Løpekurs dag 3 – Intervalltrening og avslutning

Forrige onsdag var det siste dag på løpekurset med Sportsjentene og temaet var denne gangen intervalltrening. Etter først å ha trippet rundt i ca 20 minutter for å varme opp, fant vi en gresslette hvor det ble kjørt 10 x 20 sek intervaller. Man skulle tro at 20 sekunder er såpass kort at man ikke rekker å få syre i bena, men når man forsøker å henge på den sprekeste i gruppa, skal jeg love at det er mulig. Etter tredje draget, fant jeg ut at jeg måtte roe litt ned hvis jeg skulle komme meg gjennom alle sammen. En annen interessat observasjon var at når fart ble introdusert, samt at underlaget var litt høyt gress, forsvant alle planer om forfotsløping rett åt skogen. Her ble det langing ut og landing på hæl, men her velger jeg å gi Hoka-skoene litt av skylden. De er ikke akkurat bygget for forfot, og høye gresstuster gjør det enda vanskeligere å lande på forfot uten at klumse-genet slår til og jeg snubler. Vel, jeg kom meg gjennom 10×20 sek med æren i behold, så velger å si meg fornøyd med dette.

Etter noen minutters hvile for å prate oss gjennom økten og få plukket av oss noen unoter, tok instruktøren oss til en relativt krapp, men heldigvis ikke så lang, bakke i nærheten. Her tok vi 5 bakkeintervaller (rumpa inn, høy frekvens, korte skritt, og aktiv armføring) før vi småtrippet tilbake til start.

Så, da var altså løpekurset slutt og hva har jeg så lært?

Skrittlengde: 

Vi har terpet på korte skritt for å lande mer naturlig på forfot og det begynner nå å sitte litt. Det føles iallfall ikke fullt så unaturlig som ved første forsøk. En sjekk mot Garmin forteller meg også at jeg har redusert gjennomsnittlig skrittlengde med ca 15 cm.

 

Frekvens:

Tar man kortere skritt, må man kjøre med høyere frekvens for å holde farten oppe. Ideelt er visstnok mellom 170-190 skritt/minutt. Før løpekurset lå jeg på gjennomsnittlig ca 160 skritt/minutt og nå ligger jeg på ca 175, så klar forbedring med andreord.

 

Fart:

Så var det farten da…. Jeg synes løpesteget har blitt lettere, men farten henger liksom ikke helt med. Tvertimot, synes jeg farten er ufortjent lav. I starten var jeg iferd med å miste motet helt, da jeg trippet så sakte at det var ganske så kleint å møte på andre og jeg følte jeg måtte konse for å holde følge med en gruppe ender som trasket rolig langs vannet. Årsaken håper jeg er at jeg nå aktiviserer muskler (feks i leggene) jeg aldri har aktivisert før og at det derfor tar tid å trene seg opp, slik at det vil bli bedre etter hvert (krysse alle fingre). Jeg ser også at det går sakte men sikkert fremover, men i forhold til Berlin maraton i begynnelsen av oktober, begynner jeg å få litt dårlig tid.

 

Bakketrening

Der jeg tidligere begynte å gå bare jeg så en bakke langt borte i det fjerne, har jeg nå begynt å legge en bakke eller to i treningsøkten. Ved å holde høy frekvens, men lavere fart opp bakkene, virker de ikke nå fullt så skremmende lenger, så jeg håper virkelig at det vil gi et positivt utslag på generell fart etterhvert også.

 

Smilegaranti og løpeglede:

Kurset lovet smilegaranti og løpeglede og det løftet må jeg virkelig si at kurset innfridde. Kjempemotiverende instruktør og en superfin gruppe med damer, med veldig forskjellig utgangspunkt mht til løping, men som virkelig hadde det gøy sammen og som støttet hverandre underveis.

 

Så for å oppsummere: Supert kurs som anbefales for alle, uansett om du er nybegynner eller øvet… vi har alle noe vi kan bli bedre på 🙂

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg