Idyll med ull – i grisekalde omgivelser


Frossenpinn som jeg er, har jeg alltid flyktet sørover når gradestokken truer med blå farge. Men, med en Covid-19 som standhaftig knuger seg fast og påvirker våre mobilitetsvaner, gjør jeg selvfølgelig mitt og holder meg hjemme. Først så jeg for meg noen vintermåneder innendørs med vifteovnen på fanget, men så i et blaff av løsningsorientering, valgte jeg å investere en liten formue i ullklær og det gjorde virkelig noe med viljen til å bevege seg utenfor døra.

Etter noen traumatiske opplevelser med klørike ullklær, som fikk en til å klore på seg grove sår, i min pure ungdom, så har jeg skydd ull som pesten de siste 30 årene. Men, to ting har jeg oppdaget i 20/20-sesongen… 1. dagens ull kan slettes ikke sammenlignes med ull på 70/80-tallet og 2. flere lag ull er virkelig en innertier når man beveger seg ute i et to-sifret antall minusgrader.

Nuvel, dagens utfart gikk til Skallevoll- og Ringshaugstranda i Tønsberg og maken til instant lykkeboost skal man lete lenge etter. Jeg mener, hvem klarer å være sur og muggen når alt man passerer er et eget kunstverk laget av de medt kreative isguder? Heretter skal jeg virkelig forsøke å karre meg ut i sola for litt sårt etterlengtet D-vitamin og enda mer sårt etterlengtet natur-estetikk på daglig basis. For å gjøre litt om på et kjent uttrykk… «Det finnes virkelig dårlig vær, men heldigvis også et fantastisk utvalg av varme og vanntette klær…».

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg