Roma – ny dag, nye opplevelser

Jeg kan nok anses å være over middels stresset, med vanligvis manglende evne til å slappe av. Det gjelder imidlertid bare når jeg er hjemme i moderlandet. I det øyeblikket jeg krysser grensen til et annet land, og da fortrinnsvis et av det mer varmere slaget, så merker jeg at skuldre senkes og at en ellers så overarbeidet hjerne endelig inntar hvilepuls.

I går startet poden og jeg dagen her i Roma med en enkel frokost oppe på takterrassen på hotellet før vi tok turen ut i de smale, brostensbelagte gatene for en ny dag. Vi kom dog ikke lenger enn ca 300 meter ned i gata før vi bestemte oss for å sette oss ned på en fortauscafé med utsikt mot Pantheon for en brus og litt ananas. Stedene i umiddelbar nærhet er selvfølgelig ganske så overpriset i forhold til de inne i bakgatene hvor vi vanligvis spiser, men av og til er det verdt det bare for å kunne kikke på folkemengden.

Jeg skal ikke si et eneste vondt ord om varmen nå som endelig både jakke og genser har fått fri en stund, men én ting er jeg veldig glad for at vi valgte å skippe; guidede turer. Det er lite som virket mindre fristende enn med matchende skjerf å halse etter en guide i nærmere 40 pluss grader og der vi satt og nøt livet under vifter med kald vanndamp, kunne vi se noen halvdesperate blikk i turgruppene som passerte oss.

Etter en stund med turistspotting beveget vi oss i bedagelig tempo til neste stopp på turen vår; Piazza Navona, hvor vi nok en gang tok en pit stop før vi beveget oss videre.

Så var turen kommet Castel Sant’ Angelo, hvor vi trasket hundrevis av trappetrinn for å kunne nyte en fantastisk utsikt over Roma, samt Peterskirken og Vatikanstaten. På veien opp fant vi også en liten restaurant som straks vekket behovet for enda mer drikke.

Etter å ha klatret ned alle trappene igjen satte vi kursen mot Peterskirken. Vi hadde ikke bestilt forbi-køen-billetter på forhånd, men selv om det var i høysesong og midt på dagen, tok det kun ca 20 minutter å komme oss forbi sikkerhetskontrollen og inn i kirken. Den var nøyaktig så fantastisk som jeg husket den og jeg kunne sikkert ha trasket rundt der en hel dag, men med tanke på en tross alt ganske så tålmodig pode, så nøyde vi oss med ca 30 min.

Planen videre var egentlig å gå de 10-15 minuttene videre til Vatikanmuseene og det Sixtinske kapell, men da vi på det tidspuktet hadde over 10 km på klokka ble det taxi tilbake til hotellet etter nok en strålende lunsjopplevelse.

De neste timene lå vi som slakt inne på rommet før vi på kvelden såvidt klarte å rulle oss ut av senga for middag i naborestauranten. Trenger jeg å nevne at det var nok en høydare for smaksløkene?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg