Virtuelle eventer, virkelige medaljer

Covid-19 satte en effektiv stopper for alt som lukter av sportslige arrangementer og med den også min planlagte deltagelse i Medoc Marathon, et maraton hvor løypa går gjennom flerr vingårder og hvor det serveres vin, østers ost og andre delikatesser på drikkestasjonene. Det er også vanlig å kle seg ut og årets tema skulle ha vært «Cinema».

Selv om jeg hadde gledet meg til å gogge meg sjarmerende tilsjasket av vin gjennom vinrankene  ikledd et svett og jæ&#£^ Grease-outfit, nytter det ikke å gråte over spilt melk (eller vin og østers som i dette tilfellet). Alternativer må derfor stakes ut for å dekke stadig voksende abstinenser etter medaljer og redningen kom i form av Runner’s World og deres virtuelle arrangementer.

Langfredag deltok jeg dermed på Langfredagshalvmaraton i ensom majestet i Bugårdsparken i Sandefjord kl 7 på morgenen og for et par uker siden fullførte jeg en 10km trail run på skogsstier i nærområdet.  Ikke helt det samme uten tilskuere eller med-deltagere selvfølgelig, men let’s face it, jeg er jo ganske vant til å vake relativt alene i baktroppen uansett, så veldig forskjell var det vel strengt tatt ikke. Det kan jo videre sies å være en ekstremt eco-friendly måte å aktivisere seg på og deg aller beste: medaljene er ekte!

Jeg er nå godt i gang med ytterligere to Runner’s World challenges; fullføre 150km og 2469 høydemeter i løpet av mai og i morgen er det «Himmelspretten», en konkurranse om å karre til seg flest mulig høydemeter i løpet av Kr Himmelfartsdag. Wish me luck…

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg