New York – Frihetsgudinne med bismak

I 2012 satte jeg mine føtter i New York for første gang og en av «must see» sightene var selvfølgelig Frihetsgudinnen på Liberty Island, gitt i gave fra befolkningen i Frankrike i 1886.

For å se statuen best mulig uten å stå i kø i timesvis ute på Liberty Island, kjøpte vi billetter til et kanal-cruise rundt Manhattan. Det viste seg å være en glimrende idé i det litt sure været. Vi kunne sitte komfortabelt inne i båten mens vi ble foret med lokalhistorie. Ved Frihetsgudinnen stoppet vi helt opp slik at alle fikk tatt bilder før vi fortsatte.

En gang i tiden var Frihetsgudinnen et velkomstsymbol for immigranter som kom til USA i jakt på et nytt og bedre liv; et symbol på frihet og demokrati. Med tanke på alt som har skjedd under den gjeldende administrasjonen de årene, så kan man trygt si at symbolikken er tapt, men man får vel ha trua på endring i 2020. Strenge regler for innreise er greit nok; nedverdigende behandling av mennesker eller å skille barn fra foreldrene er IKKE greit…

New York – High Line Park

Allerede fra 1800-tallet ble tog brukt til å frakte mat inn til Manhattan. Ulempen med en togbane som gikk mellom byen var at folk tenderte til å forville seg ut på toglinja og ble kjørt ned. Etter snaue 100 år med regelmessige blodbad etter påkjørsler, valgte New York å heve eller elevere toglinja et hakk og frem til 1980 foregikk matleveransene over hodene på New York’erne.

I 1980 ble deler av linjen ødelagt og linjen ble lagt ned. I årenes løp rustet togskinnene til og villblomster tok over området. Mange syntes at linja var så stygg at den burde fjernes og en av daværende borgermester (nåværende rablende gal presidentadvokat) Rudy Giulianis siste handlinger var å signere en demolition-ordre.

Heldigvis ble ordren aldri effektuert og krefter begynte å jobbe for at deler av banen skulle gjøres om til en park, bygget rundt de gamle toglinjene og i 2009 ble High Line Park åpnet.

Parken er absolutt verdt et besøk, særlig hvis man er litt sliten av shopping, sightseeing og folkemengder generelt. Ta mer med litt mat, drikke og en god bok og tilbring noen timer i forholdsvis stillhet noen meter over det yrende livet i New York. Sjekk ut thehighline.org for hvordan man skal komme seg opp til parken.

 

Boston – verdens hummerhovedstad

Lobster

Jeg er nok ganske over snittet glad i hummer, men med priser på linje med gull her hjemme er det ikke så ofte ganen får pleie sitt kjærlighetsforhold med den røde delikatessen (eller, strengt tatt kanskje ikke bare røde, men i mange farger, men jeg ser den jo helst i kokt tilstand, når alle fargepigmenter er borte, unntatt det røde…). Bare ved å tenke på hummer begynner jeg nesten å sikle, så her slår Pavlovs klassisk betingede læring ut i full blomst.

Nuvel, i 2017 var jeg i Boston for Boston Marathon og da åpnet det seg en helt ny verden seg. For det første var Boston en overraskende kul by, med mye historie gjemt i gamle hus og koslige brostensgater. For det andre viste Boston seg å være verdens hummerhovedstad, så her snakker vi hummerbaserte snadderretter på et hvert gatehjørne og til meget hyggelige priser. Jeg lot meg ikke be to ganger, men kastet meg ut i det ene kulinariske hummereventyret etter det andre. Det ble lobster roll til lunsj hver dag og hummersalat, hummerpasta og sågar en hel big, fat hummer til middag. Vi snakker virkelig hummer-himmel.

Union Oyster House

Vel hjemme igjen måtte vi gjennom en brå hummer-avrusing, da matbudsjettet ikke helt strakk til for norske hummerpriser. Men, en sjelden gang unner vi oss en real hummerkveld, som her forleden, hvor hummeren ble ledsaget av østers, blåskjell, reker og kreps på et alldeles fortreffelig skalldyrsfat på Brygga11 i Sandefjord (helt nydelig, men til 850kr per pers, takk!).

 

Sukk… tror jeg må ta meg en tur tilbake til Boston igjen, om ikke for maraton, så for å binge hummer.

Chicago – spending $ in “The Magnificent Mile”, the shopping mecca of Chicago

If you google shopping and Chicago, “The Magnificent Mile” will pop up as the top results. It boasts more than 460 retailers, including popular brands; major department stores; international luxury labels and designers; and three vertical shopping centers, each with incentives and premier savings (source: www.themagnificentmile.com). We decided to dedicate one of our pre-race days in “The Windy City” to this shopping street a few kilometers from our hotel. We were on our way way there, strolling along The Riverwalk, when we suddenly stumbled upon the building owned by one of my less favorite politicians, the Trump Tower. The guy obviously feel he has something he to compensate for, but (spoiler alert) your own name in giant, tacky letters is never the answer.

We finally reach the famous “Magnificent Mile” and after just one shop, we were in dire need of a sherpa, or at least an Uber, because we have run out of arms to carry all the bags. Not that that stopped me from acquiring an IPad in addition before we called it a day and dragged our loot back to the hotel.

As mentioned in earlier posts, Chicago is definitely cooler than I imagined, and I could have just wandering about for days checking out all the historical landmarks and the amazing skyscrapers.

 

 

360 Chicago – a perfect post-marathon activity with amazing view of Chicago skyline

In 2018 I had an amazing trip to Chicago, which was so much cooler than I had previously given it credit for. I have in earlier posts described the main event and reason for me going, namely the Chicago Marathon, and I have also written about the amazing walking tour we took where we learned about the city’s transformation from a swamp into a modern metropolis. On one of our final days we went up in the 360 Chicago,  a 314 meter observation deck and it proved to be a good choice of experience, because the view of the skyline in Chicago was nothing but amazing.

 

 

 

Tickets can be bought directly from the 360 Chicago  homepage, and costs USD 25 for adults and USD 15 for children 3-11). For an additional USD 8, you can do the Tilt where you can really get a good view of the Magnificent Mile and the skyline. I, however, chose to pass on that one and felt that the regular view was sufficient on my part.

New York – High Land Park

For several decades since its opening in 1934, the elevated rail line High Line was used to transport food into Manhattan (source: thehighland.org). In the 80-ies, however, parts og the track were demolished and led to the line being discontinued. As years passed, the tracks were covered in wild flowers and started to rust and people called for its removal. One og the former mayor Rudy Giuliani’s last acts in office was in fact to sign a demolition order.

Luckily the order was never executed and in 2009, under mayor Bloomberg, the old rail line had been converted into a beautiful elevated park above New York’s buzzling life.

Well worth a visit and (best of all) free of charge. Check out thehighline.org for info about access points to the park.

New York – Statue of Liberty

2012 was the year I first visited New York, one of the most iconic destinations for a Norwegian movie-buff. One day we signed up for a canal cruise around Manhattan and on one of our stops we god a great photo op of the Statue of Liberty.

Once a welcoming symbol of freedom and democracy for the millions of immigrants who came to America seeking a new and better life. These days, not so much..

Chicago – Chicago’s Skyline

Så var vi kommet til siste dagen i Chicago. Jeg våknet, som vanlig, i otta (les: 03:00), så hadde rikelig med tid til å se på film, drikke pepsi light, pakke, se mer film (ja, dere skjønner greia…) før vi skulle møte resten til frokost kl 08:00. Dere trodde vel ikke vi hadde tenkt til å kaste bort den siste formiddagen i “The Windy City” / “The Second City” (take your pick) med å hvile vannblemmer og trette ben? Neida, vi hadde satt oss fore å få med oss 360 Chicago, et observation deck på 314 meter og det viste seg å være et valg vi var veldig fornøyd med, for utsikten over Chicagos skyline var fantastisk.

 

For ekstra $8 kunne man tilte mot avgrunnen, noe jeg glatt klarte å stå i mot.

Etter en interessant tur i høyden, var det på tide å få bena på jorda igjen og sette kursen mot flyplassen. Denne dagen hadde værgudene bestemt seg for å være gavmilde og velsigne oss med en temperatur på 31 grader. Dette var veldig deilig da vi spankulerte langs elven før avreise, men med en bagasje på 30+kg som først skulle fraktes 1 km til togstasjonen, fraktes mellom tog underveis og slepes inn på en shuttlebuss før vi endelig kunne rulle dem inn i en aircondition avgangshall, gjorde at vi ikke akkurat følte oss freshe der vi rigget oss til for vår første del av flyturen på ca 9 timer. Heldigvis hadde vi vært forutseende nok til å ha betalt ekstra for plass på første rad, slik at ødelagte ben i det minste kunne brekkes opp i løpet av turen. Det ble ikke så mye søvn på selve flyturen, så da vi landet på Schiphol i Amsterdam i 6-tiden på morgenen, la vi oss sporenstreks inn på Yotel-“hotellet” på flyplassen og fikk oss noen timers etterlengtet søvn. 5 timer (og flere timer med zzz) senere satte vi kursen mot loungen for litt lunsj og drikke før siste leg av reisen til Sandefjord.

Så noen ord til ettertanke… Det er nå knappe 5 måneder til siste maraton i Abbott World Marathon Majors i Tokyo, så hvis jeg klarer å holde meg frisk til da (inshallah…) tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe helt utradisjonelt for egen del før dette løpet; nemlig å trene først. Hvordan det skal gå er det ingen som vet, men stay tuned for oppdateringeringer underveis…

 

#Chicago #reisetips #blogg #reise #360chicago

Chicago – Art Institute of Chicago

Etter en natt med massivt regnfall og tordenvær, våknet vi til atter en ny dag i Chicago ved hjelp av trommer og annet bråk på utsiden. Viste seg å være 5km-løpet som kickstarter helgens maratonfest.

Planen var å bare slappe av i dag og den holdt helt til blodsukkeret gikk rett i kjelleren i 13-tiden og vi måtte ut for å finne noe å spise. Etter lunsj bestemte oss for å stikke en tur innom Art Institute of Chicago, et ganske kult kunstmuseum inneholdende verk fra alt fra Monet, Renoir, og El Greco til Munch og Andy Warhol. I tillegg kom vi over en ganske interessant middelalderutstilling, samt en amerikansk urfolk-utstilling.

2,5 timer senere innså vi at vi nok en gang hadde gått på den smellen det er å traske for mye dagen før dagen, så da var det bare å kreke seg tilbake til hotellet for litt R&R før middag på en  italiensk restaurant (selvfolgelig; i dag er det kun karbo som duger) med navn Sofi.

#chicago #reise

Chicago – Fra sump til verdensmetropol på 200 år

 

Ikke bare er Chicago hjembyen til Barack Obama (noe som muligens kan være årsaken til de ekstra over-sized og lynharry bokstavene på Trump Tower; som tidligere nevnt, fyren har issues), den huser også en fantastisk historie og mange spektakulære bygninger.

Siden vi følte at 20km trasking dagen før ikke helt hadde klart å ta knekken på beina, tenkte vi at en tre-timers historie- og arkitektur-vandring var en god idé. Det viste det seg sånn rent fotmessig å ikke stemme, men turen i seg selv var utrolig artig og vi ble vist historiske steder og fortalt historiske anekdoter vi ellers aldri ville fått med oss. Bildet i toppen av innlegget, for eksempel, viser taket på Macy’s, som er verdens største tak-mosaikk, designet av Louis C. Tiffany i 1907 og består av 1,6 millioner glassbiter. En annen kuriositet vi ble vist, var en dokkestasjon for zeppelinere, som riktignok aldri ble tatt i bruk da Hindenburg-insidenten i 1937 viste seg å være en buzzkill i for lysten til å reise rundt i et gigantisk (og høyst brennbar) luftskip.

Turen ( Chicago History and Architecture Tour    ) ble booket via Viator, som outsourcet den til det lokale selskapet Chicago’s Finest Tours og denne turen kan absolutt anbefales, skulle dere befinne dere i området.

Guiden vår het Richard, en litt eldre, artig og veldig  kunnskapsrik fyr som tydeligvis var veldig stolt av byen sin. Resten av turfølget besto av amerikanere fra forskjellige stederog viste seg å være en fin gjeng (sikkert fordi flere av dem hadde norske aner og ville ta bilde av oss nordmenn for show&tell hjemme).

Richard tok oss stilsikkert gjennom byens spede begynnelse og fortalte om dens transformasjon  fra en sump i ødemarken til å bli en by med den sterkeste økonomien i USA (som til og med hadde råd til å dekke toppen av en skyskraper med gull). Han fortalte  om byens oppdagere ( franskmennene Jolliet og Marquette), om byens grunnlegger ( Lasalle)  og om kamper både mot engelskmenn og Amerikas urbefolkning.

I 1871 ble byen rammet av en kjempebrann og da byen ble gjenoppreist fikk den sitt andre kallenavn ( i tillegg til “The Windy City”), “The Second City”.

Richard sveipet også innom småhistorier om forbundstiden og Al Capone (visstnok var han stamkunde i hattebutikken under) , før han tok oss inn i arkitekturens verden og vi ble vist skyskrapere i flere ulike stilarter samt fikk omvisning inne i noen av dem.

 

Turen endte opp ikke så langt fra hotellet vårt, langs Route 66,  og ved ferdens ende var det heldigvis også et vannhull slik at slitne ben kunne hviles og tørste struper kunne pleies.

#chicago #reise #blogg #reisetips #ferie