settled for an ice cold diet pepsi in the airconditioned part of the place.

After we had cooled off for a bit we went up to the roof and here we had a fantastic view of Rome and the Vatican. It also had a giant statue of the angle Michael, who has given his name to the fortress. Legend has it that when Italy was haunted by the plague in the 500’s, the angle Michael landed on the roof of the building in 590 AD and made the plague vanish.

 

 

After enjoying the view for a while we descended down again and continued our journey towards the St Peter’s Basilica.

 

Roma, Castel Saint’Angelo – mer enn et mausoleum og hemmelige ganger

Med stusselige 14 grader og regn her hjemme midt i juli, så er det i det minste en liten trøst i å kunne mimre tiibake til varmen i Roma forrige uke…

Castel Saint’Angelo, for noen best kjent som rollen den spilte i filmatiseringen av Dan Browns “Angels & Demons”, men som har atskillig mer å tilby enn noen minutters blockbuster-underholdning.

På en av de varmeste dagene våre i Roma, var planen for poden og meg, etter en solid frokost på en fortauscafé ved Pantheon (selvfølgelig), å først ta turen til Piazza Navona for så å krysse over elven Tiber og videre til Peterskirken. Da vi krysset Tiber-elven over St Angelo-broen, som ble bygget av Keiser Hadrian for snaue 2000 år siden, fikk vi imidlertid øye på det Castel Saint’Angelo, Hadrians opprinnelige mausoleum, men som gjennom århundrene transformerte seg til pavenes festning og slott, hvor en hemmelig gang fra Vatikanet muliggjorde hurtig flukt for paven i faresituasjoner, for så å ende opp som et museum. Etter litt lett overtalelse og med lovnader om bruspause, gikk poden med på å stikke innom en tur. Var det verd det? Så absolutt!

Køen tok ikke mer enn et par minutter, så snart var vi på vei opp de 5 etasjene med tidvis smale spiraltrapper. På vei oppover passerte vi ikke så veldig comfy fengselsceller, pavens gamle gemakker (atskillig mer comfy) og etter å ha forsert trapper nok til å gjøre skrotten støl i et par dager etterpå, var nådde vi endelig de øverste etasjene og vi kunne nyte fantastisk utsikt over Roma og Vatikanet.

Her var det også, ganske uventet, men veldig velkommen, en liten restaurant med bord service; Caffetteria Ristorante Le Terrazze Castel Sant’Angelo. Her er det mulig å nyte enkle retter med god drikke og fantastisk utsikt i ganske så romaniske omgivelser. Nå var jeg der med poden, så vi nøyde oss med å sette oss inne i det aircondition-avkjølte avdelingen for en iskald pepsi max og litt potetgull før vi tok turen videre oppover til selve taket.

Taket var en åpenbaring av dimensjoner, med fantastisk utsikt i alle retninger. Midt på taket er en status av engelen Mikael, som har gitt det moderne navnet til festningen. På 500-tallet herjet en pest Italia og ifølge legenden landet engelen Mikael på taket av festningen i år 590 og endte pesten (som riktignok kom tilbake noe senere).

Etter å ha nytt utsikten en stund, beveget vi oss nedover mot utgangen igjen og fortsatte vår vandring mot Peterskirken.

 

Roma: Pantheon – gudenes tempel og en soleklar favoritt

Pantheon (fra gresk: “Temple of all the gods”) er et tidligere romersk tempel, nå en kristen kirke, som ligger på Piazza della Rotonda, midt i Roam senter. Det er bygget på et tidligere nedbrent tempel som ble bestilt av en romers general, Marcus Agrippe, men som brant ned i ca 80 AD. I ca 126 AD ferdigstilte keiser Hadrian tempelet, men valgte å beholde inskripsjonen fra Agrippas tidligere tempel, og dette kan den dag i dag ses tydelig på fronten av kirken.

På utsiden består Pantheon av 16 12 meter høye søyler, møysommelig fraktet fra Egypt. Innsiden av kirken er enda mer spektakulær med en oculus, en 8,7 meter bred “skylight” som er Pantheons eneste lyskilde (kilde: Mission Rome).

Pantheons kuppel, som anses å være en av romernes mest betydningsfulle arkitektoniske bragder og inneholdt en lang stund verdensrekorden for størst kuppel. Det harmoniske utseende er pga en nøyaktig kalibrert symmetri hvor kuppelens diameter er nøyaktig den samme som innsidens høyde på 43,4 meter. Oculus’en, som symbolsk knyttet tempelet til gudene, spiller også en viktig stabiliserende rolle for strukturen.

Som en oppsummering: en helt fantastisk bygning, både på utsiden og på innsiden. Det er gratis å komme inn, med mindre man ønsker en guidet tur, men vis respekt og dekk til skuldre og knær. Vi kom dit midt på dagen i høysesong, men trengte allikevel kun å vente ca 5 min før vi var på innsiden.

Rundt på Piazza della Rotonda finnes det flust av fortausrestauranter. Disse er naturlig nok en god del dyrere enn de vi frekventerte inne i bakgatene, men ble allikevel både podens og mitt favoritttilholdssted. Her kunne vi sitte i timesvis bare å suge inn historie, nyte synet av Panthon og ikke minst kikke på alle folkene som passerte. Spesielt kikket vi på alle dem som med halv-desperate blikk og matchende tørkler fulgte etter en guide i 35-40 grader celsius. Vel, hver sin smak, men vi misunte dem iallfall ikke….

Rome: Pantheon – Temple of the Gods

The Pantheon (from Greek: “temple of all the gods”) is a former Roman temple turning Christian church and is located right in the middle of Rome city center, on Piazza della Rotonda.  It is build on the site of an earlier temple commissioned by a Roman general, Marcus Agrippa (27 BC – 14 AD). It was completed by the emperor Hadrian about 126 AD and he chose to keep the inscription from Agrippa’s former temple that burned to the ground (source: Wikipedia). The inscription is clearly visible on the magnificent building today.

On the outside the Pantheon is 16 columns, 12 meters tall, hauled from a quarry around 4000 km away in Egypt. The interior is even more magnificent with an oculus, a 8.7 meter wide “skylight” which is the Pantheon’s only source of light (source: Mission Rome).

The dome in the Pantheon, which is considered the Romans’ most important architectural achievements, was for a long time the largest dome in the world. It harmonious appearance is due to a precisely calibrated symmetry – its diameter is exactly equal to the building’s interior height of 43.4 meters.The oculus, which symbolically connected the temple with the gods, plays a vital structural role by absorbing and redistributing the dome’s huge tensile forces (source: Wikipedia).

To sum it all up, the building is a magnificent sight both from the outside and from the inside. Entrance is free unless you want a guided tour, and the line even in peak season is not that bad.

Around the Piazza della Rotonda there are plenty of restaurants offering great view of the church. The prices here are a bit steeper than the ones in the narrow alleys, but the location still became our definite favorite while in Rome. We could sit here for hours just looking at the awesome building as well as just looking at all the people passing by. We were not at all envious of all the tour-groups wandering around in 35-40 Celsius in matching scarfs, listening for a guide for several hours. Some of them looked quite desperate to get away from it all.

 

 

Roma: Trevifontenen – det søte liv

Etter å ha forflyttet oss inn til sentrum av Roma, var vi endelig klare for litt kickass-sightseeing og første stopp på veien var Trevifontenen.

Roma består av utallige fontener, hvorav den største og definitivt mest populære er Trevifontenen. Den sto ferdig i 1762 og kjent for (for utenom sin størrelse og barokk-fasade) sin rolle i den ikoniske scenen fra Felinis «La Dolce Vita» («Det søte liv»), hvor svenske Anita Ekberg bader i den. Skulle man vurdere tanken om å gjøre en re-make av denne scenen, er det imidlertid greit å styre unna om man ikke ønsker å bli transportert bort i håndjern. Det er nemlig forbudt å stikke så mye som en tå oppi den berømte fontenen.

De fleste har vel hørt om legenden om at hvis man kaster en mynt ut i Trevi-fontene er man sikret en retur til “den evige stad”. Det finnes imidlertid en annen legende, som også inspirerte til filmen “Three coins in the fountain” fra 1954. Denne legenden sier at man skal kaste tre mynter i fontenen; den første vil sikre deg en retur til Roma, den andre en ny romanse og den tredje giftemål.

Vel, kjærligheten har jeg allerede funnet og giftemål har jeg forsøkt før, så jeg nøyde meg altså med å kaste én mynt. Hver dag kastes det mynter for ca 3000 EUR ut i fontenen og pengene går til veldedighet.

Blant figurene i fontenen er den mest sentrale, Havets konge, Neptun, omgitt av sjøhester og to tritoner (halvt menneske, halvt fisk) som prøver å holde styr på hestene. En av hestene er rolig og den andre er urolig; dette for å symbolisere hvor lunefull havet kan være. (Kilde: Lonely Planet).

Å dra til Trevifontenen midt på dagen på sommeren er jo å be om å få gå rundt som sild i tønne. Merkelig nok var det ikke så ille som vi hadde sett for oss. Det var selvfølgelig nok av folk der, men det er mulig at hetebølgen holdt endel av turistmassen borte, uten at vi ble så lei oss av den grunn.

Så for å oppsummere: et besøk til Trevifontenen er virkelig å anbefale; det er virkelig spektakulært, veldig insta-vennlig og det beste av alt; det er gratis.

The Trevi Fountain – La Dolce Vita

After moving into Rome city center, we were finally ready for some kickass-sightseeing and our first stop on our way was the Trevi Fountain.

Rome consists of plenty of fountain, where the biggest and definitely most famous one is the Trevi Fountain, completed in 1762. Contributing to its fame (in addition to its considerable size and its baroque look) is the movie “La Dolce Vita” from 1960 with the iconic scene where Anita Ekberg bathes in the Trevi Fountain. But, should you consider re-creating that scene, don’t… unless you want to be transported away in hand cuffs, since it is strictly forbidden to submerge anything into the fountain other than coins.

Most of you have heard about the legend that throwing a coin into the fountain will ensure your return to the “Eternal City”. But, there is also another legend, which inspired the movie “Three coins in the fountain” and says to toss three coins into the fountain; one to ensure your return, one to ensure a new romance and one to ensure marriage. Well, since I have already fount my true love and have already tried marriage, I just went for the one coin about the return to Rome.

Anyway, approximately EUR 3000 are tossed into the fountain each day and they are donated to charity.

The fountain depicts sea-god Oceanus’ chariot being led by tritons with sea-horses – one wild, one docile – representing the moods of the sea (source: Lonely Planet).

Going to see the Trevi Fountain in the middle of summer is to ask for a crowd, but to our surprise it was not as bad as we had imagined. I mean, there were a lot of people, but not quite as many as feared. But by all means, that did not at all ruin our day.

To sum up: A visit to the Trevi Fountain is absolutely recommendable; it is beautiful, very Insta-friendly and (best of all) free of charge (except of the coin thrown into it, that is…).