Skravlings effekt på trening


I dag morges våknet jeg som vanlig ved hanegal (who am I kidding, jeg var tidlig nok ute til å metaforisk sparke i gang nevnte hane) og med tanke på at jeg kun hadde to treningsøkter (og sa legger jeg godviljen til mår jeg kaller det økter…) bak meg denne uken, hadde jeg ikke noe valg; jeg måtte gi meg selv et realt spark i baken og karre meg ut.

Jeg klarte å komme meg ut i 6:30-tiden, men det ble med 5 km gogging, noe jeg i grunnen var fornøyd med da jeg tross alt hadde overvunnet den sterke trangen til å bli liggende på sofaen og spise ostepop (nevnte jeg at jeg er litt formutfordret for tiden?)

Planen for resten av dagen var i grunnen bare å frakte pode og kompis på stranden og deretter flate ut på terrassen med en god bok og et glass vin. Stranden fikk jeg til, men ettermiddagens bok/vin-session ble byttet ut med en date med min BFF.

Med mye som skjer for tiden er det sjelden vi får til å treffes og nå var det over en måned siden sist. Vi endte opp med en skravle/trappegang-kombo i Bugården og etter 1,5 times skravling fant vi ut at vi hadde rundet 2500 trinn og først da merket vi det i lår og legger. Skravlig kan derfor virkelig anbefales hvis man sliter litt med den berømte dørstokkmila og trenger en distraksjon…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg