Fra motbakke-hat til ren barnemat (kreemt… vel, det rimte iallfall)

Du skal ikke ha vært mye innom bloggen min for å ha fått med deg mitt hat-hat forhold til motbakker. Det har rett og slett ikke vært min greie og jeg overdriver ikke altfor mye når jeg påstår at jeg heller ville gjort unna en halvmaraton på flatmark enn en generøst kupert 5 km. Men det var før…

Etter ca en måneds trening med Sportsjentene og en 6-7 runder i en tidligere ganske så forhatt løype på 5 km med godt over hundre høydemetere, følte jeg plutselig i dag at det endelig løsnet litt. For all del, farten er fortsatt kjempelav, men det å trippe opp alle bakkene fremfor å slå over til gange bare ved synet av dem, føles ikke lenger så forferdelig. I dag så klarte jeg å holde pulsen under teoretisk makspuls og greier, så absolutt fremgang. Fingre krysses for at trenden fortsetter…

2 kommentarer
      1. Korte, kjappe skritt og god armbruk gjorde virkelig susen. Ikke tenk fart (selv om du som jeg finner ut at du faktisk kan gå fortere enn du tripper oppover), men fokuser på å trippe deg over toppen. Skal live deg at det gir mestringsfølelse:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg