Helt på jordet med Google Maps

-Jeg er en av dem som har en stedsans type «fullstendig krise» og allerede i ung alder klarte jeg å gå meg vill i en liten, puslete skog i Sandefjord til tross for at jeg var utrustet med både kart og kompass. Trenger jeg da å nevne at da jeg fikk min første bil, var det nødvendig å beregne veeeldig god tid hvis man skulle sitte på med meg og det var slettes ikke sikkert at man endte opp på rett sted.

For noen år siden ble navigasjonssystem i bil nærmest allemannseie og selv om mitt er av det mer crappy slaget, hjalp det meg tidvis på rett vei frem til jeg fikk øynene opp for Google Maps. Sistnevnte har loset meg med stødig (dog tidvis irriterende) stemme til de mest knotete steder i både Norge og utland og kan anses å ha vært en trofast følgesvenn i mange år…. merk bruken av «å ha vært».

For i dag burde Google Maps ta skikkelig selvkritikk (hold på hatten folkens, for nå kommer episk smelling….). Poden skulle i dag spille kamp i Mælahallen i Skien og etter å ha konferert Google Maps, ble reisetiden anslått å være ca 55 minutter fra Sandefjord. Da jeg er av typen som liker å ha god tid, dro vi derfor hjemmefra 2 timer før kampstart. Etter å ha plottet inn Mælahallen på kartet i den tro at Google Maps nok engang skulle levere, ble jeg litt paff da den såkalte karttjenesten prøvde å overtale oss om at vi var fremme da vi befant oss midt ute på et jorde ved en krøttervei sperret av med betongklosser.

OK, litt rusk i maskineriet, men ingen krise foreløpig.  Jeg orienterte meg sånn circa på kartet og fortsatte på veien over jordet i håp om at Google Maps ville ta seg sammen. 25 minutter og et boligområde og én blindvei senere nærmet det seg meltdown inne i bilen og på bakgrunn av respons fra sjåfør (les: meg) ved spørsmål fra pode om vi ikke bare kunne spørre noen, holdt både han og kompisen klokelig munn resten av turen. Det gjorde imidlertid ikke jeg og hadde vi fortsatt operert med bannekrukke hjemme, hadde jeg blitt atskillig fattigere etter i dag.

Etter en ny manuell gransking av kartet, fant vi heldigvis frem til hallen, hvor en dør merket med «hovedinngang» viste seg å være både villedende og låst og hvor vi måtte gå rundt hele bygningsmassen før vi fant en inngang til hallen…

Nuvel, etter en krise-pepsi-max og et par dype åndedrag var verden atter i vater og kamp kunne nytes.

Vi gikk dessverre på et forsmedelig tap i dag, men i morgen venter to nye sjanser for seier; denne gang på hjemmebane noe som kjapt øker sjansen for at jeg skal klare å finne frem.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg