Opp som en bjørn, ned som en potetgullgumlende skinnfell (#balanse)

Som nevnt i gårsdagens innlegg hadde jeg endelig et lite gjennombrudd med hensyn til Cecilie vs motbakker. 5 km runden med ikke mindre enn 11 motbakker, som for en måned siden ga meg blodsmak før jeg var halvveis, klarte jeg endelig å forsere uten at pulsen gikk fullstendig berserk og det gikk til og med greit å slenge på en 550 m-sløyfe til slutt…

Etter en slik opplevelse er selvfølgelig motivasjonen skyhøy og det er lett å gå på den smellen det er å tro at nå blir daglig trening en lek. Jeg rakk ikke lenger enn til neste dag, faktisk, før jeg snublet rett i fella.

Det meste var faktisk planlagt og tilrettelagt i dag morges. Jeg hadde pakket ferdig treningstøy, slik at jeg kunne skifte på jobben og således ikke måtte hjemom først og dermed risikere slenging på sofa fremfor trening. Men, så klarte jeg faktisk å gjøre ikke én, men TO kardinalblemmer; treningsklokka mi hadde 3% batteritid og jeg hadde glemt de splitter nye airpods’a mine hjemme. Klarte heller ikke å rive meg løs fra jobb før det begynte å skumre og bare tanken på trening i halvmørket uten verken klokke til å logge økten eller musikk på veien psyka meg helt ut.

Resultatet ble en hjemtur hvor jeg overtalte meg selv om at det var sunt med en hviledag (ikke en spesielt vanskelig overtalelse), så isteden for trening i dag, ble det sofa og potetgull. Man må jo ha litt balanse i livet, ikke sant?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg