Egypt – Ballongferd over Valley of the Kings

For noen år tilbake var jeg på Cruise på Nilen fra Luxor til Aswan, forøvrig en tur jeg virkelig kunne kastet meg på igjen, da den var helt fantastisk fra start til slutt. En aktivitet jeg nok ikke ville gjort igjen er en tur med varmluftsballong. Hva som fikk to halvgamle damer med høydeskrekk til å syntes at «dette er en god idé» må gudene vite, og selv om jeg i etterkant er veldig glad for opplevelsen (for den var utrolig), hadde ikke ti ville hester klart å få meg tilbake til den bittelille kurven.

Nuvel, tilbake til turen, som jo ikke var annet enn magisk. Vi dro ut i bekkmørke og første etappe gikk med båt over Nilen.  Av en eller annen (meget velkommen) grunn hadde jeg en lommelykt i veska, noe som viste seg å være relativt smart når man skal forsere ulike hindre på en brygge uten lys midt på natta. Tanken på et nattbad i det ganske over middels forurensede, samt krokodillebefengte (selv om vi stengt tatt kun observerte én) virket ikke direkte fristende, men heldigvis nådde vi båten uten å bli våte.

Etter en kort båttur, etterfulgt av en ditto kort biltur, var vi fremme ved ballongplassen (som sikkert har en mer treffende betegnelse enn dette). Først da innså vi realiteten i galskapen og hadde det ikke vært for at bilen hadde dratt igjen og vi ikke var så sugne på å bli etterlatt på et ensomt egyptisk jorde, hadde vi nok trukket oss fra hele greia, men vi fikk da med lett skjelvende ben krabbet oss opp i den lille bast-kurven.

Så steg vi til værs, og selv om vi i starten var skrekkslagne, ble denne følelsen raskt erstattet med følelsen av andakt da solen begynte å våkne og vi befant oss over Valley of the Kings, gravkammer-dalen hvor bl.a Tut Ankh Amons grav ble funnet av Howard Carter i 1922. Ikke annet enn helt fantastisk og stemningen i kurven beveget seg fra pur skrekk tul noen som mer lignet ny-religiøsitet.

 

Vi fløy videre over gravkammeret til Hatshepstut, kick-ass dama som regjerte som en farao for drøye 3500 år siden og nå begynte vi å bli såpass overmodige at vi til og med lente oss litt ut av kurven for å se bedre og greier. Det varte helt til piloten vår fortalte at han hadde spesialtillatelse til å fly høyere enn de andre ballongene i følget og spurte om vi ville det. 2 stk nordmenn klynket «nei», men ble fullstendig overdøvet av brautende, entusiastiske amerikanere som bjeffet ut «Yes». Så da steg vi da, høyere og høyere til de andre ballongene kun var små prikker under oss. Sleng inn litt vind og resultatet ble en liten rast i bunnen av kurven for vår del, noe piloten selvfølgek syntes var hysterisk morsomt.

Men, endelig begynte det å gå riktig vei igjen, nemlig nedover. Men, det gikk litt mer nedover enn planlagt, for plutselig mistet vi oppdrift og holdt på å ramle ned på et hus. Mange hus i Egypt har ikke tak fordi de da kan påberope seg at huset ikke er ferdigstilt og således slipper unna å betale skatt. Da vi seg nedover kikket kikker-mentaliteten litt inn og erstattet redselen for en stakkars stund og det var ganske vilt å kunne se rett ned i stua til folk.

 

Vi fikk til slutt oppdrift nok til å unngå å treffe huset, men endte opp med en aldri så liten og ganske så kontrollert krash-landing et stykke unna. Som sagt, helt magisk opplevelse jeg aldri ville gjort igjen, men som jeg er sjeleglad for at jeg (i et sjeldent modig øyeblikk) fikk med meg.

Egypt – Cruise på Nilen, en amorøs hotellsjef og krasjlanding med varmluftsballong

Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert av Egypt med all sin historie og sine sagnomsuste hieroglyfer, fantastiske arkitektur og mystiske mumier. I 2006 fikk jeg endelig sjansen til å dra på et cruise på Nilen i beste Agatha Christie stil (mord ekskludert..) med ei venninne og vi endte opp med minner for livet.

 

Cruiset

Cruiset startet i Luxor gikk ned til Aswan og så opp til Luxor igjen og på veien fikk vi med oss Kongenes Dal (medbl.a. Tutankhamons gravsted), Abu Simbeltempelet, Karnaktempelet, Edfutempelet, Luxor og fantasisk natur langs Nilen.

Cruisebåten var ikke spesielt stor, men den inneholdt det man trengte av fasiliteter, i tillegg til et lite (men kaldt) basseng og en stor solterrasse. Streng håndheving av at håndklær ble fjernet hvis de var forlatt i over 1 time, gjorde denne solterrassen raskt til et favorittsted.

Vår cruise-båt
 

Mens vi seg nedover Nilen, var det ikke noen mangel på opplevelser. Vi så til og med en diger Nil-krokodille på elvebredden en dag, noe som visstnok er ganske sjeldent og som spikret overbevisningen om å ikke stikke så mye som en lilletå uti det ganske skitne vannet. Flere steder måtte vi igjennom sluser, og det var ganske kult å se hvordan de klarte å håndtere mengden av cruise-båter gjennom slusene med den største selvfølgelighet.

På veien seilte vi også forbi “Sudan”, båten som inspirerte Agatha Cristie til å skrive “Mordet på Nilen”.

Båten Sudan 

Det var mange stoppesteder underveis hvor vi kunne handle på markeder, lære mer om papyrus og hieroglyfer, røyke shisha (mitt første møte…) eller rett og slett bare slappe av på en fortausrestaurant.

Mitt første møte med vannpipe; ikke godt…

Ved avslutningen av cruiset, skulle vi gjøre opp drikkeregningen på båten. Vi hadde drukket cola/cola light (som vanlig) i store mengder og reagerte ikke en gang på den høye summen og fikk selvfølgelig latterkrampe over det faktum at bord-buddiesene våre bare hadde halve regningen, selv om de hadde kost seg med vin hver dag… Ved litt nærmere sjekk, viste det seg at noen hadde signert for endel alkohol på vårt romnummer, så da ble regningen straks halvert.

Det største på hele reisen, var selvfølgelig å besøke alle de historiske stedene og få et innblikk inn i den 3500 år gamle sivilisasjonen. Noen av stedene nevnes under.

 

Kongenes Dal

Kongenes dal, er en dal i Egypt hvor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr, ble gravlagt. Man ønsket å komme bort fra pyramider, som var så utsatt for plyndring, og gravde da isteden store graver under bakken og inne i fjellet, slik at faraoene kunne få fred til evig tid. Det gikk jo selvfølgelig ikke slik, og gravene ble gjennom århundrene plyndret for alt av verdier. Men, i 1922 fant Howard Carter og Lord Carnavon en helt intakt grav og således ble legenden om barnefaraoen Tutankhamon til.

Den første farao som ble gravlagt i Kongenes Dal var Totmose I, og den siste var Ramses XI. Her finnes også gravtemplet til Hatshepsut, en kick-ass kvinnelig farao fra ca 1400 BC, som regjerte som en mann og som ofte er avbildet med falsk skjegg (tegn på faraoisk makt).

Foran tempelet til Hatshepsut fra ca 1450; egyptisk dronning og farao
Hatshepsut med falskt skjegg

 

Abu-Simbel

Abu-Simbel er et arkeologisk område som omfatter to massive sten-templer i det sørlige Egypt på vestbredden av Nilen omtrent 290 km sørvest for Aswan. De to tvillingtemplene ble hugget ut i selve fjellsiden under Farao Ramses II det 13. århundre f.Kr. som faraoen lot bygge som et evigvarende minne om seg selv og sin dronning Nefertari, og som et minne om den påståtte seier i krigen ved Kadesh. Hele komplekset ble flyttet på 1960-tallet i forbindelse med byggingen av Aswandammen (source: Wikipedia).

Abu Simbel-tempelet i nærheten av Aswan
 

 

Karnak Tempelet

Karnak tempelet ligger på østsiden av Nilen, ved Luxor. For Bond-fans, som husker “The Spy Who Loved Me” med gode gamle Roger, vil trekke kjensel på  dette tempelet, hvor Bond jaktet på Jaws.

Note to self: Bananer varer ikke så lenge i 30+.

 

Edfu-tempelet

Tempelet i Idfu er et oldtidens egyptisk tempel for falkeguden Horus.

 

Ballongferd

Hvordan vi fikk forvillet oss opp i en liten kurv, høyt, høyt opp i lufta (uten en flykropp rundt oss eller i det minste med  en fallskjerm på ryggen) er fortsatt en gåte. Særlig når reisefølget mitt hadde ekstrem høydeskrekk og jeg heller ikke var en stor tilhenger av høyder. Men, en dag bestemte vi oss plutselig for å gjøre en ting vi ikke kunne og valget falt på varmluftsballong. Da vi bare hadde drukket brus på turen, kan vi ikke akkurat skylde på at beslutningen ble tatt i et prosecco-happy øyeblikk heller. Men, når det er sagt, er dette noe av det mest fantastiske jeg har vært med på (selv om vi måtte brekkes løs av kurven etter landing)!

Dette var en soloppgangstur og i otta (dette var før i tiden, hvor jeg ikke pleide å våkne i 5-tiden…) måtte vi passe groggy ut av båten vår, traske over en mørk brygge fullt med hinder, uten mer belysning enn jeg klarte å oppdrive fra en bitteliten lommelykt jeg hadde vært smart nok til å ta med. Lett snublende vandret vi mot en liten båt som skulle frakte oss til utfartsstedet for ballongen (ikke noe lys på båt eller redningsvest på oss, så denne overfarten var mest sannsynlig det mest risikable med hele turen).

Vi delte kurv med 4 andre + piloten og etterhvert som vi steg oppover, fikk vi se den mest utroligste soloppgangen du kan tenke deg.

Fantastisk soloppgang

Når solen var kommet litt mer frem, fløy vi over Kongenes Dal og kunne skue ned på Hotshepsut-tempelet og gravstedene vi hadde besøkt noen dager tidligere.

Kongenes Dal

 

Hatshepsut sitt tempel sett fra ballongen

 
 
 
 

Ballongen steg høyere og høyere og snart så synes vi igrunnen at det var høyt nok og heldigvis sa piloten vår da at vi hadde nådd grensen for hvor høyt vanlige piloter kunne fly. Vi rakk akkurat å puste lettet ut, før han fortsatte med at han hadde et spesialutdanning som gjorde at han kunne gå dobbelt så høyt. Jippi, ropte vi (IKKE!). Men, de andre var gira på å gå høyere, så opp gikk det… men, damene fra nord krøllet seg etterhvert sammen i fosterstilling nederst i kurven til vi begynte å gå nedover igjen.

Da vi begynte å nærme oss bakken kunne vi se alle husa uten tak, dvs vi kunne titte rett inn i stua til folk. Visstnok var reglene slik at hvis huset var ferdigstilt, måtte man betale boligskatt. Derfor lot mange være å ha tak på øverste etasje og således ble det aldri ferdigstilt og vips, så slapp de å betale skatt.

 

Det var selvfølgelig litt spennende å leke stalker, men plutselig kom ballongen inn i en lei vind og vi begynte å bevege oss faretruende fort mot de åpne takene. Vi var sikre på at vi kom til å rase rett inn et hus, men piloten hadde tilsynelatende kontroll og fikk oss på rett kurs igjen, men vi fikk en aldri så liten krasjlanding i grøftekanten rett ved.

 

Hurghada

Etter en uke med utallige inntrykk tilbrakte vi en uke i Hurghada for å slappe av i noen dager

Etter et par dager reagerte vi på at vi fikk litt bemerkelsesverdig god service på stedet. Hver gang vi gikk inn på en restaurant, ble vi møtt av av overvennlige kelnere som svinset rundt bordet vårt hele tiden. Det som var rart var at ingen andre fikk samme opvartning og etter hvert begynte vi å føle litt på det… Så en dag, kom hotellsjefen bort og lurte på om jeg ville spise middag med ham og da luktet vi lunta. Venninna mi fikk da endelig hevn for Osama-insidenten og syntes dette var hysterisk morsomt. Jeg takket imidlertid pent nei til tilbudet og da var det jammen  slutt på ekstraservicen resten av oppholdet…

 

Giza og Kairo

Selv om det var deilig å kunne slappe av i solen, ble vi etterhvert litt rastløse og bestemte oss for å kaste oss på en busstur til Kairo og Giza (5 timer hver vei). Det var litt andektig å beskue ekte mumier og Tutankhamons dødsmaske i det Egyptiske Museet i Kairo og den samme følelsen kom krypende da vi sto foran Sfinxen og de mektige pyramidene i Giza.

Pyramidekomplekset ved Giza omfatter i alt ni pyramider. De tre største pyramidene er oppkalt etter faraoene Kheops, Khefren og Mykerinos.Siden dette var turen vi tydeligvis skulle utfordre rubbet av de fobiene vi måtte ha, bestemte vi oss for å ta en tur inn i den største av pyramidene, Kheopspyramiden. Vi måtte først gå ned en trapp (se under), så inn i pyramiden hvor gangen var så trang at vi såvidt fikk plass til skuldrene (og de er ikke akkurat av de bredeste..).

Det gikk innover, innover og nedover, nedover. På et tidspunkt kom klaustrofobien kastende på meg og jeg følte jeg ikke fikk puste. Jeg snudde meg for å gå tilbake, men der kom det folk i motsatt retning og det var ikke mulig for to personer å gå forbi hverandre. I lettere panikkmodus måtte jeg gå videre innover i mørket og snart kom vi heldigvis til et stort rom og jeg kunne slappe av litt og trekke inn litt frisk gravluft. Husker ikke helt hvordan vi kom oss ut, men det gikk bra uten ytterligere insidenter. Veldig kult å ha vært inne i en pyramide, men det holdt med den ene gangen…

 

På området rundt pyramidene var det flust av mulighet for å betale for en kameltur, og mistenkelig billig var det også. Vi anså oss som ferdige med denne aktiviteten så vi sto over, noe som sikkert var like greit da vi senere fikk høre at det hele var en scam hvor det var veldig billig å komme seg opp på kamelen, men kjempedyrt å komme seg av (da de fleste trengte assistanse til dette,  ble de enkle ofre der oppe på kamelryggen).

Turen til Giza og Kairo markerte siste post på denne fantastiske og historiske rundturen i Egypt og er definitivt noe jeg kunne tenke meg å gjøre igjen (men da uten ballongtur, kameltur og innsiden-av-pyramidetur).

#ferie #reise #egypt #ballongferd #karnak #abusimbel #luxor #nilecruise #kongenesdal #hatshepsut