Tokyo – Sumobryting (#NåSnakkerVi)

På vår siste dag i Tokyo fant vi ut at vi jo måtte avrunde den fantastiske reisen med en demo av Japans definitive nasjonalsport – jepp, vi snakker sumobryting. For oss kan muligens en kamp mellom to trinne menn med minimal bekledning virke noe eksotisk, men i Japan er dette selveste nasjonalsporten og utøverne selv nyter nærmest en helsestatus.

Opprinnelig hadde vi håpet på å kunne se en ekte sumoturnering, men der spilte ikke turneringskalenderen helt på lag med våre reiseplaner. Alternativet ble et organisert besøk til et par pensjonerte sumobrytere for en innføring i sporten, samt en demonstrasjon. En ren turistgreie altså, men absolutt bedre enn ingenting.

Som ved forrige utflukt, booket vi denne turen gjennom Getyourguide.no, som formidlet via en lokal operatør. Prisen var på ca 1000 per hode og inkluderte info, demo, mulighet for å selv ta en kamp mot en sunpbryter (kan allerede nå avsløre at jeg sto over..) samt en ekte sumo-lunsj.

Oppmøtet var i Ryoguku-området, kjent for sine mange sumo-staller. Vi fomlet litt med å finne frem til riktig sted, da inngangspartiet var lite annet enn et smalt hull i veggen, men vi hadde satt av rikelig med tid, så vi hadde enda noen minutter å gå på da vi endelig fant frem.

Vi ble tatt i mot av en koslig middelaldrende japansk dame som snakket veldig godt engelsk. Hun viste oss inn til bordet vårt i et sparsommelig møblert rom med en kvadratisk sumomatte i den ene enden. Rundtom i rommet hang flere bilder og memorabilia fra to fordums sumokarrierer.

Så var showet i gang. Vi fikk stifte bekjentskap med de to pensjonerte sumobrytere (hvis navn skle rett ut sånn ca 1 sekund etter at jeg hørte dem) som geleidet oss gjennom prosessen med oppvarming, regler og grunnteknikker på en informativ og artig måte. Alt på japansk selvfølgelig, men tidligere nevnte japanske dame oversatte underveis.

Så var det på tide med en aldri så liten oppvisningskamp; best av 3. Han høyeste vant  2-1 (som sagt, er sjanseløs når det kommer til navnene).

Før lunsjen ble servert lærte vi at sumobrytere lager sin egen mat i sumostallen og at ca 50% ender opp i restaurantbransjen etter endt karriere grunnet deres opparbeidede matlagings-skills. Sumobryter spiser kun to ganger daglig, men til gjengjeld er posjonene gigantiske. Fyren under kunne røpe at han tidligere klarte å skyfle unna 300 sushibiter i ett måltid, men at han i disse dager (har gått ned fra 169 kg til 145) gjerne nøyde seg med 100. Fun fact: sumobrytere han visste om med høyest vekt veide godt over 300 kg.

Lunsjen var som all annen mat i Japan superdigg. Vi fikk en «Chanko Nabe», en real sumo-lunsj bestående av en hot pot med all verdens grønnsaker, kjøtt med ris og kyllingbuljong.

Kan forøvrig også avsløre at bildet i toppen ble for mye for Instagram, som sensurerte det pga «voldelig innhold». Først etter å ha påpekt at bildet er en oppstilling og at den trinne mannen så vidt er borti kinnet mitt, fikk det lov til å passere…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg