Et kryp i vrangen…

Der begynte så idyllisk i Bugården en helt vanlig fredags ettermiddag (les: i dag). Jeg kom i noe jeg selv anser å være trippende, men som mest sannsynlig var mest trampende med tanke på hvor tidlig folk foran meg snudde seg for å se hva som kom bakfra. Kan jo selvfølgelig være en kombo med pesende pust, men det er jeg heldigvis lykkelig uvitende om da jeg alltid har høy lyd på ørene.

Men, tilbake til den egentlige historien, som altså startet med at jeg kom «trippende». Jeg har jo tidligere nevnt at med varmere vær kommer også små, flyvende kryp og det hender jeg må skrape bort noen kryp-kadavre fra ansikt/øre/tenner etter endt joggeøkt. Denne gangen, derimot, tok et kamikaze-kryp det et steg lenger og klarte å komme seg forbi tanngarden og fant veien ned i halsen hvor tosken klarte å sette seg fast. Resultatet ble selvfølgelig at jeg gikk rett i panikkmodus og klarte ikke å puste, men ble stående og brekke meg. Det så såpass dramatisk ut at en yngre herremann stoppet opp for å hjelpe…akkurat da jeg endelig klarte å harke opp udyret og spytte det ut. Så sikkert utrolig yndig ut, men pytt pytt… Ferdig med ukens nest-siste økt og nå klar for helg..

3 kommentarer
    1. Sånn stod jeg nylig ute i hagen, fikk et kryp bak i halsen og harket og hostet vilt. Lærepenge: Hold kjeften lukket mest mulig utendørs nå.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg