Over teoretisk makspuls på humpete 5K (#helmørkt)

Mitt forhold til motbakker er omtrent som Kaptein Ahabs forhold til «The Great White Whale» (for de som husker Moby Dick – de har voldt meg mang en smerte i møkkslitne muskler og jeg ønsker intet annet enn å få tatt rotta på dem.

Det er en grunn til at jeg tidligere har skydd motbakker som pesten og den er at i det øyeblikket jeg skuer en antydning til en motbakke i det fjerne, så skyter pulsen i været så det holder.

Et godt eksempel på dette har vi i dag, da jeg på en ekstremt rolig 5K (riktignok med 11 tildels lange og bratte motbakker), hvor jeg i tillegg gikk i slutten av motbakkene for å få ned pulsen, klarte å komme opp i en puls på 176(!). Altså, vi snakker om en puls som ligger over min teoretiske makspuls! Er det rart jeg sliter eller at jeg foretrekker flate strekninger?

Men, nå har jeg bestemt meg for at jeg skal knekke koden, koste hva det koste vil. Den «hvalen» skal blø! PS! For all del (til de som ikke forstår metaforen), IKKE tolk siste setning som at jeg ønsker død og fordervelse over et uskyldig pattedyr…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg