Fra morgen-is-furt til (iallfall en imaginær) bakkespurt

Vanligvis er jeg ikke spesielt morgengretten av meg, men et «hederlig» unntak er hvis jeg blir møtt av en nediset bil om morgenen. Nå skal det sies at da jeg har en trippelgarasje, så burde dette være en rent teoretisk problemstilling, men det viser seg gang på gang at det å måtte gå ut av bilen og åpne garasjedøra blir en for stor oppgave og således også i kveld…

En litt dårlig start på dagen der altså, men i det minste har vi pga vintertid fått litt lysere morgener og det er jo vanskelig å tviholde på et dårlig humør når man blir møtt av dette synet når jeg parkerer på jobb.

I kveld var det tid for nok en treningsøkt med Sportsjentene og jeg innrømmer glatt at hadde det ikke vært for dem, hadde denne stumpen forblitt i sofaen i dag. Kulde og mørke er merkelig nok ikke så supermotiverende, men å møte 40-50 andre spreke damer er imidlertid det. Jeg pakket derfor på meg 3 lag på overkroppen, vinterbukse, ullsokker, lue, votter og hodelykt og kom meg avsted. Etter forrige ukes mestringsfølelse, følte jeg meg relativt klar til å ta fatt på de 12 voksne bakkene på runden, men der skulle jeg få meg en aldri så liten overraskelse, gitt…

Etter en snau km tenkte jeg at dette jo gikk litt fortere en vanlig og da jeg kastet et blikk på klokka så jeg at, joda.., ca 1 min raskere per km i forhold til sist gang, så her var det bare å henge på. Jeg klarte å holde meg sammen med de fremste i feltet de snaue 6 km, men noe lavpulstrening var det ikke akkurat. Nok en gang lå jeg på teoretisk makspuls og ved endt økt fortalte klokka meg (og forsåvidt også lårene) at her var det på tide å hvile i 40(!) timer. Underveis hadde også både superundertøy og fleece sneket seg atskillige cm oppover, så ved endt økt hadde jeg et antrekk (riktignok under løpejakken) som nok ikke hadde passert det nye klesreglementet på SATS og resultatet var et 15 cm bredt  rødt «belte» grunnet kuldesjokk på sart hud (som forøvrig gjorde seg veldig gjeldende i dusjen etterpå).

Selv om økten ble litt hardere enn forventet, er det jo ikke noen tvil om at jeg trengte det, så nå ligger jeg ganske så fornøyd med meg selv på sofaen uten å orke og tenke på at jeg burde sette bilen inn i garasjen så jeg slipper å skrape den i morgen tidlig. Vel, den tid den sorg…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg