Teknologiens effekt på treningsmotivasjonen til en kald stakkar

Med 9 grader ute (av det negative slaget) var ikke motivasjonen akkurat skyhøy for en utendørstrening på isete underlag. Hvis det ikke hadde vært for at jeg skulle løpe intervaller, noe som på tredemølle er et mareritt, hadde jeg parkert piggskoene til fordel for en sykkel/roøkt på treningssenteret. Men, med tanke på at jeg skylder hurtighet, klarte jeg å kvinne meg opp til å pakke på meg 3 lag med tøy, 2 buffer, lue og votter og sette kursen mot Bugårdsparken. Planen var å kjøre 10 x 400 m, noe som i grunnen gikk ganske greit (for all del, ikke fort, men i det minste en god del raskere enn når jeg lunter avgårde). Jeg følte jo at jeg dro på i dragene, men jeg merket meg at jeg vel egentlig aldri passerte noen med løpelignende bevegelser på veien (og knapt nok de som power-walk’a, men i det minste så gruset jeg de som gikk tur med bikkja). Ingenting er som følelsen at man gir det man har og så kommer noen feiende forbi i en fart som får deg selv til å fremstå som i sakte film. Men, men… kan jo ikke briljere i alt heller…

Nuvel, etter 7ende draget skjedde det noe uventet (av typen show-stopper). Iphonen min konka ut på grunn av kulda!!! Hadde aldri trodd at den skulle kaste inn håndkleet før meg, men det er klart, med musikkilden ute av spill, gikk treningsmotivasjonen min rett på snørra og vips så var treningsøkta litt prematurt over (skikkelig disiplinert med andre ord). Men, isteden for å pese meg selv for at jeg var 3 drag short, velger jeg å gi meg selv et aldri så lite klapp på skulderen for å i det hele tatt å karre meg ut i det bikkjekalde isødet med en temperatur 20 grader utenfor min komfortsone.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg