Hvordan temme et overutviklet konkurranseinstinkt i en foreldre vs barn-kamp?

Her kommer en litt hard nøtt… Si at man har et litt (som i ganske) over snittet konkurranseinstinkt og man skal stille i en foreldre-barn kamp i fotball. Hva gjør man; er man grei og sikrer heder og ære for poden eller går man «all in» med mål om å gruse poden med kompiser?

Vel, for meg gjelder definitivt det siste, med mindre det er ren overkjøring, noe som får en vel så utviklet rettferdighetssans og et ganske så overraskende omsorgsgen til midlertidig å kneble konkurranseinstinktet til balansen er sånn noenlunde i vater igjen.

Nå er det vel roughly 25 år siden jeg touchet en fotball sist og det kun i skolesammenheng, men det hindret ikke hjernen min i å umiddelbart kreve ferdigheter på linje med Ada Hegerberg (snakk om å være virkelighetsfjern), noe som selvfølgelig var dømt til å mislykkes.

Når man selv rager 1.78 over bakken, blir naturlig nok «skulder mot skulder» et definisjonsspørsmål mot 12-åringer på rundt 1.50, men til tross for dette samt det faktum at undertegnede har et par (kremt…) kilo til gode på  juniorene, synes jeg at jeg holdt meg relativt greit i skinnet. Ingen virkelig stygge taklinger og jeg klarte å undertrykke impulsen til å klippe bakfra hver gang jeg ble løpt fra… Har imidlertid litt å jobbe med når det gjelder innkast (holdt på å tryne forover), generelt å holde meg på bena (tydeligvis mangler jeg enhver form for støttemuskelatur i anklene) og ikke minst troen på at jeg kan «pull off» en hel volley (spoiler; det kan jeg ikke.. endte med en real slice, for å bruke et golfuttrykk.). Men, i det minste scoret jeg to mål og poden anerkjente meg fortsatt etter endt økt, så det velger jeg å tolke som en seier… Det er nemlig det vi med et overutviklet konkurranseinstinkt gjør; vi re-definerer konkurransekriteriene, slik at vi alltid ender med å gå seirende ut og enn så lenge scorer jeg iallfall (heldigvis) høyt hos nevnte pode…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg