Søndagsutflukt til Marumskogen i Sandefjord

Med et så fantastisk høstvær ute, må man jo bare ut og sluke kanskje de siste solstrålene vi kommer til å se på en stund. Selv pode og kompis klarte å brekke seg løs fra PS4-kontrollen for å bli med mor, mormor og hund ut på tur til Marumskogen.

Marumskogen er et bynært skogsområde utenfor Sandefjord med mange kvaliteter. Terrenget er småkupert, omkranset av bebyggelse og dyrket mark. Her finnes et vell av fornminner med det landskjente Istrehågan som selve perlen – et kulturlandskap i ordets rette forstand. Fin løv- og barskog på ulik bonitet, variert landbruk, golfbane, ørretbekker og skjønne turstier. Marumskogen er for nære rusleturer, trening, naturopplevelser og alle gode verdier. Spekket med stier og skogsveier på kryss og tvers (ut.no).

Vi valgte oss en runde på ca 5 km som både gamle og unge, firbente og tobente klarte å komme seg gjennom uten altfor store anstrengelser. Vi hadde ikke med mat denne gangen, men langs stiene i skogen finnes en lavvo og flere spiseplasser hvor man kan ta seg en pause og grille på bål. Ellers så har jo naturen stor underholdningsverdi i seg selv med bekker, klatretrær, soppspotting og tidvis ganske trolsk stemning.

Søndagstur til Skjellvika i Sandefjord

Skjellvika er en populær strand på sommerstid i Sandefjord. Den har både fine turområder, kiosk og greie toalettfasiliteter og man kan rigge seg til på både strand, gress og svaberg. En ekstra bonus for barnefamilier er at stranden er utrolig langgrunn, så man kan trygt slippe poden løs om ikke på egen hånd, så iallfall uten å måtte fotfølge til enhver tid.

Men, selv på høsten har Skjellvika nok å by på og forrige søndag dro jeg med meg mormor med hund og pode med kompis og fetter til Skjellvika for en rolig ettermiddag uten så altfor mange anstrengelser for “de gamle”, da jeg i løpet av helgen hadde kreket meg over 35 km for Stafett for Livet.

Strålende vær, fornøyd pode med venner som syntes vannet var verdt å vasse i (noe jeg overhodet ikke var enig i), hund som etterhvert fikk lov til å snuse litt rundt (mormor er naturlig nok nervøs for hundesykdommen som rir landet for tiden) og voksne som kunne sitte og nyte solen, gjorde dette til en perfekt ettermiddag og et kjærkomment avbrekk fra Playstation (sett fra de voksnes perspektiv).

Sandefjord – the Bugarden Dam

 

Northwest of Sandefjord center, you can find the idyllic park of Bugarden, with a community swimming hall, ice rink, several training fiels for e.g skating, football (sorry, I refuse to call it soccer), American Football, archery and volleyball, family activities like a play ground and benches where you can have a barbequeue, and (last, but not least), the Bugarden Dam. Earlier the Bugarden Dam had a swimming pool, but with increasing focus on stuff like, well, bacteria and the fact that they didn’t manage to keep the pool clean enough, it closed down way before I made my arrival to this world in the mid-seventies

Every youth who have gone to high school here, has a relationship with the Bugården Dam (in my case quite an ambivalent one), since it has a 1,2 km jogging track around it and it is a perfect spot for a 3000m running test.

Even though I used to really hate the Bugarden Dam in high school, I have in my older days grown quite fond of it; especially in the early morning where only the many ducks/swans and me are awake, before the mass invasion of all the ones wanting to spend some time outdoors.

Folehavna – fra tysk fort til idyllisk kystperle

Helt ytterst mot havgapet på Vesterøya i Sandefjord, ligger Folahavna, et yndet utfartssted for lokalbefolkningen med en liten sandstrand, flotte kyststier, utallige badesteder fra svabergene og til og med et område for de som foretrekker livet i nettoen. Folahavna er med andre ord et sted for alle som ønsker noen timer på strand, i skog eller på svaberg og er stort nok til at enhver kan finne seg sitt eget lille sted og bare nyte naturen i fred og ro.

Men, midt i idyllen befinner det seg også en historie fra annen verdenskrig. I 1941 ble nemlig området annektert av tyskerne som etablerte et fort kalt Vesterøen med kanoner, bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt. Ved krigens slutt hadde fortet fire belgiske 12 cm K370 feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. (kilde: http://www.folehavna-fort.com/). I dag er det kun ruiner igjen av tyskernes nærvær i området, men ønskes mer informasjon kan man finne ut mer om Vesterøen fort her.

 

 

Sandefjord – Asnes og Korsvik

I dag har det vært nok en dag i solens tegn og i 9-tiden i dag morges var temperaturen allerede høy nok til at det var mulig å innta frokost på terrassen for første gang i år (#BedreOgBedreDagForDag). Det er i dag Langfredag og de som fulgte med i KRL på skolen (eller K, som det mer korrekt het den gang) husker at dette er dagen Jesus ble pint og døde på korset. Kanskje litt galt å nyte en slik mørk religiøs dag, men ifølge historien går det seg til allerede på mandagen, så da tar jeg sjansen (det faktum at jeg er ateist kan jo selvfølgelig også ha noe å gjøre med hvorfor jeg ikke tilbringer dagen i kirken fremfor ute i sola).

Vi har isteden fortsatt med Påskens staycation-opplevelser og dagens utfart gikk til Asnes/Korsvik, som ligger kun noen solide steinkast fra gårsdagens Tangen.

Vi parkerte bilen på campingplassen til Asnes camping og tilbragte først litt tid på svabergene mens vi nøt utsikten med sol, blå himmel, sesongens første båter, samt helt blikkstille vann.

Etterpå spaserte vi en tur i boligområdet ved stranden før vi svingte til venstre ved parkeringsplassen og endte etter få minutters gange gjennom skogen opp på Korsvik. Korsvik må sies å være min favorittstrand i Sandefjord; koslig sted å raste året gjennom, liten strand med badebrygge på sommeren og akkurat passe med folk. I dag hadde vi stedet nesten for oss selv i starten og kunne nyte kyllingpølser fra nok en medbragt termos, samt noe smaksprøver på årets Påskeegg. På veien hjem ble det også en stopp på Asnes-kiosken for årets første soft-is.

Som i går, ble dagen for min del rundet av med en bok på terrassen, denne gangen med ryggen mot sola etter en aldri så liten solbrille-skille-smell i går.

 

 

Sandefjord – Påskeutfart til Tangen Badestrand

På Vesterøya, ca 15 minutter fra Sandefjord sentrum, ligger den lille, idylliske Tangen-stranda. Et pefekt utfartssted for småbarnsforeldre om sommeren, da den er liten og oversiktlig, har greie toalettfasiliteter og (ikke minst) den har ikke noen kiosk, slik at man unngår alt av kjøpepress.

Men, stranden er et bra alternativ både vår og høst også, og i dag var den målet for vår lille staycation-utfart. Med medbragt pølsetermos, popcorn og drikke, ble det en perfekt formiddag ute ved sjøen. Rikelig med benker og bord gjorde det til en ganske så behagelig opplevelse og ga oss også muligheten for å forhindre at moren min sin hund, med konstant oksehunger, ikke kom så altfor lett til maten. Badetemperaturen var på nivå med et glass vann med isbiter, så det fristet kun reisefølgets firebente venn og jeg tror nok det blir ytterligere noen måneder før jeg så mye som forsøker å dyppe så mye som en tå.

Vel hjemme igjen stupte poden tilbake til Fortnite, mens jeg trakk ut på terrassen for litt alenetid med påskens første krimbok.

Gravity trampolinepark i Larvik – En aktiv og morsom helgeaktivitet

Har du en pode som er hekta på Fortnite e.l og som må brekkes løs fra gaming-stolen og nærmest tvinges med på søndagstur? Da kan Gravity Trampolinepark i Larvik innimellom være et alternativ; et kompromiss som tilfredsstiller både den yngre og eldre garde. Gravity ligger 20 minutter med bil fra Sandefjord (eller 5 minutter fra Larvik, om man vil), og inneholder trampolinebaserte aktiviteter for alle aldersgrupper.

Det koster 155 kr for en times hopping (55 kr for hver påfølgende halvtime) og i tillegg trenger man antisklisokker til kr 29/par (som kan medbringes ved neste besøk, noe jeg forøvrig aldri klarer å huske, noe haugen med antisklisokker hjemme vitner om). Litt stiv pris, men her kan ungene virkelig få boltret seg og trent opp både spenst og koordinasjon. Lokalene er store og luftige og det unge personalet er trivelige og serviceinnstilte.

Lydnivået inne i selve hoppeavdelingen er selvfølgelig et par hundre hakk over min komfortsone, så det beste av alt er stillerommet med en liten kafé oppe i 2. etasje, hvor foreldre til de litt større barna kan slappe av med en kopp kaffe (les: Pepsi Max) eller enkle småretter som pizza, club sandwich, eplekake og salat.

Selv om det mysser av hoppende barn, har det aldri vært noe problem å få tak i sitteplass opp i stilleavdelingen, da det er rikelig med både bord og sofaer.

Det er også mulig med barnebursdagsfeiring på Gravity og poden heller mot dette alternativet i år.

Vipps har én time gått og poden med kompiser er svette og ferdighoppet. Opplevelsen kan for all del ikke sammenliknes med en solskinnsdag ute i naturen, men vet dere hva? Noen ganger er det helt allright…