Sandefjord: Fruvika – idyllisk kystperle

Ca 10 km utenfor Sandefjord, på Vesterøya, kan man kjenne historien suse forbi i restene av tyskernes kanoner på Folahavna. Dette er et av Sandefjords mest populære utfartssteder og det slettes ikke uten grunn.

Men, ønsker man seg en tur med litt mindre folk og med litt mer barnevennlig tilgang til sjøen, er Fruvika absolutt ikke et dårlig valg.

For å komme dit, kjører man helt ut på tuppen av Vesterøya og parkerer på parkeringsplassen som også leder til Folahavna. Men, istedenfor å følge veien fra parkeringsplassens sørvestre hjørne, tar man den parallelle grusveien som starte sånn ca ve parkeringsskiltet. Under én km senere befinner man seg på en idyllisk liten sandstrand, perfekt for late sommerdager med grei avstand til naboen.

Ønsker man å utvide mosjonsfaktoren, kan man følge kyststien videre helt til man kommer ut på Vesterøyveien rett før Vøra badestrand (som også er en fabelaktig strand, dog ikke med samme muligheter for privatliv). Et par kilometer senere er man tilbake ved bilen og kan klokke ca 6,5 km med hverdagsmosjon. Selv om badetemperaturene ikke er all verden, så er iallfall denne turen en helt innafor søndagsktivitwt.

Mølen – hvor historie møter dramatisk natur

Dagens søndagstur gikk til Mølen – en idyllisk kyststrekning mellom Nevlunghavn og Helgeroa i Vestfold. Vi fulgte fylkesvei 51 fra Larvik og ble ved hjelp av god skilting underveis trygt loset til den romslige parkeringsplassen rett ved Mølen.

Etter få minutters gange befant vi oss på landets største rullesteinstrand med steiner fra over 100 ulike bergarter (dvs enhver steinentusiasts våte drøm), samt innslag av spektakulære gravrøyser fra en svunnen tid.

Fra rullesteinstranden vandret vi videre til svabergene som omringer stranden og hvor man på skilkelige ruskeværssdager kan få en fantastisk første-rads-følelse til elementenes lunefulle natur. I dag var imidlertid nevnte elementer i en nærmest dvaletilstand, så vi nøyde oss med litt svabergsklatring og natur-nyting.

 

Sandefjord – Asnes Camping

På tampen av en fantastisk sommeruke, men med heavy regn i sikte, var det bare å gå all in i går og valfarte ut til stranden.

Valget falt denne gangen på Asnes, en av våre favorittplasser i Sandefjord, idyllisk plassert på Vesterøya med en sjarmerende liten strand, dog godt begrodd med tang, en bitteliten ministrand perfekt for de minste, en badetrapp med gelender på begge sider, et stupebrett og en flåte.

Det føltes litt vemodig å forlate stedet på ettermiddagen, da de neste dagenes værmelding ikke akkurat innbyr til strandliv, men med middag på uterestaurant på kvelden med gode venner, fikk vi det minste fullt utnyttet dagen.

Langeby – idyllisk morgen

Det er noe herlig optimistisk med sommerens første ferieuke og når flere av dagene oppnår temperaturer på over 30 grader, er ikke veien lang til pur lykkefølelse.

Morgenfugl som jeg er har jeg denne uken tilbragt noen morgentimer på min barndoms strand, Langeby i Sandefjord. Vanligvis er det kul umulig å finne parkeringsplass her mellom kl 11 og 17, men er man her derimot før kl 9, er det plenty med plass og jeg var så godt som alene på stedet, slik at jeg kunne rigge meg til på svaberget så nær vannkanten at jeg nærmest kunne rulle meg direkte ut i vannet når jeg skulle bade.

Langeby Camping består av, foruten campingplassen og ferieleiligheter til utleie, en hovedstrand hvor det er langgrunt og særdeles barnevennlig. Videre finnes en liten ministrand med svaberg på begge sider hvor man kjappere kan nå dypere vann og som er vidunderlig tangfri.

I barndommen var det en liten hylle på svaberget som vi pleide å hoppe og stupe fra. Vi kalte stedet for «Dypet», så jeg antar at det hadde litt dybde. Nå har plassen fått en liten badestige for lettere å komme opp, men det jeg husket som «Dypet» var nå mer hoftedypt.

Det er jo slettes ikke sikkert at det kommer til å bugne av solskinnsdager i sommer, så her er det om å gjøre å nyte det mens man kan… og det har jeg iallfall gjort til gangs denne uken.

 

Sandefjord: Skjellvika med Kyststi


Vi fortsetter vår ferd gjennom staycation-verdige områder i Sandefjord og i dag har vi tilbragt ettermiddagen på Kyststien i nærheten av Skjellvika badestrand.

Skjellvika ligger på Østerøya, ca 6 km fra Sandefjord sentrum og er en av byens mest populære strender, mye pga den langgrunne sandstranden og svaberg med stupebrett som gjør stedet komplett for alle typer familiekonstellasjoner.

Akkurat i sag fristet det ikke spesielt mye med et bad, så vi nøyde oss med en 3,5km sløyfe på Kyststien og noen minutters skuing utover sjøen i etterkant.

Larvik: Herfellsodden – fjordnær idyll


Denne Påsken er det som nevnt i tidligere innlegg staycations som gjelder og med vår i luften og en sjø som kaller, er det bare én ting som gjelder; å komme seg ut og forsøke å finne et sted ved sjøen uten store folkemengder. I dag falt valget på Herfellodden, nordøst for Ula i Larvik hvor vi startet vår lille utflukt.

En vårdag med pent vær kan man risikere at den romslige parkeringsplassen ved Ula blir fort full, så her gjelder det å være tidlig ute (NB! Ikke glem å betale for parkering). I dag, selv med solglimt, men relativ sur vind og med litt regn truende i horisonten var det kun et fåtall plasser da vi ankom i 12-tiden.

Turfølget i dag besto av mor, kjæreste og mors lille firbente kreatur og med litt medbragt drikke og Kvik-Lunsj (selvfølgelig..) startet vi den ca 1,5 km lange ferden mot Herfellsodden.

Herfellsodden ligger behagelig øde til, sør for et hyttefelt og har en utedo, badestige og et par benker som eneste fasiliteter. Helt perfekt hvis man ønsker seg litt space, med andre ord.

Utedoen åpner riktignok ikke før 10. mai og badestigen fristet ikke så veldig mye i dag, så vi nøyde oss med en liten picnic i den litt sure vinden før vi trasket tilbake til parkeringsplassen.

Sandefjord – Yxney: Perfekt for en dagsutflukt

Ca 10 minutters biltur fra Sandefjord sentrum finner man idylliske Yxney, med utallige stier meandering gjennom skogen, flere strender perfekte for bål og picnic og, ikke minst, utkikkspunktet kalt “Tønsberg Tønne”.

Yxney brukes i dag som navn på den ytterste delen av Østerøya i Sandefjord. Området omfatter blant annet et naturreservat og Tønsberg tønne. Historisk ble navnet Yxney brukt om flere øyer som etter hvert har vokst sammen og i dag utgjør halvøya Østerøya (kilde: Wikipedia).

I “the age of the Corona virus”, hvor sosial distansering er av essensiell betydning, er det viktig å holde avstand til enhver tid. Det er samtidig kanskje viktigere enn noen gang å kjenne på gleden over at vi her I Norge fortsatt kan bevege oss fritt omkring, noe som i disse dager ikke er en selvfølgelighet (se tidligere innlegg om karantenebrytere verden over). Yxney tilbyr et stort område hvor det er fullt mulig å nyte sko, berg og sjø uten å gå på akkord med anbefalt avstand til andre og en dagstur hit fra Sandefjord blir aldri feil.

 

Farris Bad – en luksuriøs hverdagsflukt

Hva passer vel bedre enn en aldri så liten dupp i havet på en dag som startet med bølger kraftige nok til å flytte betongsteiner med temperaturer som startet på minussiden? To dupper selvfølgelig… Ikke  planlagt og ganske så overraskende, men etter en runde i event-saunaen, hvor temperaturen etterhvert ble så høy at det brant i både øyne og nesehår, virket det som en strålende idé å løpe ned stigen til den kalde stranden og kaste seg ut i det kullsvarte vannet som lå og vaket rett over nullpunktet. Etterpå tenkte jeg at «been there, done that», men etter runde nummer to i saunaen, så kastet jommen i meg den ellers så konstant frosne kroppen seg uti havet igjen. En ting er sikkert; den kalde opplevelsen førte til en kickstart på et blodomløp som ellers befinner seg mer eller mindre i dvale og resten av kvelden frøs jeg ikke i det hele tatt. Kunne droppe ullskjerfet og greier, så dette varmt-iskaldt-glovarmt-iskaldt ritualet har kanskje noe for seg…

Bugården and Goksjo

Following several days of rain and not so agreeable weather, we finally got a final visit by the summer this weekend. 20+ degrees and sunny weather should be sufficient to please even the most weather-grumpy of us (namely me…).

As usual, I woke up at the break of dawn, so by 8:30 I was up in the Bugarden park for a slow wog, enjoying the final stage of the sunrise. Fantastic colors, few people and the feeling of tranquility you only get from enjoying the nature, more than made up for the fact that the wog was awful and that my body went on strike after just a few miles.

After a quick shower and an even quicker nap on the couch it was time to enjoy the remains of the summer again. Along with junior and friend, plus my mother and dog, we set off to Sandbakken at Goksjo lake between Sandefjord and Larvik in Norway.

We left the car a couple of miles from Sandbakken and walked the quite scenic trail to the small beach, which we were lucky enough to have all to our selves. Or so we thought… In Norway this time of year, the wasps are quite in abundance and very aggressive, and the minute they sensed the backpack filled with sandwiches and buns, they went for it. We ended up abandoning the backpack with 10+ visitors at the outskirts of the beach and then we were able to enjoy the nature, water and not to mention the sun. We ended up eating our lunch in the safety of our car, with all doors and windows closed, so that the angry, little buggers couldn´t get to us.

The four-legged creature was tricked into a bath by the stick-trick by the two smallest to-legged creatures. The old ones settled for a quiet moment in the sand. A perfect break in other words. .

Sandefjord by morning

This summer has been quite below par sleep wise and since I still sleep in my PJs and with my winter duvet, I cannot exactly blame the measly few days of heat either. Here the other day, I was so beaten by previous insomnia that I fell straight into a sleepy coma at 22, just to wake up by a racket outside around 02. Of course that was enough to prevent me from going back to sleep.

It is amazing how much you are able to think during the MANY hours of not sleeping, not that any of my thoughts had a high Nobel factor. At around 05, I cursed Mr Sandman, gave up on the whole sleep project and decided to start walking the 6+km to work. The streets in the center of town, that usually are buzzing with life during the summer months, were completely desolated and the only ones I met on my morning walk through the city center was a street sweeper and a guy collecting empty bottles for recycling in the park. But, truth be told, at least the photo ops are in abundance in the wee hours of the morning (OK, the photos have some work done, but the liberating feeling while walking was at least genuine).