Trening i krise – glemte øretelefoner (#AAARGH)

Jeg har i tidligere innlegg snakket om hvor krise lavt batteri, kuldesjokk og kaputt klokke er for motivasjonen til en treningsøkt og i dag klarte jeg til og med å utvide sortimentet med hendelser ved å glemme øretelefonene. SUPERTABBE!!! Motivasjonen gikk rett i kjelleren og jeg var helt klar for å bare skippe hele greia og dra hjem til sofaen igjen isteden. Jeg kom så langt som til å sette meg bak rattet og starte opp bilen før min indre lille treningsdjevel hylte “SKJERPINGS!!!!” såpass høyt at jeg fikk karret meg ut av bilen igjen i rekordfart.

Jeg bestemte meg for iallfall å velge minste motstands vei og velge minste mulig joggeintervall i woggingen; dvs det ble mye gange underveis, men i det minste holdt jeg ut i 7km. En ting må jeg si; det å høre sin egen litt heseblesende pust er jo intet mindre enn ren tortur på veien. Jeg forsøkte å småsynge litt for meg selv for å overdøve, men det virket igrunnen som enda verre tortur.

Så for å oppsummere: 7 km wogging, done!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg