Gran Canaria – Mer enn grisefest og norske barer

Det finnes vel knapt en nordmann som ikke har et forhold til Gran Canaria og hva denne øya har å tilby solhungrige nordboere spesielt i vintermånedene, og her følger et potpourri av mine opplevelser på den spanske øya utenfor kysten av Afrika.

Jeg har i grunnen vært på Granca i de fleste situasjoner; med venner, med mor/bror, med mann, med mann/barn/svigerforeldre, med barn etter skilsmisse, med bror/svigerinne+barn og med litt større pode og alle turene har igrunnen vært fantastiske på hver sin måte.

 

Første møte

Jeg husker vel spesielt en av mine første turer til Gran Canaria. Faren min hadde druknet i Indonesia året før og den påfølgende jula var rett og slett forferdelig. Året etter nektet jeg tradisjonell julefeiring og klarte å overtale mor/bror/venninne og hennes mor til å feire jul på Gran Canaria. Vi  hadde jo ikke all verdens reisebudsjett, så vi valgte oss et helt OK hotell på Playa Del Ingles med et greit rom og et lite basseng. Julaften ble ganske selsom, med en kokt (ikke stekt) klump med ribbe på en papptallerken servert av en kelner i nisselue. Tok ikke helt av den julemiddagen, så vi endte senere opp på Hard Rock Café, noe som vi følte var helt innafor en julaften på Granca (i det minste hadde de god mat). Vi unge tok så turen videre til barer i området og festet julen inn der.

Ved det lille bassenget i hagen var det kun 6 solsenger og hver morgen (usikkert når, for på den tiden hadde jeg fortsatt evnen til å sove lenger enn kl 06:00) så snek en tysk familie seg ut og holdt av 5 av disse sengene med håndklær og stash før de gikk tilbake for en lenger frokost, slik at når andre kom til bassenget måtte de ligge på bakken og se på 5 tomme solsenger  med håndklær i flere timer før okkupantene fant det for godt å innfinne seg. En morgen etter å ha festet hele natten (igjen, dette var fra den tiden jeg ikke begynte å lengte etter sengen i 21-tiden), ramlet venninnen min og jeg inn på hotellområdet og kom på den strålende idéen å okkupere de fleste av solsengene slik at tyskerne ikke fikk dem. Stille gikk vi opp i leilighetene våre og hentet noen håndklær før vi gikk ned igjen og la oss på to solsenger + holdt av ytterligere 3 med håndklær og sovnet. Vi gløttet litt med øynene da de ansatte kom for å spyle området tidlig på morgenen, men sovnet fort igjen og rakk såvidt å våkne til synet av 5 skuffa tyskere med armene fulle av håndklær uten ledige senger å legge dem på. Priceless!! Da resten av gjengen kom ut, fikk de overta sengene mens vi gikk inn for å sove.

Nuvel, dette var kun en digresjon, da det jo var Gran Canaria for barn jeg skulle snakke om og jeg starter med de ulike stedene vi har bodd på 🙂

 

Arguineguin og Anfi Del Mar med 1-åring

Neste tur til Granca var noen år senere og en del hakk mer edruelig sammen med mann (nå eksmann) og pode på snaue året. Selv om jeg i utgangspunktet er en sterk motstander av charter-turer, må jeg krype til korset og innrømme at med små barn virker charter bare så mye lettere. Vi valgte Ving sitt flaggskip Sunwing Arguineguin Seafront (jepp, selveste Costa Del Kongsvik-hotellet, for de som fortsatt innehar lineær TV..) Poden var litt for liten for Bamseklubb, men med unntak av ekstra betaling for safe (=skikkelig uting), var vi veldig fornøyd med hotellet med flere bassenger, godt med solsenger (med mindre man har krav om senger nærmest oppi bassenget) og en fin lekeplass for de minste.

Strendene i Arguineguin har mørk, vulkanisk sand og er tidvis også litt gjørmete, men i gangavstand finner man den fantastiske Anfi Del Mar-stranden, en kunstig strand bygget utenfor timeshare-anlegget Anfi Del Mar. Selgerne av andeler til Anfi Del Mar kan være ganske så innpåslitne, men like greit å stå i mot. Anlegget i seg selv er fantastisk, men det er fullt mulig å leie en leilighet i komplekset uten å binde seg til en timeshare-avtale. Et år leide vi en av penthouse-leilighetene på anlegget og tilbragte en fantastisk uke i en stor leilighet med 3 soverom, 2 bad, kjøkken og stor terrasse med solstoler, spisebord og (ikke minst) boblebad. Det har riktignok gått 8 år, men prisen vi da betalte for 1 uke var 10.000 kr, noe som ikke akkurat er noen ublu pris. Anfi del Mar har også flere bassenger og en matbutikk rett ved stranden, noe som gjør at man kan kjøre selvhusholdning på noen av måltidene.

 

Anfi Tauro med 2,5-åring

Året etter oppholdet på Anfi Del Mar, leide vi et eget hus i Anfi Tauro-komplekset. Anfi Tauro består av en rekke leiligheter, hus og hotell og med felles basseng og golfbane og huset vi leide var gigantisk med 4 soverom, stor stue med kjøkken, 2 bad, boblebad på soverommet og en egen hage med et lite svømmebasseng. Dette var en superløsning for oss med liten pode. De dagene vi var litt rastløse, gikk vi bare over fjellet til Amadores-stranden (ca 30 minutter med barnevogn og litt stigning), var der hele dagen og tok taxi tilbake.

Et par dager gikk vi også videre fra Amadoresstranden til Puerto Rico stranden via den 2 km lange promenaden som slynger seg langs kysten til dels i høyden med spektakulær utsikt ned til skumfylte bølgetopper. Puerto Rico stranden er hakket mer livlig enn Amadoresstranden og med flere hakk mer aktive strandselgere, så i grunnen liker jeg meg best på sistnevnte. Her har det også den seneste tiden kommet et vannaktivitetspark ute i sjøen som er til stor glede for både små og store. Puerto Rico har imidlertid også mer å by på aktivitetsmessig, som for eksempel kjøpesenter, busstasjon, utallige restauranter og Angry Birds aktivitetspark. Noe vi også benyttet oss av i Puerto Rico, var et badeanlegg rett ved stranden hvor det var mulig å kjøpe dagspass.

 

Bahia Feliz med 5-åring

I januar da Christer var 5-år, tenkte jeg at jeg skulle utnytte prisraset på charter-ferier utenom skoleferier og booket en all inclusive tur for oss med Tui til Orquidea på Bahia Feliz. Selv om det kan virke veldig lettvint med all inclusive på hotell, blir iallfall jeg fort lei av buffet-mat, så det hendte vi spiste på noen av de koslige restaurantene rett på utsiden av hotellet.

Dette var året jeg klarte å overtale poden til å være med i Bamseklubben, så en litt sliten mor skulle få et par timer fri på formiddagen (vet noen synes det er på grensen til barnemishandling å ikke være 24/7 med barna når man er på ferie, men de kan i grunnen ta seg en bolle…). Han var først litt skeptisk, men etter å a skaffet seg et par svenske venner første dagen, digget han stedet (med unntak av når maskotene stakk innom, for de var han livredd for…).

Mor benyttet da de to timene til å trene. Som tidligere volleyballspiller i eliteserien, lot jeg meg en dag friste til å spille sand-volley, da en ung strandløve gikk rundt for å rekruttere folk til kamp. Da jeg kom ned til banen på stranden, var det kun spillere i starten av 20-årene (jeg var en gammel dame i slutten av 30-årene) og alle unntatt jeg og 2 unge jenter var gutter. Lagene ble fordelt og jeg ble fordelt til slutt (hæ??). OK, tenkte jeg og lovet meg selv å holde kjeft og bare spille. Det holdt vel i ca 2 ballvekslinger…. Da hadde jeg allerede blitt lei av veltrente, unge menn, men uten filla peiling på volleyball, som måket ballen ut av banen og gamlemor begynte å rope “MIN BALL!!!!” og dirigere gutta rundt. Det gikk da straks bedre og vi klarte å ta igjen det andre laget og til slutt hale i land en settseier. Neste sett servet jeg inn 10-server på rappen og hadde da formelt avansert fra lagets paria til den store helten. Etter en knusende seier i andre settet måtte jeg løpe til Bamseklubben og jommen kom ikke et par av gutta løpende etter for å høre om jeg ble med dagen etter. Fant imidlertid ut at herfra kunne det bare gå nedover, så jeg rørte ikke en ball resten av ferien…

 

Puerto Rico med 10-åring

I fjor sommer var Christer og jeg for første gang på ferie med bror, svigerinne og deres to sønner og de tre fetterne (samt vi voksne) koste oss glugg på Altamar Hotel på toppen av fjellet ovenfor Puerto Rico-stranden. Her hadde vi komfortable leiligheter med stor uteterrasse med solsenger, slik at vi slapp å kjempe med håndkle-mafiaen i 7-tiden på morgenen. Da jeg uansett alltid er tidlig oppe, hendte det jeg tok turen ut på terrassen om morgenen for å se på kampen om solsengene som utspant seg ved bassenget noen etasjer under. Bassenget var stort og med grei temperatur og helt perfekt for en svømmetur tidlig på morgenen (les: jeg alene sammen med 100 tomme solsenger med håndklær). Det tok kun 10-15 minutter å gå ned til Puerto Rico-stranden, men veien oppover var en treningsøkt i seg selv som jeg kun forsøkte én gang (måtte heseblesende ta pauser flere ganger på vei opp), så etterpå var det taxi som gjaldt.

Årets vinterferie gikk også til Granca for poden og meg, takket være nok bonuspoeng hos Norwegian til flybilletter. Tidligere år, når vi har spasert på gangstien mellom Amadores stranden og Puerto Rico-stranden, har vi gått forbi Gloria Palace (et hotell i høyden, men med glassheis ned til strandnivå) og jeg har alltid drømt om å bo der. Klarte å få prutet prisen ned til 8000 for en uke ved å kontakte hotellet direkte (riktignok for det kjipeste rommet, men hva gjør vel det?), så endelig kunne vi bo der.

Vi fikk tildelt et rom inne i et hjørne av bassengområdet, med egen uteplass, men hvor det kun var sol 2 timer om dagen. Gjorde i grunnen ikke noe, siden bassenget var rett ved, så vi synes rommet var helt OK.

Morgenen etter, banket det imidlertid på døren og der sto det en fra resepsjonen som sa at det var lekkasje i etasjen over, og de var redde for at det skulle ramme oss, så de ønsket å flytte oss til et annet rom. I utgangspunktet synes jeg det var ganske så pes å bytte rom, men gikk da med på det, siden de tilbudte bærehjelp og 2 gratis middager på kjøpet. Det viste seg å være helt greit å skifte rom, for det nye rommet var i en av toppetasjene, på ca 100 m2 med en giga-terrasse som var like stor som vårt gamle rom. Da vi gikk ned for å spise vår første gratis middag på kvelden, så vi at noen ungdommer hadde fått vårt gamle rom i skyggen og resten av reisen måtte vi humre litt hver gang vi gikk forbi på vei til vår vel fortjente penthouse.

Dette var en kort summering av ulike bosteder på Granca, så da var det på tide å ta for seg noen av aktivitetene man kan foreta seg på ferieøya.

Palmitos Park

Tidligere lesere har kanskje fått med seg at vi er litt over middels interesserte i dyreparker og den på Gran Canaria, Palmitos Park, er intet unntak. Et tips her er å kjøpe billett i forkant på nett, slik at man kan gå rett forbi køen som samler seg ved inngangen rundt åpningstider. Hvis man har en pode som begynner å nærme seg 11 år, kan det lønne seg å lagre et bilde på telefonen av passet, slik at det ikke blir spørsmål rundt kjøpet av barnebillett (som kun gjelder barn under 11 år). Buss fungerer helt fint som transportmiddel til parken, men på slutten av dagen da vi har vært ganske så slitne, har vi som regel endt opp med taxi tilbake (som det er flust med rett på utsiden).

Dyreparken er akkurat passe stor for en dagstur og har en restaurant samt en rekke utsalgssteder med is/snacks. Restauranten åpner kl 12 og blir fort full, med lang kø, så vi drar dit like så godt når de åpner, så da er iallfall ikke mat/drikke noen issue resten av turen.

Av dyr så har de vel alle de obligatoriske, men i tillegg så har de delfiner og ørn/falk med tilhørende show som kan være verdt å få med seg.

Ikke så langt unna Palmitos Park ligger Aqualand og det er penger å spare på å kjøpe en kombobillet til begge parkene.

 

Cocodrilo Park

Cocodrilo Park er en liten dyrepark som har spesialisert seg på (nettopp…) krokodiller. De har imidlertid en rekke andre dyr også som fugler (eget fugle-show), hester, lamaer osv, så stedet er vel verdt et besøk. Til Cocodrilo Park går det gratis buss både fra Maspalomas og Mogan (sistnevnte stopper også på Amadores og i Puerto Rico), og dager/tider ligger tilgjengelig på nettsiden.

En morsom historie fra vår tur hit… Vi fant ut at lamaer faktisk spytter, det er ikke bare en tegneserie-klisje. Slik ser det ut rett før en lama spytter og heldigvis var det ikke jeg som tok bildet..

 

Sioux City

Litt ute i ørkenen i Bahia Feliz finner man Sioux CIty, en “vaskekte” cowboy-landsby med western-show, krypdyrutstilling og en real saloon med opptredener og konkurranser. Da vi var der ble tilskuere dratt opp på scenen for en “hvem trekker våpenet raskest”-konkurranse. En i reisefølget vårt vant denne konkurransen, men ble ikke veldig begeistret for premien som kom i form av en 3-4 m lang slange som ble lagt om halsen hans mens han ble intervjuet av konferansieren (så et lite tips, lemp poden opp på fanget slik jeg gjorde da jeg skjønte det var en konkurranse i emning,  så slipper man å bli dratt opp på scenen.

 

Taurito Waterpark

Rett ved Taurito-stranden ligger det et lite, men helt OK og veldig oversiktlig vannland, Taurito Waterpark. Vannet her er ganske salt, så det kan være greit med svømmebriller, men alt er rent og pent og servicen god.

 

Linneas Blue Bird Water Taxi

Ønsker man seg en liten tur på vannet, kan vanntaxi med glassbunn være et alternativ. Denne går fra Arguineguin til Mogan og stopper også på Anfi Del Mar og i Puerto Rico.

 

Oppsummering

Det finnes selvfølgelig masse andre ting å foreta seg på Gran Canaria, som fotturer, fisketurer, tur med ubåt, shoppingtur til Las Palmas, bare for å nevne noen. Her finnes det alternativer for alle aldersgrupper.

Det eneste aberet med å dra til Gran Canaria vinterstid er at været kan være litt ustabilt. Puerto Rico er imidlertid det sikreste valget i vintermånedene med flest soltimer på hele Gran Canaria.

 

 

 

#ferie #grancanaria #puertorico #ferietips

La Sagrada Familia – Spanias mest besøkte monument

I 1883, året etter at konstruksjonen opprinnelig startet, tok arkitekt Antoni Gaudi over det som senere skulle betraktes som hans livsverk, byggingen av La Sagrada Familia i Barcelona (på norsk: Den hellige familie). I over 40 år jobbet han med byggingen av kirken som fortsatt ikke sto ferdig da han døde i 1926, 73 år gammel, og etter hans død fortsatte jobben med å ferdigstille verket hans.

Kirken er et av de fremste eksempler på modernistisk katalansk arkitektur, som ofte går under betegnelsen spans art nouveau. Dens høye, kjegleformede tårn, gjør at bygget synes fra hele byen og definitivt skiller seg ut fra den gjengse kirke (kilde: snl.no). 136 år etter at byggingen startet, har den fortsatt ikke blitt fullført, men i det minste er det nå et lite lys i tunnelen, med en planlagt ferdigstillelsesdato i 2026, hele 143 år siden konstruksjonen startet og 100 år etter Gaudis død.

Poden og jeg besøkte La Sagrada Familia ved vårt besøk i Barelona, men vi nøyde oss med å betrakte den fantastiske arkitekturen fra utsiden, som virkelig inneholder mangfoldige Easter Eggs av noen overraskelser og som jeg garantert kunne ha studert i mange timer. Poden derimot, nøyde seg med å si at kirken var grei nok, men at han nå, etter å ha brukt en drøy time på å gå dit, var klar for lunsj. Vi valgte oss en koslig fortausrestaurant med utsikt mot La Sagrada Familia, hvor maten (selvfølgelig) var overpriset, men god, utsikten uklanderlig og toalettfasilitetene helt patente. Rene kinderegget av en spiseopplevelse, med andre ord.

Mange turoperatører tilbyr billetter til kirken, men det rimeligste er å bestille direkte på hjemmesiden deres. En basic billett koster EUR 17, men du kan også bestille guidet tur, self-guidet tur og besøk i tårnet på denne siden.

 

PortAventura World – Spanias Disneyland-wannabe utenfor Barcelona

I Salou, en snau times togtur fra Barcelona, finner man PortAventura World, bestående av tre parker; PortAventura Park, PortAventura Caribe Aquatic Park, samt 5 hoteller og et bobil-område. Stedet har også sin egen vaskeekte maskott i form av en Hakke Hakkespett-lignende karakter. Da undetegnede i løpet av sine tre visitter ikke har kommet lenger enn PortAventura Park, er det kun denne som blir omtalt her.

Likt som Disneyland består også PortAventura Park av flere tematiske områder. 5 som dreier seg om ulike sivilisasjoner; Mediterrània, Far West, México, Cina og Polynesia, samt et område for de aller minste med et Sesam Stasjon-tema (for de som måtte huske Max Mekker & Co). Hvert område har sine attraksjoner, alt fra berg-og-dalbaner og tømmerrenner til spisesteder og underholdning og PortAventura sitt egne tog kan frakte deg fra område til område.

En av hovedattraksjonene er Shambhala, en såkalt hypercoaster som frem til 2018 var både Europas raskeste (134 km/t), høyeste (76 m) og hadde høyest dropp (78 m). Supergøy for adrenalin-junkies, men not so much for meg, som i et svakt øyeblikk lot meg overtale til ta den. Trodde jeg skulle dø en 2-3 ganger (den tynne stolpen på låra som var det eneste som sto mellom oss og et 78 m dropp virket ikke så veldig stabil) og holdt øynene lukket mesteparten av tiden, men kom meg helskinnet gjennom; blek og ikke fullt så fattet. Reisefølget løp straks tilbake for å stille seg i kø igjen; det gjorde ikke jeg…

Så var det podens tur til å overtales og da han er sønn av sin mor sånn berg-og-dalbanemessig, endte vi opp med El Diablo, som tross navnet viste seg å være mer i min gate (kun 60 km/t og ingen dropp) og mer enn skremmende nok for junior, som da var kun 6 år.

For å summere opp parken: masse opplevelser både for fartssøkende og de litt mer rolige typene, så vel verdt et besøk. Det er veldig enkelt å komme dit med tog, da stedet har sin egen togstasjon, men det er også mulig å bestille kombinert inngangsbillett og tilgang til PortAventura Park direkte på deres hjemmeside. Velger du å overnatte på et av områdets 5 hoteller, er parkbilletter inkludert og da får man også ned seg alle kveldsaktivitetene som i sommermånedene kulminerer i et fyrverkeri rundt midnatt.

Barcelona – Storbyen som har alt

Ingenting slår sommeren i Norge når den først innfrir. Det er bare så synd det bare skjer så sjelden. Da jeg er en frysepinn uten like, som hutrer meg gjennom vinteren med X antall lag med klær, har jeg en tendens til å helgardere meg med en tur eller to utenlands hver sommer. Fjorårets tur med pode på 10 år gikk til Barcelona hvor vi hadde en fantastisk uke i sola.

Barcelona med barn

Når man reiser med barn, og da særlig med litt større barn som definitivt har sine egne meninger, gjelder det å planlegge på forhånd. Jeg kom over denne boken på Amazon.com som viste seg å være et funn:

Denne boken er full av oppgaver for barn hvor de får poeng for å finne feks et motiv over inngangen til Sagrada Familia, for å finne menneskelige statuer, for å smake på diverse spanske retter etc. På denne måten fikk jeg sønnen til å gå nesten 10 km hver dag og han lærte masse om Barcelonas historie, landemerker og (ikke minst) mat. Når han oppnådde en viss poengsum, fikk han en belønning i form av digitale penger han kunne bruke på Roblox-spill.

 

Hotell Lléo

Etter en smertefri tur med KLM fra Sandefjord med mellomlanding i Amsterdam landet vi på Barcelonas flyplas El Prat. Vi hadde allerede kjøpt billetter med flybussen (ca EUR 10 t/r for én person) og den tok oss til Plaça de Catalunya, midt i sentrum av Barcelona. Herfra var det ca 5 minutter å gå til hotellet vårt, som var et lite 3* hotell med store, rene rom og med en solterrasse og basseng på taket (et bittelite basseng, men absolutt stort nok til å kunne kjøle seg ned i varmen. Ikke var det spesielt folksomt der heller, noe som er utrolig deilig i en by hvor det ikke akkurat er mangel på folk til en hver tid. Morgenfugl som jeg er, dro jeg opp på taket hver morgen for å sole meg og svømme mine obligatoriske 1000m og da hadde jeg hele stedet for meg selv. Virkelig et funn av et hotell til ca 1000 kr/natt.

 

Dag 1: Arc de Triomf, Park, Parc de la Ciutadella og Barcelona Zoo

Vi har for vane å alltid få med oss dyreparker når vi er ute og reiser, og denne gangen var intet unntak. På veien dit fikk vi også med oss Arc de Triomf og Parc de la Ciutadella, slik at Christer fikk samlet litt scavenger poeng. Dyreparken i Barcelona er helt grei, men kan absolutt ikke måle seg med vår egen Dyrepark i Kristiansand 🙂

Dag 2: La Rambla,  La Boqueria og Aquàrium de Barcelona

Andre dagen, etter å ha tilbragt noen timer ved bassenget, ruslet vi nedover La Rambla, hovedgaten med boder, fortausresturanter (av typen dyr), menneskelige statuer og (ikke minst) MASSE folk.

 

Underveis stoppet vi ved La Boqueria, et lokalt marked og kikket litt rundt på bodene spekket med frukt, grønnsaker, fersk juice og mye mer.

Rambla’en ender nede ved Port Vell ved kysten, som inneholder Maremàgnum kjøpesenter og Aquàrium de Barcelona, hvor hovedatraksjonen for junior var haitunnellen.

 

 

Dag 3 og 4: I Antoni Gaudís fotspor

De neste dagene gikk med til å besøke noen av verkene til Barcelonas store sønn, arkitekten Antoni Gaudí; Casa Batlló, Casa Milá og den storslagne Sagrada Familia, som ble påbegynt i 1882, men som enda ikke er ferdig. Det er ventet at den skal være ferdigstilt til 2026, 100 år etter Gaudis død.

 

 

 

Dag 5 og 6: Livsnytere i storbyen

Barcelona og omegn har uendelig med andre spennende opplevelser å by på, men de får vi spare til neste besøk. De siste dagene gikk med til å bare vandre gatelangs i trange smug, kose oss på fortausrestauranter, slappe av ved bassenget, besøke stranden, se noen VM-kamper og i det hele tatt bare nyte livet i solen.

Adios for denne gangen, Barcelona; vi kommer helt sikkert igjen….